tøft for førstegangskjøpere:

Alexandra (28) kjøpte leilighet til 2,8 millioner uten bad og toalett

De skyhøye boligprisene gjør det nesten umulig for førstegangskjøpere å få noe annet enn små krypinn i Oslo. For Alexandra (28) ble løsningen en leilighet til 2,8 millioner – med bad og toalett på gangen.

Alexandra Niemi Olsen (28) jobber som arkitekt og har god inntekt.

Likevel hadde hun problemer med å finne en leilighet sentralt i Oslo til i overkant av 2,5 millioner kroner.

– Folk som jobber i Oslo bør ha en mulighet. Vi kan ikke utdanne sykepleiere som skal jobbe i Oslo hvis de ikke kan etablere seg her, sier Olsen.

Hjelp fra foreldre

Selv er 28-åringen heldig og med sidesikkerhet i foreldrenes bolig fikk hun finansiert en 32 kvadratmeter stor leilighet til 2,8 millioner kroner.

Minuset med denne leiligheten er at den har bad og toalett på gangen – som deles med de andre beboerne.

Men Olsen er likevel svært fornøyd med kjøpet.

PÅ GANGEN: Alexandra må dele toalett og dusj med de andre beboerne, på et bad som ligger på gangen.
PÅ GANGEN: Alexandra må dele toalett og dusj med de andre beboerne, på et bad som ligger på gangen. Foto: TV 2

– For den prisen jeg hadde å kjøpe for, var det stort sett 15 kvadratmeter jeg kunne få. Mens her har jeg litt mer plass, og så deler jeg da bad med andre, sier 28-åringen og legger til:

– Og jeg var nok litt heldig, for det er ikke så stort offer for meg å ikke ha et eget bad.

– Et veldig lite krypinn

Bankenes krav til inntekt og egenkapital under boliglånsforskriften gjør det knalltøft å konkurrere for førstegangskjøpere, som ikke får hjelp fra foreldrene.

Forskriften setter blant annet en begrensing på maksimalt fem ganger inntekt i lån.

Har man en inntekt på 500.000 kroner og en studiegjeld på 300.000 kroner, blir maksimalt lån 2,2 millioner kroner.

– Ganske håpløst

Med en egenkapital på 15 prosent kan man da finansiere en bolig på 2,5 millioner kroner pluss omkostninger.

For denne summen får man ikke mye sentralt i Oslo.

– Det er ganske håpløst for førstegangskjøpere i Oslo, sier administrerende direktør Grethe Meier i Privatmegleren.
– Det er ganske håpløst for førstegangskjøpere i Oslo, sier administrerende direktør Grethe Meier i Privatmegleren. Foto: TV 2

– Nei, det er ganske håpløst. I det prisleiet er det nesten ingen boliger du får tak i. Jeg vil gjette kanskje opp mot tre prosent, sier administrerende direktør Grethe Meier i Privatmegleren.

Ingjerd Blekeli Spiten, som leder personmarkedet i DNB, er enig.

– Det kan være nok til å kjøpe et veldig lite krypinn, men i Oslo og de store byene må du ofte opp i mye mer enn det, sier hun.

Avhengige av foreldrene

DNB-direktøren opplever en stor pågang av unge som ønsker å kjøpe.

– Den rekordlave renten gjør at mange unge ser at de kan betjene gjelden, men de har ikke nok egenkapital, og da er det opp til oss å se om vi kan gjøre det.

En liten kjøkkenkrok er det plass til i Alexandras lille krypinn.
En liten kjøkkenkrok er det plass til i Alexandras lille krypinn. Foto: TV 2

Som et koronatiltak lettet myndighetene på boliglånsforskriften ved at andelen unntak som kunne gjøres ble doblet fra 10 til 20 prosent.

Til nå har denne såkalte fleksibilitetskvoten mest blitt brukt til å gi avdragsfrihet, men også til å fravike kravet om 15 prosent egenkapital.

– Mange unge er avhengige av hjelp fra foreldrene, og dette går ofte på at barna mangler egenkapital, sier Blekeli Spiten.

– Men får de ikke det, er det ofte det vi kan hjelpe med.

Nå kan fleksibilitetskvoten igjen bli strammet inn. Grethe Meier håper man i så fall tar hensyn til de som ikke får hjelp fra foreldrene.

– Jeg mener at i forbindelse med revideringen av boliglånforskriftene bør det settes av en egen kvote til de som har betjeningsevne, men ikke egenkapital, slik at også de kan komme seg inn i boligmarkedet, sier Privatmegler-sjefen.

For få boliger

Alexandra Niemi Olsen er i utgangspunktet ikke mot boliglånsforskriftene.

– De er egentlig bra, for de hindrer at vi låner mer enn vi kan betale. Men da må vi jobbe på andre måter for å hindre at selv de med gjennomsnittlige inntekter faller utenfor, sier hun.

– Det er rett og slett for få boliger, så politikere, utbyggere og arkitekter må faktisk være interessert i å endre noe, samtidig som kjøperne bør være åpne for andre boformer, sier Alexandra Niemi Olsen.

Relatert