Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer

HÖLÖ/STOCKHOLM (TV 2): Eva Höglund ble smittet med covid-19-viruset i april, da hun var på jobb som sykepleier. Over fem måneder etter sliter hun fortsatt med langtidsvirkningene av viruset.

I over fem måneder har hun slitt med pusten. Det er akkurat som om hun ikke klarer å fylle lungene ordentlig. Hodepine, uregelmessig puls og hjerterytme. Smak- og luktesans som er forandret. En kropp som ikke fungerer.

Eva Höglund puster tungt når hun går med TV 2 opp skråningen til skogen bak huset. Hun elsker egentlig å være ute i naturen, den har alltid gitt henne energi. Men nå må hun ta hyppige pauser. Hun skjelver på hånden idet hun setter seg ned på en stubbe, og hiver etter pusten.

FORTSATT DÅRLIG: Fem måneder etter at hun ble syk, sliter Eva Höglund fortsatt med langtidssymptomer av covid-19.
FORTSATT DÅRLIG: Fem måneder etter at hun ble syk, sliter Eva Höglund fortsatt med langtidssymptomer av covid-19. Foto: Hilde Gran/TV 2

– Jeg pleide å springe opp denne bakken med barnebarnet tidligere. Det kjennes som om jeg har blitt 20 år eldre, forteller hun til TV 2.

– Det kjennes som om jeg ikke har sovet på tre døgn, som om jeg innånder varm damp og ikke får nok luft ned i lungene. Pulsen går i taket. Og jeg som syntes at jeg hadde en bra dag i dag!

Ble smittet på jobb

Det er nå fem måneder siden 49-åringen ble syk. Hun er sykepleier ved Södertälje sykehus, og fikk konstatert covid etter at en koronasmittet pasient hostet henne rett i ansiktet.

– Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva.

– Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt. Denne pasienten smittet mange i personalet, fortsetter hun.

Det tok ikke mange dager før Eva selv ble syk.

– Jeg lå på sofaen 22 timer i døgnet. Jeg hadde høy feber, ekstrem hodepine og vondt i halsen. Etter hvert ble det tungt å puste. Det kjentes som om noen stod på brystet mitt, forteller Eva.

Den mørkeste natten

Natten 15. april var den verste.

– Jeg lå på sofaen og kunne ikke røre meg, kunne ikke rope på hjelp. Det gjorde så vondt å puste, og jeg oppdaget at jeg ikke pustet automatisk. Jeg måtte puste inn med vilje.

- Var du redd for å dø?

- Det var ikke rom for redsel, bare en forvisning. Akkurat da virket det som en lettelse å slippe å puste fordi det gjorde så vondt, forteller Eva.

Hun kom seg gjennom natten, og ble langsomt bedre.

SYKEPLEIER: Eva ble smittet på jobb som sykepleier i Sverige.
SYKEPLEIER: Eva ble smittet på jobb som sykepleier i Sverige. Foto: Hilde Gran/TV 2.

Smaker vondt

I slutten av mai følte hun at selve viruset var ute av kroppen, men at symptomene fortsatt er der.

– Alle symptomene henger fortsatt igjen, men de har blitt svakere. Pulsen er uregelmessig, ofte er den altfor høy, men noen ganger synker den plutselig. Hjerterytmen er uregelmessig. Det virker som om det har påvirket hjernen også, for jeg blir ofte forvirret og henger ikke helt med, sier hun.

Hun forteller også at hun er trøtt og blir fort sliten. I tillegg er smak- og luktesansen endret.

– I begynnelsen smakte jeg ingenting, men det har endret seg underveis. Nå smaker det meste helt forferdelig! Jeg lever på blomkål, epler, oliven og salat, sier hun.

– Må få hjelp

49-åringen er langt fra den eneste som rapporterer om langtidssymptomer etter covid-19-sykdom. I Sverige har over 12.000 mennesker samlet seg i en egen Facebook-gruppe, og mange av dem forteller om langstidssymptomer.

I august startet også Den svenske Covidforeningen opp.

– Folk har blitt rammet på ulike vis. Folk har problemer med lunger og pust, de har problemer med hjernen og hjertet. Det er nevrologiske problemer. Et bredt spekter, forteller nestleder Mathilda Sundwall.

NESTLEDER: Mathilda Sundwall er nestleder i den nystartede Covidforeningen i Sverige.
NESTLEDER: Mathilda Sundwall er nestleder i den nystartede Covidforeningen i Sverige. Foto: Bjørn Roger Brevik/TV 2

– Vi trenger mer forskning på dette, og at det øremerkes midler til akkurat dette feltet. Hva er det som gjør at enkelte har fortsatte symptomer så lenge etter? fortsetter hun.

I Sverige får alle som var innlagt på sykehus med covid-19 tilrettelagt rehabilitering når de blir utskrevet, mens de som var syke hjemme ikke får det samme tilbudet og oppfølgingen.

– Man behandler pasientene ulikt utifra hvor de ble behandlet. Vi står oppe i en pågående pandemi, alle som har blitt rammet må få hjelp. Vi er én pasientgruppe, selv om vi er forskjellige, sier Sundwall.

Sannsynlig med langtidssymptomer

Sundwall får støtte av immunolog Sara Mangsbo. Hun er med i et forskningsprosjekt, der de ser nærmere på koronasmittede ved Danderyd sykehus. Langtidssymptomer er blant tingene de undersøker.

– Man kan anta at enkelte mennesker får langtidssymptomer av ulike årsaker. De har vært i en ekstraordinær situasjon, og fått påvirket hjerte og/eller lunger. Dette kan være individuelt også, sier hun.

IMMUNOLOG: Sara Mangsbo er med i et forskningsprosjekt der man blant annet ser på langtidssymptomene av koronasykdom.
IMMUNOLOG: Sara Mangsbo er med i et forskningsprosjekt der man blant annet ser på langtidssymptomene av koronasykdom. Foto: Bjørn Roger Brevik/TV 2.

Et halvt år etter at pandemien for alvor traff Sverige, mener hun det er viktig at det nå settes av ressurser for å få mer kunnskap om viruset.

– For de som har blitt rammet er det viktig å bli synlige. Senere er det viktig at helsesektoren får ressurser til å treffe og håndtere dem, og at forskere får ressurser til å se nærmere på denne problematikken sånn at man får det vitenskapelige grunnlaget, mener hun.

Socialstyrelsen i Sverige har nå fått i oppdrag av den svenske regeringen å kartlegge dem med langtidskomplikasjoner etter koronasmitte.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at flere sliter med langtidssymptomer, og det er viktig for oss at denne pasientgruppen får en så bra oppfølging som mulig, sier enhetsleder Mattias Fredricson til TV 2.

SOCIALSTYRELSEN: Mattias Fredricson er enhetsleder i Socialstyrelsen, som nå har fått i oppdrag å kartlegge de langtidssyke.
SOCIALSTYRELSEN: Mattias Fredricson er enhetsleder i Socialstyrelsen, som nå har fått i oppdrag å kartlegge de langtidssyke. Foto: Bjørn Roger Brevik.

Men prosessen vil ta tid.

– Covid er en ny sykdom, vi må se på hva slags forskning som finnes slik at vi har en vitenskapelig støtte rundt spørsmålet om langtidskomplikasjoner.

– Men det er viktig å oppdage disse pasientene, slik at de kan få behandling utfra deres spesifikke behov, fortsetter han.

– Skal ikke behøve å jage etter hjelp

Eva Höglund mener det haster med å få på plass et tilbud til de langtidssyke.

– Vi skal ikke måtte behøve å jage etter hjelp, for vi vet ikke hva vi trenger. Jeg jobber med slagpasienter, og det er som om å si til en slagpasient at «du må selv oppsøke hjelpen du trenger». Man føler seg litt ensom, sier hun.

For 49-åringen har livet blitt snudd på hodet. Hun vet ikke når og om hun blir som før igjen.

– Jeg håper jeg kan komme tilbake på jobb igjen, om enn bare 25 prosent i første omgang.

Hun forteller at hun har fått et nytt perspektiv på livet etter sykdommen.

– Datteren min sa det til meg: «Mamma, vi er bare glad for at du er her hos oss». Jeg stresser ikke så mye med de uvestentlige tingene lenger. Man lærer seg å ta mer vare på livet på et vis.

Relatert