FRUSTRERT: Spesialsykepleier Lena Kvebæk ved Ahus.
FRUSTRERT: Spesialsykepleier Lena Kvebæk ved Ahus. Foto: Privat // Terje Pedersen / NTB

Sykepleier reagerer på busstreiken: – Mye frustrasjon på sykehuset

Busstreiken rammer mange, også helsepersonell. – Det er ikke riktig at vi skal måtte betale flere hundre kroner i taxi for å kunne redde liv og helse.

– Jeg forstår og støtter bussjåførenes streik, men jeg støtter ikke måten det har blitt gjort på. Dette var en dårlig løsning for de som jobber i helsevesenet, sier spesialsykepleier ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Lena Kvebæk.

Søndag morgen gikk 3800 bussjåfører i Oslo og Viken ut i streik etter at det ble brudd i forhandlingene. Fra og med lørdag denne uken trappes busstreiken opp med over 4500 nye bussjåfører, slik at nesten 8500 bussjåfører landet over vil være i streik.

Mange nordmenn jobber for tiden hjemmefra, men dette er ikke mulig for alle. Kvebæk forteller om kaotiske tilstander på hennes avdeling da streiken ble kjent.

– Mange ansatte på sykehuset er frustrerte. Søndag morgen stoppet alt opp, og det synes jeg var drøyt. Det var mye frustrasjon på jobb i går, sier Kvebæk.

Tok taxi for 650 kroner

Sykepleieren sier streiken kom brått på. Selv hadde hun kveldsvakt på søndag, og måtte gå nesten en time til jobb.

– En kollega av meg tok trikk ned til Oslo sentrum, tog til Lillestrøm og taxi derfra. En annen måtte ta taxi fra Oslo, som kostet 650 kroner. Det er ikke riktig at vi skal måtte betale flere hundre kroner i taxi for å kunne redde liv og helse, sier Kvebæk, og fortsetter:

– Her har helsevesenet stått på i mange måneder, og så var de plutselig ikke så viktige lenger når alle busser kan stanses. Helsevesenet rammes hardt av busstreiken, og det kjennes litt urettferdig når dette kommer oppå alt annet.

Kvebæk sier de ansatte gjør det de kan for at avdelingen skal gå rundt, og at det innebærer mye ekstra arbeid å sørge for at alle kommer seg på jobb.

– De som har bil, stiller opp for de andre. Søndag morgen var det en som hadde jobbet nattevakt som satte seg i bilen og kjørte til Oslo for å hente den som skulle overta for henne, forteller Kvebæk.

Sykehuset: Ingen planer om reisealternativer

Natalia Vognild tok grep da morgenvakten ikke kom seg på jobb søndag morgen.
Natalia Vognild tok grep da morgenvakten ikke kom seg på jobb søndag morgen. Foto: Privat

Det var Natalia Vognild som kjørte inn til Oslo for å hente kollegaen sin til jobb. Hun forteller til TV 2 at de ansatte på avdelingen er løsningsorienterte.

– Søndag morgen var det ingen annen løsning enn at jeg kjørte til Oslo og tilbake igjen, for hun jeg hentet har så lav lønn at hun ikke har råd til å ta taxi helt fra Oslo. Jeg støtter bussjåførene, og ønsker dem lykke til i forhandlingene. Men jeg håper det kommer en god løsning for helsepersonell, sier Vognild.

Kvebæk håper lønnsforhandlingene løses raskt slik at bussene går igjen, eller at det settes opp en egen bussordning for de som jobber på de ulike helseforetakene i Oslo og Viken.

Kvebæk har imidlertid liten tro på at en slik ordning innføres.

– Meningen med en streik er jo at man skal vise hvor viktig man er og hvor avhengig andre er av den enkelte yrkesgruppe, så jeg kan dessverre ikke se for meg at disse bussene vil bli satt opp.

Ahus opplyser til TV 2 at sykehuset ikke har noen planer for å sette opp reisealternativer for sine ansatte.

– Streiken varer til vi har fått resultater

Det er fire forbund som har forhandlet med NHO Transport om bussjåførenes tariffavtale: Yrkestrafikkforbundet, Fellesforbundet, Jernbaneforbundet og Fagforbundet.

Forbundssekretær Dag Einar Sivertsen i Fellesforbundet sier de er glade for at helsepersonell støtter deres kamp for bedre lønn og en tryggere jobbsituasjon.

– Sammen har vi holdt landet i gang under koronasituasjonen, og er nok også enige om at arbeidsgivere ikke skal få bruke situasjonen til å gjøre oss til lønnstapere, sier Sivertsen.

Forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag Einar Sivertsen.
Forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag Einar Sivertsen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Han skjønner at situasjonen er krevende for folk som ikke kommer seg på jobb.

– Derfor er det viktig at de som kan holde seg hjemme holder seg hjemme og at andre bruker alternativ transport, sier Sivertsen.

– Hvorfor må alle bussene i et område tas ut i streik?

– Vårt mål er å synliggjøre at man ikke skal ta bussjåførene for gitt. Den eneste måten å markere dette på er å stoppe bussene. Streiken varer til vi har fått resultater. Telefonen vår er på, og arbeidsgiverne som har satt oss i denne situasjonen må gjerne ta kontakt, sier Sivertsen.

Arbeidstakers ansvar å komme på jobb

Spekter er arbeidsgiverforening for helseforetakene. Kommunikasjonssjef Ingvild Dahl Dørnes anbefaler arbeidstakere og arbeidsgivere om å være fleksible og finne gode løsninger i den enkelte virksomhet.

– Hjemmekontor kan selvsagt være et alternativ for noen, men dette må avklares med den enkelte arbeidsgiver, sier Dørnes.

Hun understreker at det i utgangspunktet er arbeidstakere selv som må finne løsninger for hvordan de kommer seg på jobb under en busstreik.

– Det finnes ingen overordnede regler som pålegger arbeidsgivere å dekke ekstrautgifter til reising til jobb under en streik. Det er sånn det er når fagforeninger velger å gå ut i streik, mange blir dessverre rammet, sier Dørnes.

– Vær fleksibel

Leder for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, sier det må være inngått en særskilt avtale for at arbeidstaker skal kunne kreve at arbeidsgiver dekker utgifter til reise til jobb.

– Det er i utgangspunktet arbeidstakers ansvar å komme seg på jobb. Men nå er ikke dette en normal situasjon. Med både koronapandemien og busstreik er dette en spesiell situasjon, sier Johansen.

Han oppfordrer både arbeidstakere og arbeidsgivere til å være løsningsorienterte.

– Hvis en arbeidstaker møte fysisk på jobb i situasjonen vi er i nå, er det rimelig å forvente at arbeidsgiver utviser fleksibilitet og strekker seg for å få til en alternativ løsning. Vi oppfordrer til at begge parter utviser fleksibilitet og kommer fram til enighet om gode ordninger og dekning av utgifter, sier Johansen.

Relatert