Fosterfedrene ble helt satt ut av Sabrinas rørende bryllupstale

Sabrina var 13 år og hadde aldri opplevd omsorg og trygghet. Hun svarte på kjærlighet med sinne eller taushet og gang på gang forsøkte hun å rømme. Men fosterfedrene Øivind og Morten ga ikke opp.

Som 13-åring får Sabrina Natalie Abrahamsen (21) vite at hun skal plasseres i fosterhjem. Hun forstår ikke helt vitsen, for hun har vært vant til å klare seg selv så lenge hun kan huske.

– Jeg hadde på en måte skyndet meg gjennom barndommen og følte meg voksen, jeg trengte ingen. Jeg var ikke vant til at noen sa de var glad i meg eller ga meg en klem, sier Sabrina til God morgen Norge.

Kontrasten til sitt nye hjem kunne ikke vært større.

Morten Ringsrud (55) og Øivind Instefjord Ødemotland (40) hadde vært sammen i fem år. De var godt etablerte med katt, hund, hest og et overskudd av kjærlighet og omsorg å gi, men ingen barn å gi det til.

– Så ikke for oss en tenåring

– For et homofilt par, er jo ikke veien til familielivet like åpenbar som for andre par, så etter de sedvanlige rundene - om vi skulle samarbeide med venninner, prøve surrogati og så videre, så landet vi på at vi gjerne ville være fosterforeldre. Det er så mange unge som trenger et hjem, forteller Morten.

Riktignok hadde de ikke sett for seg å starte med en tenåring.

– Vi, som andre, ønsket oss nok et mindre barn, men var åpne for å ta imot større barn også. Siden det er så vanskelig å plassere tenåringer i nye hjem, så hoppet nok Barnevernet på den muligheten.

Etter noen korte møter for å bli kjent, flyttet Sabrina inn hos Morten og Øivind. Det skulle bli en tålmodighetsprøve for alle parter.

SABRINA 13 ÅR. Sabrina var vant til å klare seg selv. Møtet med Morten og Øivind, som overøste henne med kjærlighet og sa at de var glad i henne hver eneste dag, ble overveldende for tenåringen.
SABRINA 13 ÅR. Sabrina var vant til å klare seg selv. Møtet med Morten og Øivind, som overøste henne med kjærlighet og sa at de var glad i henne hver eneste dag, ble overveldende for tenåringen. Foto: Privat

– Må dere bry dere?

– Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke trengte noen og så kommer jeg til Morten og Øivind, som hele tiden sa at det var glad i meg og ville klemme meg. Det var så forskjellig fra der jeg kom fra, så for meg var det helt unormalt og jeg svarte med å bli sint og sur, ler Sabrina når hun tenker tilbake.

– Vi var jo klar for å gi masse kjærlighet, men Sabrina var nok ikke like mottakelig for det, husker Morten.

I dag kan de humre av det, men de innrømmer at det var ikke alltid like lett da det stod på.

– Jeg husker jeg sa til dere; «Hvorfor må dere bry dere?», sier Sabrina.

– Ja, du prøvde tappert å rømme igjen og igjen, sier Morten og titter bort på henne.

– Men vi hentet deg tilbake og sa: «Her skal du bo».

Tung prosess

Den ordknappe tenåringen kunne bure seg inn på rommet i timevis og fundere.

– Jeg var nok inne i en ganske tung prosess. Jeg hadde ikke reflektert så mye over hvordan livet mitt hadde vært frem til jeg kom til Morten og Øivind. Når man opplever en annen normalitet, skjønner man at den tilværelsen man kommer fra kanskje ikke har vært helt normal.

I ettertid har Sabrina fått vite at hun har kompleks posttraumatisk stress.

– Det er annerledes enn den type reaksjon man kan få etter en ulykke eller enkelthendelse. Det er en forsinket reaksjon på en traume man har stått i over tid og som man har utviklet en beredskap for å stå i - derfor kalles den «kompleks», forklarer hun.

Brukte ett år på å si «god natt»

Det gikk et helt år før Sabrina svarte på fosterfedrenes enkle «god natt». Da det endelig kom, kunne Morten nesten ikke tro det.

– En kveld vi stod utenfor soverommet og hadde sagt «god natt», som vi alltid gjorde, hørte vi plutselig noe. «Hørte du det?» sa jeg til Øivind. Hun sa god natt! Da stod jubelen i taket, forteller han rørt.

KONFIRMERT. Kort tid etter at Sabrina flyttet inn hos Øivind og Morten ble hun konfirmert.
KONFIRMERT. Kort tid etter at Sabrina flyttet inn hos Øivind og Morten ble hun konfirmert. Foto: Privat

Sabrina lot seg stadig overraske over fosterfedrenes sterke følelsesutbrudd.

– I konfirmasjonen min, kort tid etter at jeg flyttet inn hos dem, hadde Øivind advart meg at det kunne komme noen tårer under talen hans. Jeg skjønte ingenting, da han brøt sammen etter to ord, smiler hun.

Ville adoptere

Årene gikk, og paret ble vant til Sabrinas manglende respons på ting.

Selv ikke da de fortalte henne at de gjerne ville adoptere henne, fikk de svar.

– Vi sa til henne at hvis hun ville, så hadde vi et ønske om å adoptere henne. Vi sa at det ikke ville forandre noe for oss - vi var glad i henne uansett, men hvis det fikk henne til å føle seg tryggere, så ville vi gjerne det, forteller Øivind.

– Hun svarte ikke på det heller, men et manglende svar fra henne var et: «Jeg skal tenke på det» for oss, legger Morten til.

Den spontane bryllupstalen

Så, i 2015, skulle Morten og Øivind gifte seg. Sabrina var 16 år og hadde fått ny kjole og oppsatt hår og sminke som ble ordnet hos frisøren.

– Jeg tror hun følte seg fin. Hun sa på forhånd at hun egentlig ville snike seg ut bakdøren, men da hun var ferdig pyntet ombestemte hun seg og ville gå ut hoveddøren likevel, smiler Morten.

Det som skjedde så, var ingen av dem forberedt på - heller ikke Sabrina selv.

TALEN TIL FOSTERFEDRENE. Helt uten forvarsel reiste 16 år gamle Sabrina seg og talte foran de 50 gjestene som var tilstede.
TALEN TIL FOSTERFEDRENE. Helt uten forvarsel reiste 16 år gamle Sabrina seg og talte foran de 50 gjestene som var tilstede. Foto: Privat

Rundt 50 gjester hadde samlet seg for å feire bryllupet. Da de satt til bords reiste plutselig Sabrina seg og slo i glasset.

– Det var helt spontant, jeg hadde ikke planlagt det. Jeg sa til Morten og Øivind: «Tusen takk for alt dere har gjort for meg og for at dere gidder». De var helt sjokkert og brøt helt sammen.

– Da jeg så det, følte jeg for å normalisere ting litt og skjøt inn: «Og takk for at dere kjøpte kjole til meg». Og så la jeg til: «Jeg er glad i dere» kjapt før jeg satte meg ned igjen, forteller Sabrina, mens hun ler litt av Morten og Øivind som knapt klarer å tenke på på det uten at halsen tykner og tårer strømmer på.

– Det var helt et helt spesielt øyeblikk, husker begge.

– Det var en lang reise som har vært tøff for barnet og for oss også, men det viser at tålmodighet kan gjøre underverker, sier Morten.

– Går man inn i denne type familieforhold, så må man ha tålmodighet, for man kan ikke alltid forvente å se fremskritt. Heldigvis hadde vi hjelp av et godt lokalt barnevern som fulgte oss opp tett. Da vi opplevde livet som 98 prosent forferdelig, så hjalp de oss å fokusere på de to prosentene som var bra.

Svaret fra Sabrina

Og tålmodigheten skulle også belønnes på annet vis. Etter ett år i tenkeboksen, bestemte Sabrina seg for å la seg adoptere av fosterfedrene.

– Jeg satt og spiste lunsj med saksbehandleren min i barnevernet, da hun minnet meg om spørsmålet jeg hadde fått av Øivind og Morten for lenge siden. Det hadde gått litt i glemmeboken, men det lå nok der i underbevisstheten hele tiden, smiler Sabrina.

– Da jeg først tok det frem igjen, måtte hun bli med meg hjem så jeg kunne fortelle dem umiddelbart at jeg gjerne ville blir adoptert.

Bare Øivind var hjemme, han ble kjempeglad og istedenfor å vente til Morten kom hjem fra jobb med å fortelle det, insisterte Sabrina på å ringe ham.

– Jeg vet ikke hva som gikk av meg, det var nok litt slemt for han var helt uforberedt og ble helt satt ut der han satt på jobben.

– Men det ble stor stemning, sier Morten.

– Og mer indianerdans. Ja og så mer tårer da, skyter Øyvind inn.

En moderne familie

Det har aldri vært et tema for Sabrina at hun havnet i et hjem med to fedre - tvert imot. Sabrina mener det var en fordel.

– Moren min har en stor plass hos meg og jeg var ikke klar for å forholde meg til en ny morsfigur.

De mener humor er det som har reddet dem gjennom mange vanskelige situasjoner.

EN MODERNE FAMILIE. Det tok litt tid før Sabrina svarte Morten og Øivind på spørsmålet om adopsjon, men nå har de har adoptert henne.- For oss forandrer det ikke noenting, vi er der for henne uansett, men vi ville adoptere henne hvis det gjorde henne tryggere på det, forteller de.
EN MODERNE FAMILIE. Det tok litt tid før Sabrina svarte Morten og Øivind på spørsmålet om adopsjon, men nå har de har adoptert henne.- For oss forandrer det ikke noenting, vi er der for henne uansett, men vi ville adoptere henne hvis det gjorde henne tryggere på det, forteller de. Foto: Camilla Blok/God morgen Norge, TV 2

– Vi så tidlig at Sabrina responderte på humoren vår, selv om hun ikke alltid snakket.

En gang husker de at de satt sammen i sofaen og så på tv-serien «Modern family», som blant annet handler om det homofile paret Mitch og Cam som har adoptert datteren Lily.

«Gud så slitsomme de er», utbrøt Øivind.

Da kom det tørt fra Sabrina: «Da vet dere hvordan jeg har det».

– Vi har kommet for å bli

– Jeg var nok ikke verdens enkleste unge å forholde seg til. Men det at de har tatt til seg to fosterbarn til må jo bety at det ikke de ikke har tatt helt skrekken.

Etter Sabrina har nemlig Morten og Øivind tatt til seg et fosterbarn til - en gutt på seks år, som nå har blitt 13 år. Og for kort tid siden flyttet et nytt fosterbarn inn - en jente på 16 år.

– Til tross for en vanskelig start, har Sabrina kommet seg gjennom skolen og studerer nå til å bli sosionom. Hun har flyttet sammen med kjæresten i sin egen leilighet. Det er utrolig hva den jenta har utrettet, forteller de begge stolt.

Morten forteller at Øivind har tatt helt av med innkjøp og innredning til den nye leiligheten. Og selv om Sabrina klarer seg helt fint selv, skal det mye til for at hun slipper unna familien sin med det første.

– Nei, vi har nok kommet for å bli, ler de begge.

Relatert