TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg.
TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Kommentar

Hvordan havnet vi egentlig her?

Breddefotballsesongen 2020 er historie før den i det hele tatt har begynt. Nå begynner den lange kampen om breddefotballens framtid.

18. september kom avklaringen. Etter utallige runder med koronavettkurs, smitteverntiltak og intense bønner oppover i systemet måtte breddefotballen likevel gi tapt. Regjeringen vil fremdeles ikke åpne for kontakttrening for bredden, og dermed er det ikke lenger realistisk mulig å gjennomføre sesongen 2020.

Det er ikke vanskelig å forstå fotballforbundets avgjørelse. Det har ligget i kortene en stund at det måtte bli slik. For hver dag som har gått uten kontakttrening har drømmen om seriestart blitt stadig fjernere. Dagens vedtak var på mange måter bare en formalitet, en bekreftelse på det uunngåelige.

Men hvordan havnet vi egentlig her?

I en rekke andre europeiske land er breddefotballen for lengst i gang igjen. I Danmark var de i gang med kontakttrening allerede i mai. Det er ingenting som tyder på at kontakttrening i breddeidretten utgjør noen stor smitterisiko.

I etterkant må man kunne spørre seg om ikke NFF og Idrettsforbundet har vært for defensive på breddens vegne.

Breddefotballen burde ha vært en del av gjenåpningen av samfunnet i sommer. Om man først hadde åpnet for kontakttrening da smittetallene var lave, ville man sannsynligvis ikke ha måttet stenge ned igjen nå. Helsemyndighetene har selv sagt at nærkontakt på fotballtreninger utgjør en lav smitterisiko.

Det er smått utrolig at breddefotballen ikke fikk lov til å trene som normalt samtidig som folk dro på handleturer til Sverige, ferie i Spania og solte seg på smekkfulle strender rundt Oslofjorden.

Abid Raja og Co. har sagt at breddefotballen står først i køen når man kan fortsette gjenåpningen av samfunnet. All erfaring så langt tilsier imidlertid det stikk motsatte. Bredden har havnet bakerst i køen både hos myndighetene og Idrettsforbundet.

Men selv om sesongen 2020 er tapt, gjenstår den aller viktigste kampen. Nå handler det om å bevare breddefotballen som en viktig bærebjelke i lokalsamfunn over hele landet.

Mange breddeklubber er bekymret for frafallet i seniorfotballen. Det er ikke noe sjokk at mange faller fra når man går i månedsvis uten å faktisk få spille fotball.

Kampen for å få lov til å begynne med kontakttrening er viktigere enn noen gang, selv uten seriespill.

Konsekvensene av at breddefotballen svekkes kan bli langt større enn vi aner. En fotballklubb handler om så enormt mye mer enn bare de 90 minuttene en kamp varer.

Rundt lunsjbordet på jobb i dag representerte vi Halsen IF, Skodje IL, Lillehammer Kvinnefotballklubb og Grue IL. I hver krik og krok rundt omkring i Norge finner du fotballklubber som er bærebjelker i sine lokalsamfunn. Det er disse lokale fellesskapene som nå trues.

Det er nemlig ikke bare 3.- og 4. divisjonsklubber som rammes nå. Dette handler om små og store fotballklubber i hele landet og de utallige menneskene som har sine aller beste øyeblikk på en litt sliten grusbane i ei lita bygd eller et trangt dalføre.

Dette handler om ildsjelene som i årevis har stått på for klubben i sitt hjerte, de som har arrangert dugnader, solgt doruller og stekt vafler til den store gullmedalje.

Det handler også om store drømmer som kan bli knust, om unge lovende fotballtalenter som blir fratatt en viktig utviklingsarena når de ikke lenger kan spille med seniorlaget.

Det handler om en av de viktigste møteplassene i lokalsamfunnene våre. I breddefotballen møtes mennesker på tvers av alder, sosial bakgrunn og religion. En inkluderende breddeidrett er uvurderlig for integreringsarbeidet rundt omkring i norske kommuner.

Breddefotballen er selvsagt viktig for den fysiske folkehelsa, men den er også en viktig bidragsyter når det gjelder psykisk helse. For mange er breddeidretten et viktig sosialt fellesskap, kanskje det eneste sosiale fellesskapet man er en del av. Det er en arena der man kan oppleve mestringsfølelse, tilhørighet og personlig utvikling.

Et Norge uten en levende breddefotball gir oss fattigere lokalsamfunn på så mange måter. Det er en utfordring både myndighetene og Idrettsforbundet er nødt til å ta på dypeste alvor.

Relatert