Den var bygget av roboter – det hjalp dessverre lite

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Fiat Ritmo, som debuterte i 1978, en rimelig familiebil i kompaktklassen. Dessverre var også kvaliteten i rimeligste laget!

Ritmo, eller rytme, som det italienske ordet betyr, kom som etterfølger til populære Fiat 128, og arvet i all hovedsak drivverket fra denne modellen. Det betydde plassbesparende oppskrift, med tverrstilt motor foran og forhjulsdrift. Med flere forskjellige karosseriløsninger skulle bilen kunne tiltrekke seg ulike kundegrupper. Den kom som tredørs, femdørs og som cabriolet. Da den ble erstattet av Tipo i 1988, var det solgt litt under 1,8 millioner Ritmo.

Også i Norge gikk modellen unna i ganske hyggelige antall, selv om feil-frekvensen absolutt var i det høyeste laget. Det var dessverre ikke helt uten grunn at de mest frustrerte Ritmo-eierne gjerne utvidet modellnavnet med en D foran Ritmo...

Mengder av hardplast

Helt umulig å forstå var nok ikke dette. Bilen kom i utgangspunktet for å være et billigere alternativ til enkelte sterke og veletablerte konkurrenter fra for eksempel Ford, Opel, VW og Renault. Slikt er ikke alltid et godt utgangspunkt, for det betyr gjerne at det er spart litt vel mye på både det ene og det andre.

Noe av det mange reagerte på, var mengden hard plast i interiøret som var ganske overveldende. Innvendig var Fiat Ritmo noe bortimot en orgie i hardplast. Og «hardplast» har aldri hatt veldig god klang hos bilinteresserte, det skal ikke all verdens mye til før materialet høster negative kommentarer hos biltestere.

Den gangen solgte de bra i Norge - nå er de nesten borte

Rykter går fort

Den største nyheten med Ritmo, var heller ikke selve bilen, men måten den ble produsert på. Fiat Ritmo ble nesten i sin helhet bygget av roboter, så og si «uberørt av menneskehånd». Man skulle jo tro at dette ville bety at begrepet mandagsbil ble borte. Dessverre ble det heller nesten motsatt. Bilen var riktignok raskere og billigere å produsere – men prisen kundene fikk betale for dette, var dårlig kvalitet, lav driftssikkerhet og ditto holdbarhet. Slike rykter går fort, og Ritmo-salget utviklet seg i tråd med dette – det gikk fort nedover.

På godt italiensk vis bød også Fiat Ritmo på atskillig kjøreglede. Bilen hadde veldig bra kjøreegenskaper, og spreke og nøysomme motorer. Dette fikk vi mange bekreftelser på da vi hadde med to Fiat Ritmo i et langtestprosjekt i bladet Vi Menn i 1983.

"Sprek og morsom bil å kjøre"

I denne langtesten kjørte vi åtte biler, to forskjellige fra hvert av fire merker. Hver bil ble kjørt 20.000 kilometer over ca. tre måneder, og med datidens bilkvalitet ga en slik test mange nyttige svar.

Fra Fiat kjørte vi Ritmo 85 Super og Ritmo Diesel. Begge var femdørs kombimodeller. 85 Super hadde 85 hk bensinmotor, mens dieselen hadde 55 hk. Begge var utstyrt med 5-trinns manuell girkasse – og begge fikk en del kommentarer underveis.

«Sprek og morsom bil å kjøre», mente testlaget om bensinmodellen, og de fleste ga denne pluss i margen for både kjøreegenskaper, fjæringskomfort og innvendig plass. Totalkarakteren etter 20.553 km var «en bra bruksbil. Kombiløsningen er enkel og grei å bruke, og bensinforbruket er hyggelig - i betraktning av hvor sprek motoren er.»

Nå starter comebacket i Norge

Minus for girskift

Men: Setene var ikke alle veldig begeistret for, og girskiftet ble anført som et solid minus av flere: «Spesielt 5. giret skapte plunder, men også generelt ble giroverføringen kritisert som svampete og upresis.»

Testteamet understreket også bilens behov for vinduspusser på bakruten, selv om bilen faktisk hadde en slik pusser. «Men vi hadde problemer med for liten sikring, slik at pusseren stadig var ute av funksjon. Ofte når vi hadde mest bruk for den.»

Dieselen fikk karakteren sprek, med rask og smidig motor «og et 5.gir som tåler å bli tatt ned til meget lave turtall uten problemer.» Også dieselen fikk gode karakterer for kjøreegenskapene, og for den innvendige plassen, spesielt baksetet. Girskiftet var like stort minus som på bensinmodellen, i tillegg til «tung styring og ikke altfor gode seter.»

...og litt av hvert annet

Problemet med vinduspusseren på bakruten var også det samme på dieselen.

Symptomatisk ellers var det nok at det oppsto feil i det elektriske anlegget mot slutten av prøveperioden, noe som førte til at batteriet sa takk for seg. «Dette ble ordnet meget raskt og bra hos forhandler som garantisak. Dermed hadde man også rehabilitert seg for den heller problematiske operasjonen med skifte av speedometerwire på vårparten,» sto det å lese i Vi Menn nr. 1 i 1983.

Ble Årets Bil - senere gikk alt galt

0-100 på 14,2 sekunder

De to Fiat Ritmo-utgavene hadde identiske ytre mål: Lengden var 4,01 m og bredden 1,65 m. Akselavstanden var 2,44 m og høyden 1,41 Super 85 bensin veide 880 kg tom, mens dieselen var 40 kg tyngre. Akselerasjon 0-100 km/t tok 14,2 sekunder med Ritmo Super 85, og 18,9 sekunder med dieselen. Toppfarten var henholdsvis 160 og 145 km/t.

For bensinmodellen oppga Fiat et snittforbruk på 0,90 l/mil, og for dieselen 0,61 l/mil. Begge deler var ganske nær de resultatene vi oppnådde i langtesten.

Fiat 126: Du skulle lenge etter mindre nybil

Video: Bli med inn i en VW Passat fra 1973