Psykologistudent Marie Graven (21) og medisinstudent Elise Kiil Larsen (23) har begge hatt koronavirus. Nå sliter de med ettervirkninger av sykdommen.
Psykologistudent Marie Graven (21) og medisinstudent Elise Kiil Larsen (23) har begge hatt koronavirus. Nå sliter de med ettervirkninger av sykdommen. Foto: Arber Maliqi/TV 2 og Daniel Berg Fosseng/TV 2.

Marie (21) og Elise (23) fikk korona: – Tiden etterpå har vært ti ganger så hard

Den siste tiden har smitten i Norge nådd helt nye nivåer. Forskjellen nå er at det er de unge som smittes mest – og de smittes raskere enn noen gang før.

Den unge psykologistudenten Marie Graven (21) kan endelig gå utendørs etter noen tøffe dager i isolasjon med koronasmitte. I dag er 21-åringen friskmeldt, men sliter fortsatt med store ettervirkninger av sykdommen.

– Jeg føler egentlig jeg er for frisk til å være syk, men for syk til å være frisk, forteller Graven til TV 2.

Graven ble smittet i august av en nærkontakt. På det verste under selve sykdommen, opplevde studenten både hodepine og tap av smak- og luktesans.

– Det å ha selve sykdommen gikk egentlig fint, men det er de ettervirkningene som har vært kjempeskumle, forteller hun.

Én uke etter 21-åringen ble friskmeldt, begynte hun å kjenne på store ettervirkninger av korona. Pusten ble et stort problem for den spreke studenten. Og selv bare en hundre meters tur ble for krevende.

– Det har vært en selvtillitsknekk. Når man ikke får puste, og må tenke over at man skal trekke pusten, så er det skikkelig ekkelt.

Fikk krampetrekninger

TV 2 har snakket med flere unge i Norge som sliter med ettervirkninger etter koronaviruset. Noen opplever at de ikke orker å komme seg ut av sengen, mens andre sliter med både hukommelse og pust.

Den 23 år gamle medisinstudenten Elise Kiil Larsen fra Tromsø fikk påvist koronasmitte i mars. Hun ble sykere enn noen gang før.

– På det aller verste lå jeg i krampetrekninger på gulvet og fikk nesten ikke puste. Det var så vondt. Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv. Det gikk så langt at jeg trodde jeg kunne dø, sa Larsen til TV 2 i april.

Nå, over et halvt år senere, sliter 23-åringen enda med ettervirkningene av viruset.

– Etter korona fikk jeg mye brystsmerter. Nesten på daglig basis. I tillegg fikk jeg tidvis uregelmessig puls og forhøyet temperatur, forteller Larsen.

Smerten er tidvis så ille at hun har måtte avlyse både avtaler og jobb.

– Det er veldig kjipt. Det var ille nok da man hadde det, men så må man slite med så mye greier i etterkant også.

– Hvordan er det å se tilbake på den tiden da du var så syk?

– Jeg er mye mer skremt nå.

– Hvorfor det?

– Fordi vi har mye, mye mer smitte nå, enn det som var da vi nådde toppen i mars. Jeg håper bare at det blir tatt seriøst – før det går så mye lengre enn det allerede har gjort.

Dette er langtidseffekten av korona

Koronasmitten i Norge er på sitt høyeste siden mars - og myndighetene innfører igjen strenge restriksjoner, men i dag er det én ting som er annerledes. I mars var det eldre fra 80 år og oppover som var overrepresentert i starten av pandemien.

I dag er det unge som blir mest smittet.

SMITTES: Tallenes tale. I dag er det de unge som smittes. Grafikk: Magnus Torsvoll Midthun/TV 2
SMITTES: Tallenes tale. I dag er det de unge som smittes. Grafikk: Magnus Torsvoll Midthun/TV 2

Forsker på universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland sykehus, Nina Langeland, forteller at unge kan rammes av ettervirkninger like mye som de eldre.

Langeland har vært med på å forske på langtidseffekten av koronaviruset. Hun kan ikke si noe om hvor ofte ettervirkningene rammer andre, men sier at økt trøttbarhet er en av de mest kjente langtidseffektene av korona.

– Man blir utslitt av ting man ikke har merket tidligere. Også er det konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, leting etter ord og dårlig søvnkvalitet. Hvor hyppig dette er, kan vi fortelle om en måned eller to, sier hun.

Den store økningen av smitte blant unge overrasker ikke Folkehelseinstituttet.

– De har større sosiale nettverk, og for de er det ekstra vanskelig å begrense sosial kontakt. Det gjør også smittesporingen mye vanskeligere, siden de har veldig mange nærkontakter, sier avdelingsdirektør Line Vold ved Folkehelseinstituttet til TV 2.

Hun skryter likevel av de unge, som nå ser ut til å ta smitterisikoen mer alvorlig enn tidligere.

– Vi ser at antallet nærkontakter blant unge har gått ned. Det er nok en større bevissthet enn tidligere. Vi håper at dette forsetter å gå ned, for det er viktig at vi alle er med å snu denne dramatiske økningen, sier Vold.

- Ta det alvorlig!

Måneder etter at de unge studentene ble friskmeldt av koronaviruset, sliter de fortsatt med helsen. Begge studentene prøver å få hverdagen til å gå rundt.

Nå oppfordrer Graven andre unge til å ta viruset på alvor.

– Jeg var nok den som tok litt lett på sykdommen. Jeg har prøvd å følge regler, men tenkte at hvis jeg blir syk, så blir jeg syk. Tiden etter har vært ti ganger så hardt som selve sykdommen. Det var ikke gøy i det hele tatt, forteller Graven.

– Ta det alvorlig. Ikke tenk at dette ikke er noe som kan ramme deg. Selv om man ikke blir kjempesyk, kan det ha konsekvenser i ettertid.

Relatert