Tror Marianne-saken kan løses - TV 2 fortsetter å undersøke forsvinningen

Tidligere etterforskingsleder Jørn Lier Horst forteller at det har kommet inn nye og interessante tips i den 39 år gamle forsvinningssaken.

En sensommerdag i august 1981 forsvinner seks år gamle Marianne Rugaas Knutsen sporløst fra den lille kystbyen Risør.

Den siste observasjonen gjort av seksåringen, var da hun var på vei ned butikktrappen med to krone-is og en pose godteri.

Siden har ingen sett henne.

I den pågående TV 2-serien «Mysteriet Marianne» blir hver stein snudd i den 39 år gamle forsvinningssaken.

Parallelt med dokumentarserien, som sendes på TV 2 i høst, spilles det inn en krim-vodcast (podkast med video, journ.anm).

Denne ble tilgjengelig på TV 2 Sumo tirsdag 8. september. Her medvirker Jørn Lier Horst (50), krimforfatter og tidligere etterforskingsleder i politiet.

Interessante tips

Hensikten er å fange opp ny informasjon og opplysninger i kjølevannet av dokumentaren. Selv om det har gått hele 39 år siden den mørkhårede jenta forsvant, og sporene er blitt kalde, forteller Horst at redaksjonen i Novemberfilm og TV 2 har fått nye og interessante henvendelser etter seriens første sendte episoder.

– Opplysninger som ikke kom fram den gangen kan være lettere å få tak i nå. Folk forandrer seg, og mennesker som den gang ikke ville kontakte politiet kan i dag være i en annen livssituasjon, sier han til TV 2.

Horst mener at tiden som har gått kan bringe frem ny informasjon som ikke var tilgjengelig for politiet på 80-tallet.

– De som sitter med informasjon om såkalte «cold cases», de står ikke frem uoppfordret. Men hvis det blir oppmerksomhet omrking saken, så kan det være utløsende for at noen tar kontakt. Og nå er terskelen for å legge frem opplysninger veldig lav – kun en e-post unna. I 1981 måtte man fysisk kjøre til politistasjonen.

Kritikkverdig

Etter krigen har vi kun to uløste barneforsvinninger i Norge. Marianne Rugaas Knutsen og Therese Johannessen. Sistnevnte forsvant syv år etter Marianne, fra Fjell i Drammen. Også hun skulle kjøpe godteri på kiosken.

– Hva er det mest kritikkverdige ved politiets arbeid?

– Det er to ting. Det viktigste er at det går for mange dager før saken kommer inn i en etterforskingsfase. Leteaksjonen etter Marianne kommer raskt i gang, men parallellt burde det vært kjørt et etterforskingsspor, forklarer Horst.

Totalt åtte personer så Marianne gå til butikken. Likevel tok det fire-fem dager før politiet gjorde grundige vitneavhør.

Først når politiets etterforsking skrider frem, blir feil gjerningsmann pekt ut.

– Det er kjennetegnet på et justismord. De sakene som har endt i justismord er sakene man på et tidlig tidspunkt bestemmer seg for en gjerningsmann og kun følger ett spor.

Tror mysteriet løses

På spørsmål om den tidligere etterforskingslederen tror saken kan løses, har han troen på at man kan komme nærmere et sannsynlig hendelsesforløp.

– Både Thomas Quick og Einar Værland har jo begge tilstått å ha drept Marianne. Så en tredje tilståelse vil ikke automatisk være en løsning. Det jeg har troen på er at man kan komme nærmere et sannsynlig hendelsesforløp og da også en sannsynlig gjerningsmann.

Horst sier det ikke er for sent å finne seksåringens levninger. Dette vil også bli et tema i vodcasten «Mariannesaken».

– Å finne levninger er nærmest betingelsen for å kunne tro på en tilståelse. At man får en forklaring som også leder til Marianne, avslutter Horst.

«Mariannesaken» ligger også som podkast på Spotify.

Relatert