ENDELIG TILBAKE: Emilie Haavi får skryt av venninnen Ingrid Moe Wold (innfelt) 15 måneder etter marerittskaden under VM i Frankrike.
ENDELIG TILBAKE: Emilie Haavi får skryt av venninnen Ingrid Moe Wold (innfelt) 15 måneder etter marerittskaden under VM i Frankrike. Foto: Bildbyrån, montasje.

Hylles av lagvenninnen før comebacket: – Ingen kan forestille seg det

VM ble avsluttet på verste vis for Emilie Haavi i fjor sommer. 15 måneder senere er hun tilbake i landslagsvarmen og roses av en av dem som har betydd mest.

13. juni 2019 er i utgangspunktet en flott dag på den franske Rivieraen.

Joda, Norge har dagen før tapt knepent 1-2 i gruppespillkampen i VM mot Frankrike, men vertsnasjonen er en av de største favorittene til å løfte pokalen og et ferskt norsk lag har bitt godt fra seg.

Solen skinner og samtlige av spillerne virker positive og optimistiske for det resterende mesterskapet på fransk jord, men for en av dem skal ettermiddagen utvikle seg til å bli et mareritt.

En treningsøkt blir nemlig gjennomført på treningsarenaen i Cannes, der de som ikke var delaktige i storkampen dagen i forveien får kjørt seg, og for Emilie Haavi ender den på skademessig verste vis.

ØYEBLIKKET: Emilie Haavi har nettopp pådratt seg den karrieretruende skaden på treningsbanen i Cannes, 13. juni 2019.
ØYEBLIKKET: Emilie Haavi har nettopp pådratt seg den karrieretruende skaden på treningsbanen i Cannes, 13. juni 2019. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix

Korsbåndet til kantspilleren ryker, VM-drømmen er over og en ellers så positiv norsk VM-tropp får en mørk sky over seg.

– Den dagen der tror jeg egentlig det var mer tårer fra meg enn fra henne. Det var faktisk en av de verste dagene jeg har vært med på også, sier lagvenninne Ingrid Moe Wold i dag.

For der Moe Wold og resten av laget spiller seg helt til VM-kvartfinale, må Haavi reise hjem igjen til Norge og følge resten av mesterskapet som TV-seer.

Siden har LSK-spilleren måttet se alt av landslagsaktivitet foregå uten henne selv.

DEN FØRSTE STØTTEN: Fysioterapeut Gunnvor Halmøy, lege Jorid Degerstrøm og landslagssjef Martin Sjögren hjelper Haavi av banen i Frankrike i fjor.
DEN FØRSTE STØTTEN: Fysioterapeut Gunnvor Halmøy, lege Jorid Degerstrøm og landslagssjef Martin Sjögren hjelper Haavi av banen i Frankrike i fjor. Foto: Fredrik Varfjell / Bildbyrån.

Nå er 28-åringen imidlertid tilbake, femten måneder etter marerittet, og klar for å spe på sin allerede solide CV. Tirsdag blir det potensielt landskamp nummer 84 når Wales gjester Ullevaal, og Haavi innrømmer at gjensynet med landslagsgjengen har vært både gledelig og spesielt.

– Jeg har kjent at jeg har vært mer spent enn tidligere i forkant. Den første dagen fikk man alle følelsene litt over seg igjen og minnene tilbake, men det føles veldig bra. Mange av disse jentene har jeg nesten ikke sett siden jeg dro fra VM. Det å komme tilbake hit har vært et mål hele veien, så det føles godt å ha klart det, sier Haavi.

NYE TIDER, MEN KJENTE FJES: Elise Thorsnes og Vilde Bøe Risa har endelig igjen fått Haavi tilbake på feltet.
NYE TIDER, MEN KJENTE FJES: Elise Thorsnes og Vilde Bøe Risa har endelig igjen fått Haavi tilbake på feltet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

Venninnen husker VM-dagen som om det var i går

I resten av spillergruppen har man også vært mer enn klare til å ta imot henne på ny, og Moe Wold, som har vært blant hennes nærmeste hele veien, er tydelig på hvor imponert hun er over at venninnen har kjempet seg tilbake.

– Dette er noe jeg har lengte etter i over ett år. Jeg husker den dagen i VM som om det var i går, og er veldig imponert over den jobben hun har gjort. Hun er som før hun ble skadet. Det er enkelt å tenke at man skal klare dette, men en helt annen ting er å virkelig gjøre det. Jeg tror egentlig ingen kan forestille seg hvor mye jobb som ligger bak, sier tidligere LSK-lagvenninne Moe Wold.

SMILET TILBAKE: Haavi poserer i landslagsdrakt på ny, september 2020.
SMILET TILBAKE: Haavi poserer i landslagsdrakt på ny, september 2020. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

Steg for steg har Haavi kjempet seg tilbake, har vært sentral som kaptein for et LSK som henger med i gullstriden og er altså tilbake i landslagsvarmen på det som i praksis har vært første reelle mulighet for nettopp det. Smilende på treningsfeltet i nettopp Lillestrøm bekrefter hun at det har vært en målsetning i det fjerne hele veien.

– Du kan ikke bare tenke på at du skal på landslaget, for det er nesten sånn at du må lære deg å gå på nytt under operasjonen. Jeg har hatt mange små delmål på veien, noe man er avhengig av gjennom en så lang rehab, og så har landslaget og det å komme tilbake vært helt der oppe, forklarer hun.

Les også: – Det stakk skikkelig i magen da jeg leste det. Men hun er klar for å ta «fighten»

STERKT KNYTTET TIL HVERANDRE: Romvenninnene Haavi (venstre) og Moe Wold (høyre) er en duo som har holdt sammen lenge. Her på vei til trening i nederlandske Apeldoorn under fotball-EM i 2017.
STERKT KNYTTET TIL HVERANDRE: Romvenninnene Haavi (venstre) og Moe Wold (høyre) er en duo som har holdt sammen lenge. Her på vei til trening i nederlandske Apeldoorn under fotball-EM i 2017. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix.

«Sterkere sammen» - ikke bare et motto

Som del av et norsk landslag der samholdet har vært den kanskje viktigste faktoren for suksess de siste årene, og der «Sterkere Sammen» er det uttalte mottoet både eksternt og internt, er Haavi også tydelig på betydningen landslagsvenninnene har hatt i hennes kamp for å komme tilbake på nivået hun var på før skaden.

– Det har vært helt avgjørende. Og det begynte der nede i Frankrike. Man kjente på støtte og man kjente virkelig på det samholdet vårt. At man er sterkere sammen, fikk en helt ny betydning for min del da jeg stod midt i det der. Jeg tror ikke man klarer å stå i noe som det der alene, så det har vært veldig viktig, forteller hun.

Moe Wold - som har fulgt prosessen tettere enn de aller fleste som en av Haavis nærmeste støttespillere - bekrefter at tårene har sittet løst hos flere. Allikevel gjentar hun også sin enorme beundring for venninnen.

– Jeg har bare prøvd å være der og støtte henne og gjort sånn at hun kan få «tømt seg et sted», holdt jeg på å si. Men selv om jeg er en av dem som har vært henne nærmest, så tror jeg ikke jeg heller vet hvor tungt det har vært. Hun er veldig sterk utad, og hun sier selv at rehaben har gått som planlagt. Samtidig så vet jeg jo at hun har hatt vondt. Det er bare det at hun ikke viser det, forklarer Moe Wold.

Les også: