Nuri (55) kjenner over 30 personer som har dødd av korona

RONNA/SÖDERTÄLJE (TV 2): Utsatte og innvandrertette områder har blitt særlig hardt rammet av koronaviruset i Sverige. For Nuri Kino (55) har pandemien rammet hardt og brutalt.

Blant de ferske gravene på Tveta kirkegård er det så altfor mange kjente.

– Her ligger min gode venns sønn, han var bare 41 år. Han døde av covid-19. Her er mine gode venners barn. Min fars beste venn, min mammas beste venn, sier journalist og aktivist Nuri Kino, mens han vandrer fra grav til grav.

– Jeg kjenner minst av halvparten av dem som ligger her, sier han til TV 2, og fortsetter:

– Jeg er oppe i 33 personer som jeg har hatt en personlig relasjon til og som døde av korona.

Hardt rammet

Kino er ikke den eneste som har fått merke koronavirusets brutalitet på kroppen, i bydelen Ronna utenfor Södertälje.

Området, som er et sentrum for kristne fra Midtøsten, har fire ganger høyere dødstall enn snittet for resten av Sverige.

Ifølge en rapport fra Centrum for epidemiologi og samhällsmedicin har Ronna hatt 24,1 covid-19-dødsfall per 10.000 innbygger.

RONNA: Sentrum av Ronna.
RONNA: Sentrum av Ronna. Foto: Hilde Gran/TV 2

Noen måneder etter at det stod på som verst, er innbyggerne i ferd med å prøve å fordøye det de har vært gjennom.

Restauranten «Milano» ligger langs hovedveien i Ronna. Herfra hadde eier Michel Vardi god oversikt over alle ambulansene som kjørte inn og ut av bydelen.

– Andre uken i april var den verste. Hver dag så vi mellom 10 og 15 ambulanser komme kjørende. Det var forferdelig, forteller han.

– Hva gikk gjennom hodet ditt da?

– Jeg håpte jo bare at det ikke var noen nære. Jeg tror ikke det er noen her som ikke kjenner noen som har dødd, sier Michel.

SÅ AMBULANSENE: Michel Vardi driver restauranten Milano i Ronna.
SÅ AMBULANSENE: Michel Vardi driver restauranten Milano i Ronna. Foto: Hilde Gran/TV 2

Kjenner mange som døde

På apoteket er farmasøyt Majd Ishak i ferd med å skrive ut medisiner til Josephine Barsoumi.

– Jeg kjenner én, to, tre....

Barsoumi teller på fingrene:

– Jeg kjenner sju stykker som døde.

Hun rister på hodet.

– Da jeg kom til kirkegården...mamma mia! Så mange døde! Som jeg kjenner.

Farmasøyt Ishak ble selv smittet, og tror det skjedde mens han var på jobb.

– Vi hadde på munnbind, visir og hansker. Men noen ganger er det ikke nok. Alle de som kom fra legevakten på andre siden av torget, kom hit for å hente medisiner, forteller han.

Majd var heldig og fikk et mildt sykdomsforløp.

– Jeg ble smittet i begynnelsen av mars. Jeg kjente symptomene og holdt meg hjemme i 15 dager. Jeg har testet positivt på antistoffer, men fikk det veldig lett, sier han.

Kritisk til mydighetene

Ifølge den svenske Folkhälsomyndigheten har utsatte, fattige og innvandrertette områder blitt særlig hardt rammet av koronapandemien.

I tillegg til Ronna og Södertälje, er også forstedene Rinkeby, Tensta og Akalla utenfor Stockholm hatt stor smittespredning. Innenfor Stockholm län er det store geografiske forskjeller. I de minst rammede områdene er det 2,3 døde per 10.000 innbygger, mens i de hardest rammede områdene er dødstallene 10 ganger høyere.

KRITISK: Nuri Kino er kritisk til svenske myndigheters håndtering av koronapandemien.
KRITISK: Nuri Kino er kritisk til svenske myndigheters håndtering av koronapandemien. Foto: Hilde Gran/TV 2

Nuri Kino er ikke overrasket over at det ble slik.

– Det handler om trangboddhet, om at de sosiale strukturene er annerledes og at folk omgås tett. Flere generasjoner er gjerne samlet under samme tak, i små leiligheter, sier han.

– Dessuten jobber mange av dem som bor her i yrker der man ikke kan ha hjemmekontor. Mange her jobber innen helse- og omsorgssektoren, sier han.

Da pandemien brøt ut, engasjerte han seg for å få myndighetene til å spre informasjon om hvordan man skulle beskytte seg mot viruset på ulike språk. Etter hvert som det drøyde i tid, lagde han nettsiden tellcorona.com, der det ligger videosnutter med koronainformasjon på flere språk.

– Informasjonen som var rettet mot disse områdene fra myndighetenes side var sen og nådde ikke de kanalene som folk benytter seg av, sier Kino og fortsetter:

– Folk her ser ikke på SVT, de leser ikke Dagens Nyheter. De får informasjon på Whatsapp og i sosiale medier. Det er der man når folk, sier han bestemt.

FERSKE GRAVER: Det er mange ferske graver på kirkegården utenfor Södertälje.
FERSKE GRAVER: Det er mange ferske graver på kirkegården utenfor Södertälje. Foto: Hilde Gran/TV 2

Han mener svenske myndigheter heller ikke skjønte de sosiale strukturene i Ronna og andre minoritetsområder.

– På en vanlig onsdagskveld kan det være 10 personer samlet i leiligheten til min gamle mor for å se en Bollywood-film oversatt til tyrkisk. Neste dag drar hun på møte i pensjonistgruppen, og der er det raskt 30 personer samlet.

– På en søndag kan det være samlet mellom 300-800 mennesker i kirken. I helgene er familier er samlet til store fellesmåltider. Vi omgås på en annen måte, og det trodde jeg faktisk svenske myndigheter visste, sier han.

Viruset bet seg fast

Det bor om lag 72.000 innbyggere i Södertälje, og over 50 prosent av befolkningen er enten født i utlandet eller hadde begge foreldre født i utlandet. Størstedelen av dem er kristne fra Libanon, Syria, Tyrkia og Irak.

Når covid-19-viruset først fikk fotfeste i denne klyngen, var det vanskelig å verge seg mot det, sier Kino.

I Ronna vil 2020 stå som et svart år i lang tid fremover.

– Jeg tror ikke vi riktig har fått tid til å sørge ennå, det ble så massivt, så stort. Og vi kunne ikke dele sorgen, vi kunne ikke ha store begravelser. Jeg tror ikke vi helt har tatt det inn over oss ennå, sier Kino.

Relatert