TRE OPPGAVER: Brannforbundet i Delta sier brannvesenet har fått mer å gjøre av andre ting enn typiske brannoppdrag. De frykter det vil gå ut over de som trenger hjelp. Illustrasjonsfoto.
TRE OPPGAVER: Brannforbundet i Delta sier brannvesenet har fått mer å gjøre av andre ting enn typiske brannoppdrag. De frykter det vil gå ut over de som trenger hjelp. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Slår alarm: Frykter disse blir tvunget til å slutte

Brannforbundet i Delta slår alarm om at brannvesenet må gjøre mer arbeid for politiet og helsevesenet. De frykter det vil føre til færre brannkonstabler.

Når brannvesenet blir kalt ut på en hendelse, kan de måtte risikere å måtte gjøre hva som helst.

Søndag skrev TV 2 om brannsjefen i Lom, Atle Festervoll, som mener politiet har blitt mer fraværende etter nærpolitireformen.

De siste to årene har han forsøkt å skrive ned alle hendelsene hvor politiet ikke dukker opp.

I flere år har brannvesenet vært den nødetaten som har vært først på stedet på flertallet av hendelsene de har blitt kalt ut til.

Tall TV 2 har hentet inn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at brannvesenet var først på 52 prosent av alle hendelsene nødetatene ble tilkalt til mellom 2017-2019 og så langt i 2020.

Politiet og ambulansetjenesten har vært først på henholdsvis 18 og 20 prosent av hendelsene i samme tidsperiode. I kun to prosent av tilfellene kom to eller flere av nødetatene samtidig.

Slipper alt de har i hendene

Leder i Brannforbundet i Delta, Trond Busterud, opplever at responstiden til ambulansetjenesten og politiet i distriktene har blitt verre de siste årene.

Han mener konsekvensen om at brannvesenet må rykke ut på flere oppdrag blant annet vil føre til at færre har mulighet til å jobbe som brannkonstabel.

Årsaken er at majoriteten av brannkonstablene i Norge er ansatt på deltid og dermed har de en hovedarbeidsgiver.

I 2018 var det 3.924 heltidsansatte og 7.736 deltidsansatte i brann- og redningsvesenet, ifølge DSB.

BRANN: Det er forskriftfastsatt at det skal være brannvesen i hver kommune i Norge. Illustrasjonsfoto.
BRANN: Det er forskriftfastsatt at det skal være brannvesen i hver kommune i Norge. Illustrasjonsfoto. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Når alarmen går, må de slippe alt de har i hendene. Jo oftere det skjer, særlig at det rykkes ut på hendelser som ikke er brannrelatert, risikerer vi et rekrutteringsproblem, hvor hovedarbeidsgiver ikke lar den ansatte stikke av, sier Busterud til TV 2.

Forbundslederen sier at det varierer fra sted til sted hvor dette kan bli en utfordring.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at enkelte arbeidsgivere er litt mer tilbakeholdne med å la den ansatte være en del av brannvesenet fordi de oftere må stikke fra jobb, sier han, som representerer om lag 1.400 medlemmer.

Tre oppgaver

Busterud sier at trafikkulykker er den vanligste formen for hendelser hvor brannvesenet må gjøre oppgavene til de ulike nødetatene, som å sikre åsted, få ut fastklemte folk og redde liv.

– På trafikkulykker kan politiet være fraværende over tid, eller så har de ikke tid til å komme i det hele tatt, sier Busterud.

Brannvesenet blir også bedt om å bistå ambulansetjenesten.

– De ber for eksempel om bistand i bæreoppdrag, som å bære en pasient ut av et hus, fordi kapasiteten deres er sprengt, sier Busterud.

LEDER: Trond Busterud i Brannforundet i Delta. Foto: Delta
LEDER: Trond Busterud i Brannforundet i Delta. Foto: Delta

De siste fire årene har ambulansetjenesten fått mer å gjøre. Fra 2016 til 2019 har antallet oppdrag med ambulansebiler økt med nesten 50.000, ifølge SSB.

Samtidig har antall ambulansebiler i drift vært om lag det samme. I 2016 var 519 biler i drift, i 2019 var tallet 524.

– Går ut over pasientene

Brannforbundet sier at mer å gjøre for brannkonstablene i verste fall kan gå ut over dem som trenger hjelp.

– Dersom vi er ute på et ambulanseoppdrag for eksempel, er vi borte fra brannstasjonen. Hvis det skjer hendelser samtidig, kan det gå lenger tid enn vanlig før vi er på stedet ved en hendelse, sier Busterud.

Forbundslederen presiserer at brannmannskapene ikke er motvillig til å bistå politiet og ambulansen.

– Men det handler om at ambulanse og politi har mindre kapasitet. Faller det mer på oss, går det ut over pasientene og de som trenger hjelp. Vi er ikke dimensjonert til å gjøre helse- og politioppdrag samtidig som vi skal gjøre vår egen jobb, sier Busterud.

Strammere budsjett

Leder Stein Guldbrandsen i yrkesseksjonen samferdsel og teknisk i Fagforbundet sier til TV 2 at sentraliseringen av ambulansetjenesten og nærpolitireformen har ført at brannvesenet får andre oppgaver.

– Dette er en sentraliseringsutvikling vi er motstander av, og det ødelegger tryggheten i lokalsamfunnet. Sentraliseringen av ambulansetjenesten og politiet fører til at det tar lengre tid for etatene kommer på stedet, sier han.

Guldbrandsen mener distriktene må få mer ressurser.

I høst skal politimeldingen behandles i Stortinget.

I meldingen ønskes det flere politipatruljer i distriktene, samtidig som det varsles strammere budsjetter til politiet, og regjeringen maner til bedre samarbeid mellom etatene.

Skal styrke distriktene

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til TV 2 at det er politiets oppgave å håndtere trusler med våpen, slik brannvesenet i Lom måtte håndtere i sommer, men sier at de andre nødetatene kan måtte komme før dem dersom patruljen er på andre oppdrag.

– Derfor har vi stor oppmerksomhet på samvirke, og at nødetatene kjenner hverandres handlingsrom og metoder, skriver Sættem.

På spørsmål om regjeringen har som mål at politiet og ambulansetjenesten skal komme først oftere på en hendelser, svarer Sættem at hovedmålet for alle tre nødetatene er alltid å berge liv og helse.

– Det vil det være slik at ulike nødetater vil komme først til stedet. Dersom vi skal ha en god beredskap over hele landet må første nødetat på stedet kunne starte oppgavehåndteringen, uavhengig av om etaten er kommunal eller statlig, heter helse, brann eller politi, skriver han.

- Er det aktuelt å flytte penger fra sentrale strøk til distriktene?

– Politiet er betydelig styrket de siste årene, både med personell og midler, og politiets operasjonssentraler er blitt mer robuste. I tillegg har vi sagt at de lokale driftsenhetene skal styrkes fremover, skriver statssekretæren.

Relatert