Unik norsk koronatest gjør millionsuksess over hele verden

I løpet av noen hektiske uker i april klarte forskere og fagmiljøer ved NTNU i Trondheim å utvikle en ny type koronatest for bruk ved norske sykehus.

– Oppdraget vårt var å lage det vi kaller for et ekstraksjonskit. Det betyr en metode for å ta ut RNA, eller arveanlegg til korona-virus, forteller Magnar Bjørås, professor og prosjektleder for NTNUs covid-19-test.

Reagenser, som det i mars var stor mangel på, er kjemiske stoffer som brukes for å identifisere viruset og virusets RNA.

RNA-molekylene til viruset ligger godt beskyttet inne i viruset og er tett omkranset av andre molekyler.

Når det er tatt en prøve fra en antatt smittet person, er derfor den første utfordringen å få «pakket ut» virusets RNA, slik at det kan analyseres.

Fem millioner i uka

Den svært effektive og følsomme koronatesten, som ble utviklet ved NTNU i april, var så vellykket at man kunne starte massetesting av prøver ved norske sykehus.

Mer enn fem millioner covid-19-tester er allerede levert til norske helsemyndigheter.

Antallet tester som kan gjennomføres per uke har økt kraftig.

– Nå er vi på rundt 1,2 millioner tester i uken, og dette kan skaleres videre opp. Vi tror at det er innen rekkevidde å komme opp mot fem millioner i uka dersom det er ønskelig og behov for det, sier Tonje S. Steigedal, prosjektleder for kommersialiseringen av teknologi via NTNU Technology Transfer.

Nå er produksjonen i gang for eksport til andre land. Den internasjonale etterspørselen er fortsatt stor og pandemien er ikke under kontroll.

De første landene som har bestilt leveranser fra NTNU er India og Danmark. De har bestilt én million covid-19-testsett.

Hele verden vil ha

– Vi har blitt kontaktet av helsedepartementer og private selskaper fra land i Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Europa, sier Steigedal.

– Vi tror det vil komme flere salg etter de to vi allerede har gjort, sier Steigedal.

Helene Larsen, utviklingssjef ved Danmarks tekniske universitet (DTU), forteller at de nettopp har mottatt sine første forsendelser av testsettene og ser fram til å ta i bruk disse.

Hun håper at man kan analysere så mange som 10.000 pasientprøver per dag.

– Det vi liker med NTNU sitt testsystem er at det kan brukes med våre åpne robotsystemer. Det betyr at ulike robotsystemer kan brukes med reagenser fra forskjellige leverandører, inkludert NTNU, sier Helene Larsen ved DTU.

Oppsiktsvekkende

– En annen stor fordel er at testreagensene er lett tilgjengelige. Det er fortsatt stor konkurranse i markedet om covid-19-tester, så at det er mulig for NTNU å lage så mye av dette er oppsiktsvekkende, sier Larsen.

I slutten av mars, da koronapandemien spredte seg i verden, var det en enorm internasjonal etterspørsel etter reagenser for bruk til covid-19-diagnostikk.

Det gjorde at Norge, i likhet med andre land, hadde problemer med å produsere nok tester for å spore koronasmitte i befolkningen.

Sammen med kollegaer fra St. Olavs hospital startet Magnar Bjørås og teamet hans umiddelbart med å lage en ny type covid-19-test.

Ved NTNU har det siden utbruddet i mars pågått et tverrfaglig forskningsprosjekt mellom Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for naturvitenskap.

Magnar Bjørås og hans team har utviklet en spesifikk kombinasjon av polare løsemidler, buffere, salter og andre kjemikalier for å få en slik separering uten å skade RNA-molekylet.

Optimalisering av denne kjemikalieblandingen, også kalt lysisbuffer, er en del av NTNU-oppfinnelsen og bidrar til at man kan hente ut RNA fra en liten mengde virus.

Godt å kunne bidra

NTNU jobber nå med at testmetodene også kan brukes mot annet virus og sykdomsfremkallende bakterier.

– Vi ser jo for oss at det er noe som kan brukes etter at pandemien er over, sier Magnar Bjørås, prosjektleder for NTNUs covid-19-test.

– Testing og smittesporing er helt vesentlig for å beholde kontroll på smittesituasjonen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i en pressemelding.

–Det at NTNU har utviklet en ny testmetode for å påvise koronasmitte, gjør at flere kan testes og at pasientene får raskere svar. Det er svært positivt hvis denne teknologien nå også kan komme til nytte i smittearbeidet internasjonalt, sier Bent Høie.

For forskerne ved NTNU er den internasjonale oppmerksomheten en stor annerkjennelse.

– Vi er glade for den teknologien som vi har utviklet, og at vi har klart å bygge opp såpass mye produksjon synes vi er bra. At vi også kan hjelpe til utenfor Norge, synes vi er godt, sier Bjørås.