Vaksinekappløpet er i gang:

Når kliniske tester er utført, gjenstår en helt annen utfordring

I hele verden finnes det nå over 100 prosjekter for å utvikle en vaksine mot koronavirus, og flere av dem er godt i gang med kliniske tester.

Det er snart et halvt år siden regjeringen innførte de strengeste tiltakene man har hatt i Norge i fredstid, og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI) sier at vi nok må belage oss på å leve med restriksjoner en stund fremover.

– Strategien som nå følges er at vi har skjerpet overvåkning og at vi oppdager utbrudd tidlig og kan iverksette tiltak lokalt der smitten skjer, og så er det veldig viktig at alle følger de generelle smittevernrådene, og at vi oppdager og kan håndtere de utbruddene vi oppdager, sier hun.

– Ut fra det vi vet nå, er det kun en vaksine som gjør at vi kan gå tilbake til det helt normale livet slik vi kjenner det før mars?

– Ja, det vil være viktig å få på plass en trygg og effektiv vaksine, og noe annet som også kan være en viktig milepæl, er å få til flere gode behandlingsalternativer, for de som blir alvorlig syke, sier hun.

Se hele intervjuet med Vold her:

«Vaksinekappløp»

Det finnes nå over 100 prosjekter for å utvikle en vaksine mot koronaviruset. Flere av dem er godt i gang med klinisk testing i det som gjerne fremstilles som et «vaksinekappløp».

– Selv om dette fremstilles som et vaksinekappløp er det viktig å si at det ikke bare vil bli én vinner, sier Tor Kristian Andersen, forsker i immunologi og transfusjonsmedisin.

Han sier at vi må se på det som en fordel, at det finnes flere vaksinekandidater som kan være klare til samme tid, blant annet fordi de kanskje kan brukes til forskjellige risikogrupper og at man kan få til større produksjon.

Håper på 2021

Andersen håper at man allerede i første kvartal av 2021 kan se vaksiner begynne å komme ut.

– Men det er fremdeles helt umulig å vite, sier han, og legger til:

– Ingen av vaksinene har man faktisk kunnet dokumentere at er effektive i å stoppe smitte og sykdom.

Men i tillegg til kliniske tester, gjenstår en helt annen utfordring.

– Etter at den kliniske delen er ferdig, skal det også produseres, og der har vi en kjempeutfordring. Vi står overfor et vaksinebehov som er nesten det dobbelte av det verdens produsksjonskapasitet er til vanlig, sier han, og fortsetter:

– Så her blir det teknologi og løsninger som må komme frem for at vi skal kunne få nok vaksiner fort. Men kanskje de første dosene er ute på nyåret en gang, jeg håper det.

Når en eller flere vaksiner er på plass, må de distribueres. Dette vil trolig gjøres på en solidarisk måte, mener Andersen, både mellom land, men også innad i Norge.

– Det naturlige vil være å starte med personer som har samfunnskritiske funksjoner og de som er i risikogrupper, og da primært helsearbeidere for å beskytte de som legges inn på sykehus og helsearbeiderne selv. Men Norge planlegger å få doser til alle og en hver, sier han.

Prioriteringsliste

Line Vold forteller at det er en utfordring å sikre god kommunikasjon når det gjelder å få folk til å vaksinere seg, men forteller at det er god oppslutning om vaksineprogrammene i Norge.

– Så vi har jo en befolkning som heldigvis har stor tillit til helsemyndighetene og vi har tradisjon for godt samarbeid, god kommunikasjon og stor grad av tillit i alt smittevernarbeidet vi gjør, sier hun, og legger til:

– Og så er det sånn at når vaksinen kommer, vil det antakelig ikke komme nok vaksiner til alle samtidig. Det blir en utfordring på sikt å få til nok vaksiner, så i utgangspunktet må man antakelig gjøre en prioritering, der man lager en prioriteringsliste over hvem som bør få vaksine først.

Hun forteller at FHI allerede har jobbet med dette i en god stund.

– Vi har en gruppe som jobber med vaksine spesifikt, og da gjelder det både å lage prioriteringsrekkefølge over hvem som får vaksinen først og god kommunikasjonsstrategi. Så det jobbes det med.

Relatert