Eirik (18) skvetter 400 ganger sterkere enn andre – nå kjører han rallycross mot alle odds

Eirik Hesla Berget fikk ikke ta lappen og ble frarådet å ikke kjøre rallycross. Så motbeviste han påstandene fra legene.

18 år gamle Eirik Hesla Berget fra Gol er født med en sjelden genfeil kalt hyperekplexi. En av en million mennesker har samme diagnose, men per nå er han den eneste i Norge registrert med den.

– I korte trekk er det en genfeil som gjør at jeg kan skvette 400 ganger sterkere enn normalt av veldig lite. Jeg har rett og slett et svekket filter for mottakelse av brå lyder, lys eller uventede ting, forteller Eirik til God morgen Norge.

Da han var liten, kunne hver minste lille ting utløse genfeilen. Det kunne være alt fra en gaffel som gikk i bakken til at noen klappet han på skulderen. Hver gang stivnet hele kroppen så hardt at han datt i retningen tyngdekraften tilsa.

– Jeg stivna fullstendig og ramla hvor som helst. Nesa har vært knekt noen ganger, jeg har tatt lårhalsen på langs og en gang løsna alle fire fortennene mine, etter at jeg ramla og fikk en stein gjennom leppa. Så det har vært noen knall og fall opp gjennom.

Også foreldrene Per Jørgen og Gudrun minnes de første årene som svært utfordrende.

FALT MYE: Som liten kunne Eirik falle hvor som helst, og når som helst. Det var svært lite som skulle til før kroppen stivnet, og han falt om.
FALT MYE: Som liten kunne Eirik falle hvor som helst, og når som helst. Det var svært lite som skulle til før kroppen stivnet, og han falt om. Foto: Privat

– De første årene var de verste, så det er mange vonde minner fra den tiden, der det var harde møter med gulv og stein og alt som var, sier Per Jørgen.

Også mamma Gudrun husker særlig én hendelse. Familien på fire var på en etterlengtet ferietur i Thailand. Etter tre dager måtte de returnere til Norge. Eirik hadde falt – igjen.

– Han stivnet og ansiktet traff en verandaskinne. Han måtte sy 70 sting i ansiktet og vi måtte komme fort hjem før det ble infeksjoner. Så det har blitt noen historier, mimrer Gudrun.

Historien til Eirik ble først omtalt i Hallingdølen.

Preget oppveksten

To dager gammel fikk Eirik det første «anfallet» og ble etter hvert diagnostisert med epilepsi. Men familien slo seg ikke til ro med svaret. Det måtte være noe mer. En ivrig overlege tok foreldrene på alvor og brukte mangfoldige timer på finne ut hva det var Eirik hadde. En dag sa hun at hun hadde lyst til å prøve ut noe på Eirik.

Hun dunket han på et punkt i panna, og hans refleks ga henne svaret på diagnosen. I en alder av seks år fikk han omsider riktig diagnose og medisinering.

– Hvis ikke vi hadde stilt spørsmål, så hadde han vel hatt epilepsi som diagnose ennå. Men vi ga oss ikke og traff heldigvis en lege til slutt som ville finne ut av dette, forteller Gudrun.

MANGE SYKEHUSDØGN: I oppveksten har Eirik og familien vært mye på sykehuset.
MANGE SYKEHUSDØGN: I oppveksten har Eirik og familien vært mye på sykehuset. Foto: Privat

Men til tross for medisiner, preget diagnosen Eirik sterkt. Han kunne fortsatt ikke gjøre det samme som klassekameratene. Han snakket aldri foran klassen i frykt for å skvette og stivne, og deltagelse på fritidsaktiviteter ble vanskeligere og vanskeligere for hvert år.

– Jeg har vært innom fotball, håndball og svømming. Håndball var kanskje den sporten det satt lengst inne å slutte på, for jeg likte veldig godt, men jeg fant ut at det var kanskje det dummeste jeg kunne ha prøvd meg på, for det er en brutal sport med masse støy og uforutsigbarheter.

Interesse for bil

Heldigvis for Eirik, trumfet særlig én interesse både fotball og håndball. Så lenge han kan huske har han vært lidenskapelig opptatt av motorsport og bil.

Eirik er oppvokst på Oset Høyfjellshotell på Golsfjellet, og gjennom hele barndommen har han vært vitne til ulike bilarrangement.

– Motorsportmiljøet på Gol er vanvittig bra, så når jeg var gammel nok til å ta bilcross-lisensen, gjorde jeg det ved første mulighet. Jeg hadde lyst til å prøve, men det var ingen selvfølge at det skulle gå bra.

BAK RATTET: Allerede som ni-åring fikk Eirik kjøre bil for første gang.
BAK RATTET: Allerede som ni-åring fikk Eirik kjøre bil for første gang. Foto: Privat

Men bra gikk det og interessen vokste. Etter noen år med bilcross gikk Eirik over til rallycross. Sammen med pappa Per Jørgen bestemte de seg for å satse. De bestemte seg for å gjøre dette skikkelig, og Eirik gikk til innkjøp av sin første rallycrossbil.

I bakgrunnen lå det derimot en avtale mellom Eirik og pappaen om at dette skulle bli et prosjekt som innebar mye mer enn bare å kjøre bil. Alt fra presentasjoner, fotografering og filming ble tatt opp og diskutert. Før var slike ting helt uaktuelt og rett og slett umulig for Eirik, men viljen for å satse var størst og prosjekt rallycross var dermed i gang.

Endelig fant Eirik noe han mestret. Noe han var over gjennomsnittet god på.

– Vi fikk ganske tydelig beskjed fra legene om at det ikke var lurt, men da jeg fikk lyst til å motbevise det. Så før sesongen i 2019 kjøpte jeg bil, gjorde klart opplegget, fikk opp nettside og Facebook-side og alt det formelle rundt. 1. januar offentliggjorde vi det var min første sesong med rallycross, forteller 18-åringen.

Se hele reportasjen øverst i saken!

Fikk nei til lappen

Men selv om han nå fikk kjøre på en bane, fortsatte kampen mot helsevesenet på privaten.

Da han nærmet seg 16 år, ønsket han å ta lettmotorsykkel-lappen eller traktor-lappen, slik som de fleste andre 16-åringer gjør på Gol. Han fikk nei fra legene, og drømmen om å få førerkortet ble enn så lenge knust.

– Ettersom diagnosen er såpass spesiell, har vi dessverre blitt en kasteball i systemet. Det er lite kompetanse og mye uvisshet rundt diagnosen, og da er det få som tør å ta ansvar og si ja, sier han og fortsetter:

– Det er synd å si, men mitt inntrykk er at dersom du godtar det som blir sagt, og ikke jobber i mot, så blir det sånn. Heldigvis for min del var mamma veldig på. Hun jobba for at jeg skulle få lappen, men mot påstandene som kom fra helsevesenet. Så uten den innsatsen hun la ned, hadde det aldri vært noen selvfølge at førerkort gikk i orden. Kanskje umulig, til og med.

Gudrun leste seg opp, samlet dokumenter og viste til eksempler i utlandet der personer med samme diagnose hadde førerkortet. To uker før 18-årsdagen til Eirik fikk de svar. De fikk grønt lys.

– For meg var det det største jeg kunne oppnå. Det har vært en drøm helt fra jeg visste hva det var. Når jeg fikk det skrivet jeg trengte, reiste jeg rett på trafikkstasjonen og tok teorien. Jeg var ferdig på legekontoret halv ti og kvart på ti hadde jeg tatt teorien og bestilt oppkjøring. To uker etter bursdagen hadde jeg lappen.

Eirik kommer aldri til å glemme jomfruturen.

– Den første turen alene var uten tvil den beste. Det å kunne kjøre egen bil med eget førerkort og kjenne på den friheten og gleden... Og størst av alt; gleden av å ha fått ta førerkortet og sitte med det synlige beviset – det var helt sinnsykt, forteller han.

Ingen forstår hvordan

Eirik og familien motbeviste helsevesenet og legene som ikke hadde troa. Men det ingen forstår er hvordan Eirik, som kan stivne til av en gaffel som treffer bakken, kan kjøre i et rallycross-løp med masse støy, dekk som spinner, grus som spruter og og konkurrenter som presser seg på.

– All sunn fornuft tilsier at det burde ha vært umulig. For min del har interessen for bil og motorsport vært så enorm, og den drømmen har gått og surra så lenge jeg kan huske. Det å kunne realisere en sånn drøm er så stort at man glemmer litt alt rundt. Når jeg setter meg inn i en bil, får på hjelmen og spenner fast selene, er jeg fri. Da kan jeg kose meg og da kan jeg slappe av. Det har blitt en plass jeg hører hjemme, rett og slett.

Dette spørsmålet har også foreldre undret seg over i mange år.

– Det er merkelig, men da sitter han og er trygg og har det helt fint. For han er det verre å gå over gårdsplassen ut til bilen, enn å sitte i bilen, sier Per Jørgen.

– Jeg tror det er den forutsigbarheten – og at han føler seg trygg, legger Gudrun til. Å mestre noe gir selvtillit. Tillitten fra sponsorene bygger også oppunder.

Satser stort

I dag er det et stort team rundt Eirik. Pappa Per Jørgen er hans mentor og sammen har de skaffet både bil, henger og en buss som de reiser rundt med til de ulike løpene.

For det viser seg at Eirik har et stort talent. Så stort at han nylig ble trukket ut til å kjøre for rallycross-teamet MARX Morten Asklund.

Morten, som fortsatt kjører rallycross selv, forteller at de fikk enormt mange søknader fra Norge og utlandet, da de etterlyste en ung sjåfør de ville hjelpe opp og fram.

STORT STØTTEAPPARAT:: I dag er Eirik en del av rallycross-teamet MARX Morten Asklund.
STORT STØTTEAPPARAT:: I dag er Eirik en del av rallycross-teamet MARX Morten Asklund. Foto: Malin Saue Johansen/ God morgen Norge

– Historien til Eirik traff meg veldig personlig, i tillegg til at han oppfylte alle kriteriene vi hadde satt. Derfor ble det Eirik. Vi håper å lykkes med han, og vi gleder oss veldig til fortsettelsen, sier Morten til God morgen Norge.

Drømmen til 18-åringen er VM i Supercar. Han legger ikke skjul på at han vil bli best, men vet at konkurransen er hard.

– Det er jo drømmen, men å nå langt i motorsport har blitt vanskelig. Det er vanvittig mange dyktige sjåfører og kampen om å nå fram er hard, men det skal ikke stå på innsatsen, sier Eirik med et glimt i øye.

Ser lyst på fremtiden

Foreldrene forteller at Eirik ikke har fått noe gratis. Fra da de bestemte seg for å satse, har han måttet gjøre alt selv. Det var også da Eirik fortalte til folk om sykdommen for første gang.

Gudrun forteller at Eirik har hatt en enorm utvikling de to siste årene.

– Det er først nå vi har fått sett Eirik. Jeg tror ikke det kan beskrives, for dette betyr alt for han - rett og slett. Og det betyr selvfølgelig enormt masse for oss at han har funnet en arena der han kan utvikle seg. Han har brutt barrièrer han kanskje ellers aldri ville ha brutt, så de siste årene med motorsporten har betydd alt. Han har funnet en trygghet og selvtillit han manglet, forteller hun rørt.

– Hva tenker dere om fremtiden?

– Slik det ser ut nå, ser det veldig bra ut. Han er blid og positiv med alt på grunn av det her. Rallycross handler ikke om å vinne for oss. Det er hele greia rundt, og da vi stilte til start i det første løpet hadde vi allerede nådd et mål. Så samme hva som skjer, om han vil fortsette med dette eller drive med andre ting, så blir det bra, sier Per Jørgen.

Eirik på sin side påpeker at ingenting av dette hadde vært mulig uten støtten fra familien.

– Det har vært helt avgjørende. Motorsport er egentlig lagidrett, selv om det er én som kjører bilen. De har blitt en del av det laget og uten de så hadde dette aldri vært mulig.

Relatert