RIVALER: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping under G20-møtet i Osaka i 2019.
RIVALER: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping under G20-møtet i Osaka i 2019. Foto: Susan Walsh/AP/NTB scanpix

Ekspert:

Denne maktkampen kan tvinge Norge til å ta ubehagelige valg

Kina har verdens største marine målt i antall skip og vil doble antallet atomvåpen det neste tiåret.

Pentagons årlige rapport til Kongressen viser tydelig at USA frykter for sin posisjon, mener spesialrådgiver Henning Kristoffersen i analyse- og rådgivingsselskapet The Governance Group.

Som i et strategispill om verdensherredømmet, flytter USA nå sine brikker mot Kina, sier Kristoffersen.

Kinas utenriksminister Wang Yi hilser på statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide under en kort høflighetsvisitt i Norge 27. august.
Kinas utenriksminister Wang Yi hilser på statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide under en kort høflighetsvisitt i Norge 27. august. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

– USAs fokus er Kina, Kina og Kina, sier Henning Kristoffersen til TV 2.

Kina-eksperten mener at Norge er på vei inn i en vanskelig balansegang som etter hvert vil presse frem ubehagelige spørsmål om norsk utenrikspolitikk:

  • Må vi velge mellom USA eller Kina?
  • Kan vi fortsatt ta USAs støtte for gitt?
  • Hvordan finne den tredje vei?

Sterk polarisering

Å kritisere statsminister Erna Solberg for knefall for Kina fordi landets utenriksminister besøker Norge blir i alle fall for lettvint, mener han.

– Normaliseringsavtalen vi har med Kina kan være tung å svelge for enkelte, men norske politikere må ikke bli aktivister. Vi lever åpenbart i en tid med sterk polarisering, og da trenger vi diplomatiet mer enn noensinne, sier Henning Kristoffersen til TV 2.

Tidligere i år ble det kjent at US Marine Corps (USMC) gjør store endringer i aktivitetene i Norge, og reduserer antall soldater i Norge fra 700 til 20.

Destroyeren USS «Halsey» i Øst-Kinahavet.
Destroyeren USS «Halsey» i Øst-Kinahavet. Foto: Andrew Langholf/US Navy/DVIDS

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier sier at disse endringene i stor grad skyldes USAs rivalisering med Kina.

– Samtidig er det viktig å fremheve at Forsvarets samarbeid med USMC fortsetter, legger Tunsjø til.

– De ønsker å være mer relevante i det maritime domenet i Øst-Asia hvor en potensiell konflikt med Kina i stor grad vil utspille seg. De må også endre seg fordi krig mot en motstander som Kina – en «peer competitior» – vil være noe annet enn de krigene USMC har holdt på med de siste tiårene, sier Tunsjø til TV 2.

I slutten av august skjøt Kina to mellomdistansemissiler ut i Sør-Kinahavet. De landet i området sørøst for øya Hainan og de omstridte Paracel-øyene. Skytingen ble sett på som en advarsel til USA etter at et amerikansk spionfly skal ha krenket en flyforbudssone.

Et av missilene var av typen DF-26B, som har en rekkevidde på 4.000 kilometer og kan bære atomstridshoder. Den andre var av typen DF-21D, som har en rekkevidde på 1.800 kilometer og er beregnet på bruk mot sjømål.

– USAs hovedutfordrer

I den årlige Pentagon-rapporten til Kongressen i USA hevdes det at Kina sikter seg inn på å bli en mer robust stormakt og en reell konkurrent til USA.

Kina vil doble antallet atomvåpen i arsenalet sitt gjennom det neste tiåret, sier Pentagon i rapporten. Kina har allerede 200 atomstridshoder.

Ifølge Pentagon tar Kina sikte på å bruke mer militærkraft utenfor landets grenser.

– Kinesiske myndigheter vil fortsette å modernisere hæren slik at den kan bli et praktisk politisk verktøy med en aktiv rolle i å fremme landets utenrikspolitikk, heter det i rapporten.

Hangarskipet USS «Ronald Reagan» i Filippinerhavet.
Hangarskipet USS «Ronald Reagan» i Filippinerhavet. Foto: US Navy/Reuters/NTB scanpix

Pentagon-rapporten viser rivaliseringen mellom stormaktene, sier professor Øystein Tunsjø.

– Det viktigste budskapet er at Kina har blitt USAs hovedutfordrer. Kina har knappet innpå det militære forspranget til USA og ligger foran USA på enkelte områder som antall marineskip, landbaserte missiler, og luftvern. I tillegg fremheves det at Kina gradvis er i ferd med å få et globalt militært fotavtrykk, sier Tunsjø til TV 2.

Ambisjoner i Arktis

Selv om Kina ligger rundt 1400 kilometer unna Polarsirkelen, beskriver stormakten i øst seg selv om en «nær-Arktis stat».

Kinesiske grensevakter ved grensen mot Russland.
Kinesiske grensevakter ved grensen mot Russland. Foto: AFP/NTB scanpix

I januar 2018 lanserte Kina sin Arktis-strategi. Den nordlige sjørute strekker seg fra Beringstredet og langs de nordligste delene av Russland, og president Vladimir Putin ser for seg at denne sjøruten skal bli Russlands Suezkanal.

Kina har ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet flest stående bakkestyrker i verden og verdens største marineflåte.

Øystein Tunsjø sier at Kinas militære opprustning til sjøs neppe kommer til å påvirke sikkerheten og stabiliteten i Arktis og nordområdene med det første.

Kinesiske fartøy under en øvelse i Sør-Kinahavet.
Kinesiske fartøy under en øvelse i Sør-Kinahavet. Foto: AFP/NTB scanpix

– Det at Kina har bygget verdens største marine målt i antall skip (men USAs marine anses fortsatt som kvalitativt overlegen) har liten betydning for sikkerhet og stabilitet i Arktis. Kina vil trolig ikke operere sin marine i Arktis i de neste 10-20 årene. Hvis Kina sender flåtestyrker inn i Arktis vil det kun være for gjennomseiling eller en militærøvelse av begrenset tid, sier Tunsjø til TV 2.

– Klar agenda

Henning Kristoffersen sier at USAs frykt for Kina skinner tydelig igjennom i amerikansk retorikk. I denne polariseringen er det mer ideologi enn nyanser, mener han.

I sommer sa utenriksminister Mike Pompeo at dette handler om valget mellom «frihet og tyranni». Og i mai advarte USAs tidligere ambassadør Kenneth J. Braithwaite mot kinesisk nærvær i nordområdene.

– Kineserne og russerne er overalt, særlig kineserne. Du ville blitt skremt av omfanget av kinesisk aktivitet utenfor norskekysten i nordområdene, sa Braithwaite da han skulle bekreftes som marineminister i en komitéhøring.

Den kinesiske destroyeren «Xian» fortøyd i St. Petersburg.
Den kinesiske destroyeren «Xian» fortøyd i St. Petersburg. Foto: Dmitri Lovetsky/AP/NTB scanpix

– USAs agenda er klar: Man vil gjøre Kinas fremvekst til et globalt problem, ikke et amerikansk, sier Kristoffersen til TV 2.

Kinas Arktis-engasjement kan ifølge Pentagon-rapporten føre til at Kinas samarbeid med Russland styrkes. Men samtidig har også EU og USAs sanksjoner mot Russland bidratt til å dytte Russland nærmere Kina, mener Kristoffersen.

Kina er Russlands største handelspartner, og kjøper avanserte våpensystemer og investerer i russiske energiprosjekter.

– Russland har en tidel av Kinas økonomiske styrke, så Kina er den åpenbare storebroren. Samtidig har de to en historie som viser et pragmatisk forhold. De finner hverandre i mange saker, og kan også enes i et fiendebilde mot vesten, sier Henning Kristoffersen til TV 2.

Kinesiske soldater marsjerte på Den røde plass i Moskva i sommer.
Kinesiske soldater marsjerte på Den røde plass i Moskva i sommer. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP/NTB scanpix

Skal øve sammen

Militære styrker fra Russland, Kina og Hviterussland skal øve sammen i det sørlige Russland fra 21. september, opplyser forsvarsdepartementet i Kina.

Øvelsen har fått navnet Kaukasus 2020 og omfatter også styrker fra blant andre Armenia, Iran, Myanmar og Pakistan. Landene skal konsentrere seg om taktiske forsvarsoperasjoner, omringingsmanøvrer og kommando- og kontrollrutiner på slagmarken, opplyser forsvarsdepartementet i Beijing.

SKÅLER: Presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin skåler.
SKÅLER: Presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin skåler. Foto: Alexei Druzhinin/AP/NTB scanpix

Et stort antall lettere kjøretøyer skal fraktes inn i øvelsesområdet av siste generasjon av kinesiske transportfly.

– Øvelsen har spesiell betydning for kinesisk-russiske forbindelser i en tid da hele verden bekjemper pandemien, heter det i en uttalelse fra departementet.

Kina har ikke registrert noen nye tilfeller av koronasmitte på flere uker, mens Russland stadig får nye tilfeller og har over en millioner smittede.

Russland og Hviterussland har også varslet en militærøvelse som etter planen skal holdes i Hviterussland fra og med torsdag – parallelt med de pågående protestene mot president Aleksandr Lukasjenko.

Også Serbia skulle egentlig deltatt i denne øvelsen. Men serbiske myndigheter opplyste onsdag at de inntil videre har innstilt all deltakelse i utenlandske militærøvelser etter påtrykk fra EU.

Etter planen skulle 1.500 soldater deltatt i øvelsen i nærheten av den hviterussiske byen Brest. (TV 2/NTB)

Relatert