STUDENT: Gard Orvik Nilssen studerer til bachelor i programmering og systemarkitektur.
STUDENT: Gard Orvik Nilssen studerer til bachelor i programmering og systemarkitektur. Foto: Ole Hoff

Gard (25) tok drastisk handlegrep for å få kontroll på økonomien

En undersøkelse viser at halvparten av studenter bekymrer seg for om pengene strekker til. Da koronakrisen traff, begynte Gard med noe de fleste trolig vil synes det er vanskelig å kopiere.

Alle har på en eller annen måte blitt påvirket av koronaviruset, og blant de rammede er mange studenter. En fersk undersøkelse YouGov har gjennomført på vegne av Danske Bank viser at hver tredje student har blitt mer avhengig av hjelp hjemmefra som følge av koronakrisen.

Samtidig viste en undersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med studiestarten at så mange som én av to studenter bekymrer seg for om pengene strekker til.

Gard Orvik Nilssen (25) er en av dem som opplever at studentøkonomien ikke alltid er den enkleste å få til å gå rundt.

– Du merker at stipendet ikke er tilrettelagt for at man skal være fulltidsstudent. Du må gjøre en del endringer på livsstilen for at pengene skal holde så langt som du har lyst til, sier Nilssen.

Mål om egen leilighet

25-åringen ble ferdig med en bachelor i helseøkonomi i år, og holder nå på med en bachelor i programmering og systemarkitektur ved Universitetet i Oslo.

– Omtrent alt jeg eier og har er kjøpt på Finn. Jeg bor på Nordnorsk studenthjem, hvor jeg betaler 6250 kroner i måneden for en leilighet, sier Nilssen.

Den månedlige stipendet er på rundt 9000 kroner, i tillegg til at han pleier å få inn 2-3000 kroner for diverse småjobber.

– I somre og ferier jobber jeg på Finnmarkssykehuset. Pengene jeg tjener der setter jeg rett inn i fond. Målet på lengre sikt er å kjøpe egen leilighet, sier Nilssen.

Og for å ha kontroll over økonomien og ha mulighet til å spare litt hver måned, tok han nylig et drastisk grep i sin handlehverdag.

– Da unngår du fristelsene

Det er mange som sliter med at de er for ofte i matbutikken, og enkelte prøver derfor å innføre ukeshandling. Nilssen har dratt dette enda lenger, og særlig etter at koronakrisen slo inn.

– Jeg handler som regel én gang i måneden, kanskje to, sier Nilssen.

Hyppige turer i butikken fører ofte til impulskjøp, som kan bli dyrt i lengden. Med en trang studentøkonomi, tvinger 25-åringen seg selv til å planlegge lenger frem i tid.

– Jeg kjøper ingredienser som varer en stund, og lager en del mat selv. Så lager jeg gjerne store porsjoner som jeg fryser ned. Jeg kjøper også mye fryste grønnsaker.

25-åringen mener flere kan klare det samme som ham dersom de trenger å spare penger.

– Du må ikke i butikken hver uke, hvert fall ikke om du bor alene. Jo sjeldnere du er i butikken, jo bedre er det. Da unngår du fristelsene, sier Nilssen.

Kaster sjelden mat

For å gjøre det enda mindre sannsynlig at han faller for fristelser i butikken, kjøper Nilssen det meste av sine dagligvarer på nett.

– Når du legger til varer i handlekurven på nett, er det også lett å fjerne det igjen hvis du ombestemmer deg. I den fysiske matbutikken er terskelen kanskje litt høyere for å legge tilbake varer.

Noe av det billigste han lager er hummus med tørkede kikerter, hjemmelaget pasta og langtidskokte gryter.

– Jeg er veldig bevisst på hva jeg skal spise, og kaster sjelden mat. Selv om jeg bruker lite penger på mat, tror jeg at jeg spiser bedre enn mange som bruker flere tusen kroner på mat hver måned.

– Planlegg kjøpene

I tillegg til å leve med et stramt matbudsjett, har Nilssen også andre metoder for å holde pengebruken nede. Blant annet kjøper han mye brukt og jobber som frivillig i studentmiljøet.

– Du blir kjent med andre og får være med gratis på mange arrangementer. Da bruker du også tiden på det, istedenfor andre ting som koster mer penger.

Hans tips til de som sliter med økonomien er å ikke sette seg selv i situasjoner hvor man bruker penger unødig.

– Lær deg å lage mat og planlegg kjøpene. Ha oversikt over hvor mye penger du står igjen med hver måned, og ikke bruk penger på ting du ikke har noe glede av.

– Mange kan for lite

Undersøkelsene YouGov har gjennomført for Danske Bank viser tydelig at koronakrisen har hatt innvirkning på mange studenter. Én av fem sier de mistet sommerjobben og én av fem sier de mistet deltidsjobben. Fire av ti svarer at økonomiske bekymringer påvirker skolearbeidet negativt.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank synes det er synd at mange studenter er bekymret for sin økonomi, samtidig som hun sier det er naturlig at mange studenter har et stramt budsjett.

– For mange er det første gang de står på egne økonomiske bein, og man må finne ut hvordan man kan ha en god hverdag samtidig som man har lite penger. De fleste oppdager nok også at man er avhengig av en jobb enten i ferier eller deltid ved siden av studiene for å få budsjettet til å gå opp – med mindre de får hjelp hjemmefra, sier Tvetenstrand.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.
Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank. Foto: Danske Bank / Sturlason

Hun tror årsaken til problemene i mange tilfeller er at man har for lite kunnskap.

– Mange kan for lite om økonomi og bekymrer seg for hvordan de skal få pengene til å strekke til, uten at de egentlig har oversikt over hvordan de ligger an med tanke på inntekter og utgifter.

Legg igjen bankkortet hjemme

Mange studenter jobber i service-, reiselivs- og handelsnæringen, som har hatt det tøft under koronakrisen. Tvetenstrand anbefaler alle som sliter å skaffe god oversikt over inntekter og utgifter.

– Få med både faste og de mer variable utgiftene. Hvor mye går du i pluss eller minus hver måned? Lag deg et kontooppsett - en brukskonto med kort, en regningskonto og en sparekonto. Overfør studielån, stipend og lønn inn på sparekontoen og overfør fast til regningskontoen hver måned, råder Tvetenstrand.

Det kan være lurt å dele opp hvor mye du kan bruke på mat og annet forbruk etter uker, slik at du får enda bedre kontroll og slipper å være tom for penger ved månedsslutt.

– Planlegg matinnkjøp og prøv å handle kun én gang i uka. La gjerne kortet ligge hjemme når du går på skolen, så er du tvunget til å ha med matpakke og vannflaske og unngå fristelser.

– Kjente problemstillinger

Leder i Velferdstinget for studenter i Oslo og Akershus, Idun Kløvstad, mener det er veldig uheldig at én av to studenter bekymrer seg for økonomien.

– Både for enkeltstudenter, men også for samfunnet som helhet. Stress og bekymringer av den typen har en vedvarende negativ påvirkning, og vi frykter at færre vil klare å fullføre studiene sine, sier Kløvstad.

Leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, Idun Kløvstad.
Leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, Idun Kløvstad. Foto: Rebekka Opsal

Hun kjenner igjen funnene i undersøkelsene.

– Dette er kjente problemstillinger for mange studenter, og noe vi jobber for å bedre. Studiestøtten har vært lav over mange år og ikke hatt vekst i tråd med kpi-utvikling, som medfører at mange studenter har levd økonomisk trangt lenge, sier Kløvstad.

Hun sier studentmassen over lengre tid har varslet at størrelsen på studielånet er for lavt til å leve av.

– Når det nå i tillegg er vanskelig å finne deltidsjobber, forverrer det situasjonen.

– Hva kan man gjøre for å bedre studentøkonomien?

– Det beste er selvfølgelig om studiestøtten økes i statsbudsjettet for 2021. I tillegg bør partiene som nå utformer program til stortingsvalget 2021 gå inn for å knytte studiestøtten til statens grunnbeløp ved 1,5G. Noen partier har lagt det til i sine programutkast, og vi ønsker at man også kan oppnå flertall på Stortinget for å styrke studentenes økonomiske situasjon etter valget, sier Kløvstad.

Relatert