Svært mange kjører i rus – men har ikke drukket alkohol
140.000 ruspåvirkede kjøreturer på norske veier hver dag.
Ruspåvirket kjøring ligger bak en stor andel av dødsulykkene på norske veier. I 2018 var rus årsak til 34 dødsulykker med til sammen 40 omkomne. Dette utgjorde 34 prosent av dødsulykkene dette året, mens gjennomsnittstallet for hele perioden dette er blitt målt (fra 2005 til 2018) var 22 prosent.
Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) i 2015, er risikoen for å bli innblandet i en dødsulykke 68 ganger høyere for en promillekjører enn for en edru bilfører. Tallet er neppe annerledes for andre typer rus, som narkotiske stoffer eller visse typer medisiner. Det er derfor mange grunner til at UP har spesielt fokus på ruspåvirket kjøring.
Gjennom sine veikantundersøkelser, måler UP også utviklingen over tid. Den nyeste veikantundersøkelsen på rus i trafikken ble gjennomført i 2016-2017.
Alle kontrolleres
– I denne undersøkelsen hadde 0,2 prosent av de kontrollerte bilførere en alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille i blodet. På narkotika testet 0,7 prosent over de fastsatte straffegrensene, mens andelen for legemidler var 1,1 prosent.
En stor andel av dem som hadde trafikkfarlige legemidler over straffegrensene hadde brukt dem i foreskrevne doser etter resepten, så andelen som kan bli dømt for ruspåvirket vil derfor være betydelig lavere, sier UP-sjef Steven Hasseldal til Broom.
– Ved en slik veikantundersøkelse kontrolleres alle passerende bilister for rus. Vi har gjennomført flere slike undersøkelser i samarbeid med helsemyndighetene, sier han videre.
Slike undersøkelser blir også gjennomført på atferd og uoppmerksomhet.
En av tre setter seg bak rattet uten å vite om de er edru
Alkoholandelen er stabil
– Ved slike undersøkelser teller vi biler og iakttar og registrerer på gitte steder, men stopper ingen. Undersøkelsen varer til vi har grunnlag som er tilstrekkelig til å mene noe om det vi undersøker, sier Steven Hasseldal videre.
UP-sjefen forteller at forrige gang UP gjennomførte en veikantundersøkelse av ruspåvirket kjøring, var i 2008/2009.
– Når vi sammenligner resultatene fra disse to undersøkelsene, så ser vi at andelen som blir tatt med alkoholpåvirkning er stabil på 0,2 prosent av de kontrollerte. Dette stemmer også med en undersøkelsene på alkoholpåvirkning som vi gjennomførte med kontroll av 21.737 bilførere i fjor. Også her var andelen med mer enn 0,2 promille alkohol i blodet stabil på 0,2 prosent.
Lavere mørketall
– Hvordan er utviklingen på narkotiske stoffer?
– Her ser vi faktisk en viss nedgang fra 0,8 prosent i 2008/2009 til 0,7 prosent i 2016/2017. Det var den samme tendensen på legemidler, ned fra 1,5 prosent i 2008/2009 til 1,1 prosent i den siste undersøkelsen, sier UP-sjefen.
Han legger til at mulighetene for å avdekke ruspåvirkning med narkotiske stoffer nå er langt bedre enn før.
– Ja, vi avdekker faktisk flere enn hva som var mulig tidligere. Dermed blir også mørketallene lavere. Årsaken er at vi nå har mye bedre utstyr for spyttester i bilene, i tillegg til et generelt sterkere fokus på dette rusområdet.
Denne uken er det ekstra stor sjanse for å bli stoppet
Desidert flest menn
– Hva kan være årsaken til denne utviklingen?
– Mange ting spiller inn, i tillegg til bedre metoder for rusmiddelkontroll. Det er også økt kontroll av annen rus enn alkohol, og redusert forskrivning av trafikkfarlige legemidler til motorvognførere kan også ha bidratt.
– Selv om utviklingen sakte, men sikkert ser ut til å gå i riktig retning, så viser fortsatt beregninger at vi har minst 140.000 ruskjøringer daglig her i landet, slutter UP-sjef Steven Hasseldal.
Også i 2019 var det desidert flest menn som ble anmeldt for ruspåvirket kjøring – hele 87 prosent av totalen. Tyngden var fra 18 til 44 år, mens antallet sank sterkt etter 55 år.
En av tre innrømmer - tror de kan ha kjørt med promille
Video: Slik er det å kjøre bil i bakrus