Tjener grovt på miljøfiendtlige plastposer

Nordmenn betaler en plastposeavgift på 50 øre som går til et miljøfond etablert av handelsnæringen. Men næringen snakker ikke like høyt om at de tjener flere hundre millioner kroner på salget av de samme miljøfiendtlige plastposene.

Når du tar med deg en plastpose fra dagligvarebutikken, betaler du 50 øre i miljøavgift. Beløpet går direkte til et miljøfond opprettet av handelsnæringen selv.

Plastposeavgiften ble innført for to år siden, etter påtrykk fra EU som krever redusert bruk av plastposer.

Det var først snakk om å innføre en statlig avgift, men det i stedet endte med at handelsnæringen selv fikk ansvaret for å finne en god løsning som fører til en drastisk reduksjon i plastposebruken.

FRONTER MILJØFOND: Handelens Miljøfond har fått overført flere hundre millioner kroner via ordningen med plastposeavgiften. Pengene deles så ut til en rekke ulike miljøtiltak. Styreleder i miljøfondet er Harald J. Andersen.
FRONTER MILJØFOND: Handelens Miljøfond har fått overført flere hundre millioner kroner via ordningen med plastposeavgiften. Pengene deles så ut til en rekke ulike miljøtiltak. Styreleder i miljøfondet er Harald J. Andersen. Foto: TV 2

– Varehandelen tar selv ansvaret for å redusere forbruket av plastposer gjennom å ta betalt for plastposer. Plastposeavgiften går til et fond som bevilger penger til alt fra å rydde norskekysten for søppel, til å bevilge midler til forskning og utvikling på både mer redusert plastbruk og mer bærekraftig plastbruk, sier Harald J. Andersen, styreleder for Handelens Miljøfond.

Reduksjon i plasposebruk

En oversikt fra Handels Miljøfond viser at plastposebruken i Norge er redusert fra et forbruk på nærmere 900 millioner plastposer til anslåtte 700 millioner plastposer i 2020.

Plastposeavgiften ble innført august 2018. Siden den gang har pengene strømmet inn til det som er Norges største private miljøfond.

INNBRINGENDE PLASTPROBLEM: EU krever en drastisk reduksjon i plastposebruken og miljøavgiften skal bidra til dette.
INNBRINGENDE PLASTPROBLEM: EU krever en drastisk reduksjon i plastposebruken og miljøavgiften skal bidra til dette. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Så langt har dette fondet bevilget 260 millioner kroner, og bare i fjor ryddet vi norskekysten for over 500 tonn søppel.

Fondet støtter blant annet utvikling av mer effektiv teknologi, testing av alternative materialer, studier av miljøeffekter, informasjonsarbeid, mobilisering av strandryddere, innsamling av forlatte fiskeredskaper og mye mer.

Tjener grovt

Gjennom hundrevis av artikler er Handelens Miljøfond positive miljøarbeid omtalt.

Men profitten etter plastposesalget har også en annen, mer ukjent side: Handelsstanden tjener masse penger på plastposene du og jeg kjøper.

I snitt koster plastposen i dagligvarebutikken to kroner. Posen koster godt under femti øre i innkjøp, så kan du plusse på ytterligere femti øre som går til miljøfondet. Og når staten får sitt i form av avgifter, havner resten i lommene til de som selger plastposene.

Tall TV 2 har innhentet fra aktører som ikke ønsker å bli omtalt, viser at en fortjeneste på 75 øre posen er et godt anslag.

REAGERER: – Det er meningsløst at varehandelen skal tjene penger på det som er et stort miljøproblem. Plastposer er et kjempemiljøproblem. Laget av olje, forurenser i naturen og skadelig for fugl, fisk, hval og rådyr og så videre, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
REAGERER: – Det er meningsløst at varehandelen skal tjene penger på det som er et stort miljøproblem. Plastposer er et kjempemiljøproblem. Laget av olje, forurenser i naturen og skadelig for fugl, fisk, hval og rådyr og så videre, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Foto: Gorm Røseth / TV 2

– Jeg synes det er svært problematisk at næringen tjener penger på at de er med på å lage et miljøproblem, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet til TV 2.

For ikke mange år siden tapte handelsnæringen penger på plastposer som var gratis - og dermed en ren utgift for butikkene.

Med en estimert snittfortjeneste i dag på 75 øre per pose, vil fortjenesten på plastposesalget i 2020 etter TV 2s beregninger være på ca. en halv milliard kroner. Dette dersom en selger 700 millioner poser, slik Handelens Miljøfond anslår.

– Uenig i premisset

– Det er mange produkter man ikke ønsker at Ola og Kari skal konsumere mer av. Jeg er totalt uenig i premisset og problemstillingen, det er en lovlig vare. Hvilken pris og kalkyle man har, kan jeg ikke mene noe om, sier Andersen, som til daglig er direktør for Virke Handel.

Naturvernforbundet hevder på sin side at det er premisset til Andersen som er helt feil.

– Og det er jo fordi det her ikke er snakk om hvorvidt det er lovlig eller ulovlig, men om hva vi bør gjøre for å løse og ikke skape miljøproblemer, sier Lundberg.

– Og det er jo det man gjør her ved å tjene såpass mye penger på å selge et produkt som er skadelig for natur og klima.

Naturvernforbundet roser Handelens Miljøfond for mye positivt miljøarbeid, men mener overskuddet av plastposesalget i sin helhet bør gå til Handelens Miljøfond.

– Så lenge man tjener så bra på posesalget; hvilket incentiv har man da for å løse problemet, spør Lundberg.

Kundene vil ha non-profitt

Når TV 2 stopper kunder på Lagunen kjøpesenter i Bergen, er samtlige av den oppfatning at inntektene etter salg av plastposer i sin helhet bør gå til Handelens Miljøfond.

– Butikkene sitter igjen med 75 øre i ren profitt, mens vi betaler to kroner per plastpose og går i tillegg rundt og reklamerer for butikkene. Plastposesalget bør være non-profit, mener Atle Bjørge Kristiansen.

ENGASJERTE UNGDOMMER: – Vi synes at hele overskuddet burde gå uavkortet til fondet, sier både Ariana Watnedal og Noelle Oftedal (t.h)
ENGASJERTE UNGDOMMER: – Vi synes at hele overskuddet burde gå uavkortet til fondet, sier både Ariana Watnedal og Noelle Oftedal (t.h) Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Alle pengene bør gå til miljøfondet for å gjøre opp for den skaden som plastposene gjør mot naturen, sier Arian Watnedal til TV 2.

– Ja, alt skulle gått til miljøfondet, fastslår Monica Solberg overfor TV 2.

Handelens Miljøfonds medlemmer representerer rundt 85 prosent av det samlede antallet plastbæreposer som omsettes i Norge. Medlemmene består av til sammen mer enn 60 ulike kjeder med over 10 000 utsalgssteder, og spenner fra de store norske dagligvarekonsernene, fag- og servicehandelskjeder til en rekke enkeltbutikker.

Det er dagligvarehandelen som utgjør den største delen av plastbæreposesalget i Norge, og dermed også av Handelens Miljøfonds medlemmer.

– Forståelse for kritikken

TV 2 kontaktet Rema for en kommentar til saken, uten å få respons.

En annen av landets store aktører, NorgesGruppen, svarer følgende i en e-post:

«Vi er enige med Naturvernforbundet om at plastforbruket i samfunnet må ned. Og vi har forståelse for kritikken, for det stemmer at vi tjener penger på plastposene».

Videre opplyser NorgesGruppen at noe av inntektene går til å dekke produksjon og frakt av posene.

«Og noen deler av inntektene bidrar til å finansiere miljø- og klimatiltak som NorgesGruppen investerer i, både innen grønnere transport og grønnere energi».