HELLAS: Slik ser det ut i Moria-leiren på den greske øya Lesvos etter storbrannen
HELLAS: Slik ser det ut i Moria-leiren på den greske øya Lesvos etter storbrannen Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Reagerer på Moria-debatten: – Vi må løfte blikket

– Vi må slutte å tro at vi løser et globalt problem hvis vi tvinger Erna Solberg til å ta inn mer enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier NUPI-forsker Morten Bøås.

Presset om at regjeringen bør hente inn mer enn 50 migranter fra Moria-leiren øker kraftig etter at flyktningleiren brant ned 9. september.

– Det er fint for de som blir hentet, men det bringer oss ikke nærmere en løsning på dette svære, globale problemet, sier Morten Bøås som forsker på krig og konflikt i Afrika.

Han mener at Norge bør løfte blikket.

Burde aldri skjedd

– Moria-leiren er lett å forholde seg til på grunn av den korte avstanden og fordi mange har et forhold til Hellas, sier Bøås.

NYE MORIA: Den midlertidige leiren for migrantene som bodde i Moria-leiren før brannen.
NYE MORIA: Den midlertidige leiren for migrantene som bodde i Moria-leiren før brannen. Foto: Alkis Konstantinidis / Reuters

Men han mener at leiren aldri burde eksistert:

– Moria skulle aldri fått lov til å utvikle seg. Det er en konsekvens av Europas manglende evne til å handle sammen.

Den beryktede leiren åpnet i 2013 på det som var et militært område med en makskapasitet på 2.700 mennesker.

Under flyktningkrisen i 2015 økte antallet kraftig med folk fra krigsherjede land som Syria og Irak. Da leiren brant ned bodde det 13.000 migranter i leiren.

Må løfte debatten

– Vi må slutte å tro at vi løser et stort globalt problem hvis vi tvinger Erna til å ta inn mer enn 50, sier forskeren.

Han mener debattene om flyktninger blir for symboltunge.

– Nå er det noen få som får mye oppmerksomhet, til tross for at de bare er et sandkorn i det store bildet. Resten i tilsvarende situasjoner blir helt usynlig.

Bøås håper det engasjementet som er nå kan få folk til å løfte blikket til andre deler av verden.

LØFT BLIKKET: Bøås mener Moria-leiren bare er et sandkorn i flyktningstatistikken.
LØFT BLIKKET: Bøås mener Moria-leiren bare er et sandkorn i flyktningstatistikken. Foto: Christopher Olssøn / NUPI

– Da kan vi få en mer reell og fornuftig debatt om hvordan vi skal forholde oss til dette store, globale problemet.

Det har Norge en spesiell god grunn til å gjøre, sier han.

– Vi er et lite land med en åpen økonomi. Vi er interessert i stabilitet og har Statens pensjonsfond utland som investerer i alle verdens hjørner. Så ser vi bort fra det etiske, så har vi en egeninteresse i at verden ikke blir for ustabil. Jo flere folk som er på flukt, desto mer ustabil blir verden.

Verst utenfor leirene

Den siste rapporten fra UNHCR viser at 79,5 millioner mennesker var internt fordrevet eller på flukt i 2019.

De fleste av disse bor ikke i etablerte leirer, men i provisoriske landsbyer eller tett opp til den minst like fattige vertsbefolkningen. Det er ofte disse som har det mest kritisk, sier forskeren.

Han sier det er to faktorer som er viktige når man skal vurdere hvor det er mest kritisk:

TSJAD: Tsjadsjøen er et av de mest kritiske områdene for flyktninger.
TSJAD: Tsjadsjøen er et av de mest kritiske områdene for flyktninger. Foto: Hege Opseth / NTB

– Man må se på levekårssituasjonen til flyktningene der de er. Så må man se det opp mot hvor stor belastningen er på lokalbefolkningen. Dette er ofte steder som folk flest ikke har et forhold til, og neppe klarer å finne på kartet, sier Bøås.

De mest kritiske områdene nå er Tsjadsjøen, leirene for internt fordrevne i Kongo, verdens eldste flyktningleir Nakivale i Uganda, Mali, Niger og Midbeltet i Nigeria, mener Bøås.

Han sier at det er ofte de som har størst behov for hjelp, men at det er mye lettere å hjelpe de i flyktningleirene enn de som er spredt utover i ulike lokalsamfunn.

Verdens største flyktningleir

Verdens største offisielle flyktningleir ligger i Bangladesh.

Tall fra Flyktninghjelpen viser at Kutupalong-Balukhali-leiren huser 600.000 personer, hovedsakelig Rohingya flyktningene.

KUTUPALONG: Denne leiren i Bangladesh er verdens største. Leiren har blitt et tilfluktssted for Rohingya flyktningene. Dette bildet er fra 25. august, 2019.
KUTUPALONG: Denne leiren i Bangladesh er verdens største. Leiren har blitt et tilfluktssted for Rohingya flyktningene. Dette bildet er fra 25. august, 2019. Foto: Rafiqur Rahman

Rohingya er en etnisk folkegruppe fra den vestlige delen av Myanmar. Folkegruppen på rundt en million mennesker er for det meste muslimer og har blitt utsatt for forfølgelse av landets myndigheter.

Venter flere uker på mat

Ifølge Leger uten grenser flyktet over 700.000 fra konflikten i Sør-Sudan til Uganda i 2018.

Flyktningleiren nordvest i landet, Bidi Bidi, er en av verdens største med over 272.000 bosatte.

Leger Uten Grenser sier mangel på mat og vann er store utfordringer i leiren. De skriver på deres nettsider at noen må vente opp til flere uker for å få mat.

Leirene i Kenya

Det afrikanske landet i øst har to store, etablerte flyktningleirer. Kakuma i nordvest og Dadaab i øst.

Dadaab-leiren ble etablert i 1991 og har over 230.000 bosatte, ifølge Flyktninghjelpen.

De fleste kom til Dadaab da borgerkrigen i Somalia brøt ut samme året som leiren ble til. I 2011 kom det også mange da landet var hardt rammet av tørke og sult.

Det har lenge blitt diskutert å legge ned Dadaab-leiren, blant annet på grunn av den kritiske situasjonen til lokalbefolkningen, sier Bøås.

Høyesteretten avgjorde derimot i 2017 at en nedleggelse ville stå i strid med landets grunnlov, ifølge Flyktninghjelpen.

Relatert