RESTRIKSJONER: Et halvt år er gått siden Norge stengte ned samfunnet. Fortsatt lever vi med en rekke restriksjoner og en frykt for at smitten skal blusse opp. Det gjør noe med oss, mener forskere. Foto: Frank May
RESTRIKSJONER: Et halvt år er gått siden Norge stengte ned samfunnet. Fortsatt lever vi med en rekke restriksjoner og en frykt for at smitten skal blusse opp. Det gjør noe med oss, mener forskere. Foto: Frank May

«Korona-angst»: – Mange føler økt usikkerhet og en slags oppgitthet

Et halvt år med koronarestriksjoner kan sette sine spor på psyken vår, mener forskere.

Karantene, isolasjon, permitteringer, reiseforbud. Vi anbefales å holde avstand og frarådes å være mange sammen. Vi frykter å bli syke eller å smitte andre.

12. mars markerer dagen da Norge stengte ned. Selv om visse av restriksjonene ble hevet mot sommeren, vil det trolig gå lang tid før vi får en hverdag som ikke er preget av viruset.

Så hva gjør egentlig pandemien med psyken vår?

Torill Christine Lindstrøm, som er professor i psykologi ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet på Universitet i Bergen, mener mange kjenner på en «korona-angst».

– Mange føler nok at de sitter inne i et skall, og at det lett begynner å ulme en angst i magen, når vi beveger oss ute blant folk, sier Lindstrøm.

Tok pulsen i krisen

Sverre Urnes Johnson er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitet i Oslo og seniorforsker ved Modum Bad. Sammen med kollegene Omid Ebrahimi og Asle Hoffart forsker han på psykisk helse under koronapandemien.

– Da regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid, tenkte vi at dette ville få konsekvenser for folks psykiske helse. Derfor kastet vi oss rundt, og gjennomførte en undersøkelse hvor vi spurte folk om de opplevde angst, depresjon, ensomhet eller frykt når det var som mest kritisk, sier Johnson.

Undersøkelsen ble gjennomført i månedskiftet mars og april, og resultatet var overraskende: Koronapandemien førte til en dobling i angstsymptomer og en tredobling i depressive symptomer.

– Det var veldig høye tall og ga god grunn til bekymring. I tillegg fant vi økt ensomhet blant befolkningen og at bekymring og grubling var assosiert med ensomheten, sier han.

Helsepersonell rapporterte også om økt angst, depresjon og PTSD-symptomer, ifølge studien.

FORSKERNE: Sverre Urnes Johnsen (t.v.), Asle Hoffart og Omid Ebrahimistår bak studien «Effekten av distanseringstiltak, isolasjon og karantene knyttet til Koronaviruset på psykisk helse». Foto: Privat
FORSKERNE: Sverre Urnes Johnsen (t.v.), Asle Hoffart og Omid Ebrahimistår bak studien «Effekten av distanseringstiltak, isolasjon og karantene knyttet til Koronaviruset på psykisk helse». Foto: Privat

En usikkerhet

Etter at smitten blusset opp i sommer, så regjeringen seg nødt til å dra i bremsen, og stanse den gradvise gjenåpningen. Flere kommuner har i tillegg innført drastiske, lokale tiltak, som verktøy for å bremse store smitteutbrudd.

– Da koronakrisen var på sitt verste, tror jeg at mange så for seg at «til høsten er dette slutt». Når det nå strammer seg til igjen, får det mange til å føle økt usikkerhet og en slags oppgitthet, sier Torill Christine Lindstrøm ved UiB.

Selv om det for eksempel er lov å gå på bussen, mener psykologen at det kan gi oss en følelse av usikkerhet å gjøre det. Slik har det blitt med mange ting i hverdagen, mener hun.

– Det finnes en ulmende angst i magen hver gang du skal på jobb, trening eller butikken. Er det ok å gjøre disse tingene? Velger man å gjøre dem, kjenner man seg usikker. Blir du hjemme, så kjenner du at du går glipp av ting, sier Lindstrøm.

KORONA-ANGST: Torill Christine Lindstrøm, som er professor i psykologi ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet på Universitet i Bergen, mener mange kjenner på en «korona-angst». Foto: Privat
KORONA-ANGST: Torill Christine Lindstrøm, som er professor i psykologi ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet på Universitet i Bergen, mener mange kjenner på en «korona-angst». Foto: Privat

En annen hverdag

Hun peker også på at det kan være veldig utfordrende for alle som må jobbe fra hjemmekontor.

– De blir isolerte hjemme. Det er ikke uten grunn at fengsel er en straff. Å føle seg nærmest «innestengt» i sitt eget hjem kan være veldig stressende, både for dem som bor alene, men også stressende for dem som bor sammen med noen. Alle tette relasjoner har godt av «luft», sier hun.

For mange har også arbeidsdagen fått et annet innhold.

– En bussjåfør som står opp klokken 4 på morgenen for å ta første tur, kjører kanskje bare et par passasjerer, tre kilometer den første turen. Det kan føles meningsløst, men jobben skal likevel gjøres, sier Lindstrøm.

Kan sette spor

Begge forskerne forteller at det er vanskelig å svare hvordan ting vil bli etter pandemien. Kanskje må vi faktisk innstille oss på en ny normalitet.

Lindstrøm tror at restriksjonen vi lever med i dag, kan sette spor. Hun forklarer at angstmotiverende unngåelsesatferd, som handler om at man føler seg trygg når en unngår noe, er vanskelig å få slutt på. Unngåelsesatferden kan fortsette, selv etter faren er over.

– Jo mer vi unngår kontakt med hverandre, jo mindre smitte spres i samfunnet. Men det er mulig at selv etter korona, så vil denne tankegangen om viktighet av sosial distanse kunne være med oss. I tillegg tror jeg at klemmekulturen vi hadde før pandemien kommer til å forsvinne, eller ta lang tid for å komme tilbake, og det er litt leit, sier hun.

– Kommer vi bli vant til å leve med restriksjonene?

– En vane er noe vi slår oss til ro med, så vi får håpe at dette aldri blir en vane. Å slå seg til ro med redusert livskvalitet eller å venne seg til isolasjon og ensomhet er ikke bra, sier Lindstrøm.

Vil undersøke langtidskonsekvensene

Johnson viser til at mennesker er tilpasningsdyktige, og at vi derfor trolig lærer oss å leve bedre med restriksjonene.

– Vi venner oss til usikkerheten, sier han.

Undersøkelsen Johnson og kollegaene jobber med er tredelt. I tillegg til undersøkelsen i vår, gjennomførte de også en ny i sommer da flere av tiltakene var hevet. Målet er at de også skal gjøre en undersøkelse når pandemien er over.

– Funnene vi gjorde sa noe om hvordan vi hadde det rett etter tiltakene ble innført under det største sjokket. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvilke langstidskonsekvensene pandemien vil ha for folks mentale helse, så vi er veldig spente på hvordan det vil utvikle seg, sier han.

Forskernes sterkeste hypotese er at de vil se en reduksjon av angst- og depresjonssymptomer blant befolkningen, og at det skal gå bedre med folk. Samtidig er de bekymret for at noen kan får vedvarende problemer.

– Om det er en stor gruppe som får vedvarende problemer med angst og depresjon vil det kunne få store samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier han.

Botemiddelet for korona-angst

Hvis man kjenner på angst, tristhet eller isolasjon, er sosial kontakt ofte det beste botemiddelet. Dette er vanskeligere å få til nå ettersom vi oppfordres til å være få sammen og til å holde avstand. Stadig mer av kommunikasjonen foregår også på telefon eller skjerm.

Lindstrøm mener at noe så enkelt som å gå en tur kan hjelpe til å bøte på, og forhindre angst og depresjon.

– Det virker positivt på både kroppslig og mental helse. Også om man bruker rullator eller rullestol, kan man ha godt av å komme seg ut. Det beste er å ta en tur i naturen, men selv en runde i den nærmeste parken, eller rundt nabolaget, kan hjelpe på humøret, appetitten, og søvnen. I tillegg er det «koronavennlig», så sant du ikke går tett på andre, sier hun.

I tillegg møter du kanskje mennesker som du kan prate med, på korona-trygg avstand.

– Det er forfriskende å få snakke litt med andre enn dem man bor sammen med, eller med seg selv, sier Lindstrøm.

Johnson på sin side oppfordrer alle til å holde hardt i rutinene sine.

– I en tid med veldig mye usikkerhet, så er det noe med å gå tilbake til rutinene man har hatt. Om det så er trening eller sosial kontakt, så finn en måte å fortsette med det, som i tillegg er smittevernvennlig. I stedet for å møtes fysisk til spillkveld, gjør det digital, slik at du opprettholder den vante strukturen, sier han.

– Også bør du bruke minst mulig tid på bekymring og grubling, sier Johnson.

Relatert