BRÅK: Hundrevis av trakorer og biler kjørte i et opptog gjennom bygda for å markere motstand mot skolenedleggelser.
BRÅK: Hundrevis av trakorer og biler kjørte i et opptog gjennom bygda for å markere motstand mot skolenedleggelser.

Traktor-opprør etter skole-sjokk

Bygdefolket i nordre Ringsaker nekter å godta forslaget fra rådmannen om å legge ned fire grendeskoler for å spare penger I helgen demonstrerte de ved å kjøre i en kortesje med traktorer og biler gjennom bygda.

Og det er ikke bare i Ringssaker bygdeskoler kan forsvinne. Utviklingen går mot færre og større skoler landet rundt. De siste ti årene er over 500 grendeskoler nedlagt, i følge Utdanningsdirekoratet.

– Det er en undervurdering av beboerne i bygdenorge at skoler skal legges ned på grunn av penger, sier skoleaktivist, Hans Christian Medlien.

Han mener politikerne ikke kan gjøre annet enn å stoppe forslaget etter den massive folkemarkeringen i bygda.

–Fører til fraflytting

– Det er urettferdig for de som bor her, sier Sirona Didham, som går i tredjeklasse på barneskolen i Næroset.

STANS: Anne Kristine Bakken håper politikerne stopper planene.
STANS: Anne Kristine Bakken håper politikerne stopper planene. Foto: Olav Wold

– Om de gjør dette dør bygda ut, sier Anne Kristine Bakken som har et barn som går på den nedleggingstruede skolen.

Hun forteller at datteren vil få mye lengre reisevei og må kjøre taxi og buss for å komme til skolen om det blir nedleggelse.

Flere beboere har varlset at de vil flytte om skolen forsvinner.

I morgen behandles saken i kommunens oppvekstutvalg.

Rådmannen foreslår nedlegging av Fossen, Fagernes, Lismarka og Messenlia skoler, med tilsammen 179 elever. Bygdefolkets håp er at politikerne setter foten ned for forslaget.

– Hvis de legger ned skolen må vi flytte. Vi vil bo i bygda, sier Anna Bratberg som bor i Lismarka.

AKTIVIST: Hans Christian Medlien har i årevis kjempet for å beholde skolen i Næroset og i bygdene nord i Ringsaker
AKTIVIST: Hans Christian Medlien har i årevis kjempet for å beholde skolen i Næroset og i bygdene nord i Ringsaker Foto: Harald Eiken

Strid mellom Ap og Sp

Forslaget om nedleggelser er begrunnet i redusert elevtall ved flere av grendeskolene. Og at kommunen kan få en besparelse på 11 millioner kroner gjennom bruk av blant annet skolene i Moelv, med utvidede elevtall.

Hva politikerne bestemmer i den Arbeiderparti-styrte kommunen er uklart. Utvalgsleder Willy Kroken, som representerer partiet, vil ikke si hva de kommer til å stemme. Men han regner med at noen skoler må legges ned og mener skolestrukturen bør endres.

–Økonomien er den ene begrunnelsen. Og så må vi sørge for å få store nok pedagogiske miljøer, som vi mener er gode nok til å ivareta et mangfold, sier Kroken.

– Men hele bygda er jo i mot?

– Hele bygda er i mot sies det. Der er det nok nyanser som vi ikke helt klarer å få tak i.

Senterpartiet sier blankt nei til å legge ned bygdeskoler.

– Det er vi, altså jeg og de andre politikerene som bestemmer. Ikke rådmannen. Så om vi sier hopp skal han hoppe. Og vi ønsker at skolene skal bestå, sier gruppeleder Odd-Amund Lundberg.

Feil pengebruk?

Flere bygdefolk TV 2 snakker med stiller spørsmål ved prioriteringene i kommunen. For de har bygget en mjøspark med strand ved Brumunddal til 180 millioner kroner, blant annet for å skape befolkingsvekst.

– Dersom de har råd til å bygge strand og lekeparker i Brumunddal, har de råd til å bevare skolene og, sier Anne Kristine Bakken.

Arbeiderpartiet forsvarer mjøspark-utbyggingen, mens Senterpartiet mener det er brukt for mye penger.

– Jeg mener det er riktig å satse på framtida, satse på skatteinntekter, sier Willy Kroken.

Bygdefolket er klare til kamp. For saken avgjøres ikke endelig før den har vært i kommunestyret.

– At de avfolker bygda ved å legge ned skolene går vi ikke med på, sier Anna Brattberg.