Fryktet farligere virus: – Blir gravd ned med pasienten

Forskere fryktet koronaviruset ville mutere og bli farligere og dødeligere. Det motsatte ser ut til å ha skjedd, sier professor.

Selv om smitten øker i Europa, er antallet personer som dør med covid-19, stabil.

I vår døde flere koronasmittede enn det gjør nå, og dødeligheten faller for alle aldre, ifølge en ny studie basert på tall fra Tyskland.

Virus har en tendens til å svekke seg over tid, men det gjelder ikke alle, understreker professor Ørjan Olsvik i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

Han trekker blant annet fram det dødelige ebolaviruset. Om også SARS-CoV-2 har blitt svekket, er for tidlig å si.

– En god del virus blir svekket ved at viruset som dreper pasienten sin veldig fort, blir gravd ned med pasienten. Men en variant som lar pasienten leve veldig lenge, nok at den kan smitte veldig mange, blir til slutt en dominant variant. Det finnes ingen dokumantasjon på dette for øyeblikket, sier Olsvik til TV 2.

Flere kan bli immune

Han sier at SARS-CoV-2 muterer som de fleste andre virus, men det ser ikke ut til å ha blitt så farlig som man først trodde.

– Det var en frykt for at forandringer i arvestoffet skulle gjøre viruset farligere og mere dødelig, men en kan ikke se slike tendenser, sier Olsvik og fortsetter:

– Heller det motsatte, av de flere tusen mutasjoner som er observert, gir mange et virus med et mildere sykdomsforløp, men opprettholder og kanskje øker smittegraden. Dette kan igjen øke graden av naturlig immunitet gjennom mild sykdom.

Svært få er innlagt ved norske sykehus med covid-19, selv om grafen som viser antall smittede, øker.

Derfor behandles færre

PROFESSOR: Ørjan Olsvik
PROFESSOR: Ørjan Olsvik Foto: Lise Åserud / NTB

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet sier til TV 2 tror årsaken er at flere testes og at flere smittede blir oppdaget nå enn i mars og april.

– Vi oppdager de med mildere symptomer og lavere risiko for alvorlig forløp, også foregår smitten i de yngre aldersgruppene. De har mindre risiko for alvorlig risiko for alvorlig forløp og død, sier Vold.

På spørsmål om viruset oppfører seg annerledes nå, sier avdelingsdirektøren at de ikke ser noen endringer i dets arvemateriale som skal tilsi at det har blitt noe mildere.

– Men i tillegg kommer det her med at vi har mer erfaring med behandling av pasienter, vi tror også at det kan ha en effekt med dødeligheten. Vi er mer observant og oppdager viruset tidligere, sier hun.

Løsningen

Professor Ørjan Olsvik mener at vi aldri vil bli kvitt SARS-CoV-2 siden det finnes i flaggermus og kanskje i andre dyr, men en befolkning som er delvis immun, helst over 60 prosent, vil kunne motstå større utbrudd.

Men det forutsetter at vaksiner blir gjort tilgjengelig for alle som trenger det, sier han.

– Antistoffer vil løse problemet, men det tar tid, og vi må få vaksine for å hjelpe det til, slik at vi ikke må ha en allmenn smitte i samfunnet for å få det til, sier Olsvik, som tror en vaksine ikke vil være på plass før i slutten av 2021.

Det er imidlertid uvisst hvor lenge man er immun mot viruset etter at man har vært syk.

FHI tror at man er immun rundt et halvt år.

Med vaksinering og naturlig immunitet mot viruset vil pandemien med stor sannsynlighet stoppe opp, men Olsvik sier at det vil være befolkningsgrupper som ikke får eller vil ha vaksine som vil bli smittet og deretter overføre viruset til mange som også er uten immunbeskyttelse.

– Vi vil derfor ha SARS-CoV-2 med oss i mange år, men som med andre sykdomsfremkallende virus, vil de etter hvert bety mindre og mindre for vårt daglige liv, sier han.

Relatert