Norsk hærsjef bekymret for atomtrusselen fra Russland

Hærsjef Lars Lervik mener utviklingen er urovekkende.

Under et foredrag i Oslo Militære Samfund mandag kveld uttrykte hærsjef Lars Lervik uro over russiske atomvåpen og hvordan de kan brukes i nordområdene.

Lervik trakk frem at Russlands president Vladimir Putin i juni skrev under på et dokument som legger operative føringer for bruk av atomvåpen.

Hærsjef Lars Lervik i Oslo Militære Samfund.
Hærsjef Lars Lervik i Oslo Militære Samfund. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

– Hvis den russiske staten blir utsatt for et konvensjonelt angrep, vil de kunne svare med hjelp av atomvåpen. Det betyr at atomvåpen er en del av trusselbildet vi må forholde oss til, også her i Norge, sier generalmajor Lars Lervik til TV 2.

Dette har ikke fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten, mener han.

– Urovekkende

I sommer ble NATOs forsvarsministre enige om et nytt konsept for forsvar og avskrekking, etter å ha diskutert Russlands økende kjernefysiske missilkapasitet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg beskrev landets oppførsel som destabiliserende og farlig.

Hærsjefen sier at det er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen er offentliggjort.

Disse situasjonene kan ifølge dokumentet «Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking» utløse bruk av atomvåpen:

«Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.»

– Jeg anser dette som urovekkende. Det føyer seg inn i rekken av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, også i våre nærområder, sier Lars Lervik til TV 2.

Han mener at Norges tilnærming til den negative utviklingen er klok: Avskrekking kombineres med beroligelse.

– Norske skip, fly og soldater som opererer i nord gjør at vi er en god alliert og at vi er NATO i nord. Det bidrar til avskrekking. På den annen side vil norske skip, fly og soldater som opererer i nord være forutsigbar, og også berolige vår nabo i øst, sier Lervik.

Troverdig terskel

En norsk militær evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium, men gi en troverdig nasjonal terskel mot angrep, understreker han.

– På landsiden er vi allerede i gang med å bygge opp og styrke tilstedeværelsen vår i Finnmark. Vi er også posisjonert for å ytterligere kunne styrke i Finnmark og Troms, sier hærsjefen til TV 2.

Heimevernet (HV) spiller ifølge Lervik en spesiell og viktig rolle i Norges samlede forsvarsevne, og tradisjonelt har soldater fra Hæren måttet vente i flere år på å bli overført til HV. Nå varsler HV-sjef Elisabeth Gifstad Michelsen endringer.

– For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste, sa HV-sjefen i Oslo Militære Samfund.

Ifølge generalmajor Lervik har Hæren gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen, og har nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder.

I mandagens foredrag fortalte Lervik at Hærstaben har fått i oppdrag å lage planer for hvordan man kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren, og at det kan føre til nye og fleksible bemanningsløsninger.

Han la samtidig ikke skjul på at det fortsatt er mangler på materiellsiden. Stridsvognene har langt på vei passert sin operative og tekniske levetid, sier han.

– Jeg trenger nye stridsvogner så raskt som mulig, sier generalmajoren.

Regjeringen skal legge kjøp av nye stridsvogner frem for Stortinget i 2021, og to vogner på markedet vurderes som aktuelle for Forsvaret.

Relatert