To måneder etter at Jan-Kåre og Marthe giftet seg, fikk hun dødsdommen – nå hylles han for sin åpenhet

Da kona til Jan-Kåre Heiberg døde, bestemte han seg for å hjelpe andre. Nå har han og Simen Bækken kjørt Norge på tvers i hundespann for å sette søkelyset på mental helse og gynekologisk kreft.

Jan-Kåre Heiberg og Marthe Vildåsen møttes første gang på en bar i Gjøvik.

– Hun var en liten solstråle som det var lett å falle for. Merkelig nok falt ut hun for meg også. Sånn møttes vi, og det ble tolv år med mye moro, forteller han til God morgen Norge.

For det ble med tolv år. I 2015 dro Marthe til legen etter å ha hatt unormalt mye blødninger i underlivet.

– Hun ringte meg en morgen i april og sa: «Nå må du ta det helt med ro, men de sier at jeg har fått livmorhalskreft». Da startet en krig som vi ikke var kjent med noen av oss. Da var det i gang med cellegift og strålinger på Radiumhospitalet.

Se hele intervjuet øverst i saken!

VINTERBRYLLUP: Februar 2016 ga Marthe og Jan-Kåre hverandre sitt ja.
VINTERBRYLLUP: Februar 2016 ga Marthe og Jan-Kåre hverandre sitt ja. Foto: Privat

Giftet seg

Etter et år med behandling, fikk hun beskjed om at kreften var borte. Ettersom paret hadde vært forlovet i mange år allerede, bestemte de seg for å endelig gi hverandre sitt ja.

– Vi giftet oss i februar i 2016. I mars var det ettårskontroll, og da fikk vi beskjed om at kreften var tilbake og at hun hadde fått et tilbakefall med spredning til lymfer og rundt hjertet.

På nytt startet krigen mot døden, og Jan-Kåre og Marthe fikk nå vite at kreften var kronisk og at det var dette hun skulle dø av. De visste ikke når eller hvordan – bare at det kom til å skje.

To dager før jul måtte hans kjære Marthe gi tapt for kreften. Kroppen orket ikke mer.

DYPT SAVNET: Marthe ble begravet i januar i år. Hun er dypt savnet av familie og venner.
DYPT SAVNET: Marthe ble begravet i januar i år. Hun er dypt savnet av familie og venner. Foto: Privat

– 22. desember i 2019 sovnet Marthe inn etter tre svært tøffe måneder. Det var en hard kamp som jeg ikke unner noen å gå gjennom.

Selv om de siste årene var preget av mye sorg, forteller Jan-Kåre at det var de fineste årene sammen som et par. Han beskriver et enormt tap det er vanskelig å sette ord på.

– Det har vært helt jævlig. Det har vært mange oppturer og nedturer. Jeg hadde ingen erfaring med kreft, for det er noe du hører alle andre får, men plutselig står du midt oppi det selv med det kjæreste du har, sier han og fortsetter:

– Jeg var redd for at Marthe skulle dø fra dag én. Jeg kunne ikke noe mer om kreft enn at det betydde døden. Hadde jeg visst at hun skulle leve i fem år til, hadde jeg nok vært litt mer positiv.

Lidenskap for hunder

Marthe og Jan-Kåre sin felles interesse var hunder og hundekjøring. Da Marthe ble syk, samlet de inn penger til gynkreft ved flere anledninger – alltid ved hjelp av et hundespann.

Også Simen Bækken (38) har drevet på med hundekjøring i mange år. For en liten stund siden fikk han en idé om å kjøre Norge på tvers i hundespann. Han og Jan-Kåre var på dette tidspunktet bare bekjente, men Simen ønsket å ha med Jan-Kåre på turen. Årsaken var at de begge har bagasje i ryggsekken.

ELSKET HUNDER: I likhet med mannen sin, elsket Marthe hunder. Sammen hadde de nok hunder til et eget hundespann. Foto: Privat

– Vi har fått motgang på hvert vårt plan og nivå. Jeg har slitt med mitt, som det å være seg selv og passe inn. Jeg har brukt for mye tid på å tenke på hvordan jeg kan gjøre det, og prøve å tilpasse meg de rammene jeg trodde var forventa. Så jeg gikk på en smell i fjor. Jeg har hatt tidligere smeller også, men i fjor var jeg ordentlig nede i kjelleren.

Et samlivsbrudd og mange år med destruktive tanker, var det som trigget den dårlige perioden.

– Jeg fant ut at jeg ikke kunne være der lenger, så jeg har prøvd å være mer åpen og se at jeg ikke er helt alene om disse tankene. Vi menn har følelser, og på bakgrunn av det kontaktet jeg Jan-Kåre.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)
  • Helsenorge.no
  • Sidetmedord.no

Samlet inn penger

Så var det gjort. I august dro gutta ut på en 727 kilometer lang tur sammen med 20 hunder. Norge på tvers var målet, og starten gikk fra svenskegrensa øst for Femund og endte på Stadlandet. 2. oktober kom de i mål.

Hensikten med turen var å sette søkelyset på mental helse og gynekologisk kreft. Hittil har de samlet inn rundt 500.000 kroner til de to formålene, og over 13.000 mennesker har fulgt deres ferd via sosiale medier.

– Folk har samlet inn penger, små unger har startet vippsinnsamlinger, mens andre har solgt kilometer. Det har vært et helt sinnssykt engasjement og vi har fått mye tilbakemeldinger, forteller Jan-Kåre.

Hverandres støttespiller

Turen, som varte i seks uker, hadde mange oppturer og nedturer. Likevel er de begge glad for at de gjennomførte.

– Det er ingen tvil om at det har gjort oss godt. Det at vi tok med oss de budskapene vi gjorde, har gjort meg veldig godt, for jeg ser at jeg ikke er alene om den hverdagslige mentale helsen. I tillegg har jeg og Jan-Kåre kommet veldig nær hverandre på denne turen. Samtalene er én ting, men hendelsene og situasjonene vi har havnet i har bragt oss enda nærmere, for vi har vært på bunnen begge to og brukt hverandres styrker, sier Simen.

PELSTERAPI: Hundene har betydd mye for kompisene Jan-Kåre og Simen. De kaller sine firebeinte bestevenner for «pelsterapi».
PELSTERAPI: Hundene har betydd mye for kompisene Jan-Kåre og Simen. De kaller sine firebeinte bestevenner for «pelsterapi». Foto: Silje Eskeland Bjørkli

– Jeg har hatt veldig godt av dette, for jeg har kjent på mye gjennom denne turen. Jeg er veldig glad for at det var nettopp med Simen, for han har vært flink til å holde meg oppe og dra meg med på turen. Hadde det vært to stykker av meg, hadde vi avbrutt turen fire uker før den var ferdig, så det har vært veldig bra, sier Jan-Kåre og legger til:

– Jeg trodde jeg dro på denne turen kun for å fronte gynkreft, men jeg fant ut at min mentale helse også trengte denne turen. Også har jeg fått en kompis for livet – dét er helt sikkert.

Og 39-åringen er ikke i tvil om hva Marthe hadde syntes om dette påfunnet.

– Hun var vant med at jeg fant på mye rart, men dette er noe av det rarere. Men hun hadde vært veldig stolt – det vet jeg.

Relatert