nye redningshelikoptre settes i drift:

– Som å bytte en boble fra 1972 med en selvkjørende Tesla

SOLA/LOFOTEN (TV 2): Etter nesten 50 år nærmer redningstjenestens Sea King-helikoptre seg pensjonstilværelse. Regjeringen sender A-laget når arvtakeren fases inn.

– Jeg vet ikke om jeg kan få rost mannskapet som var på det helikopteret nok opp i skyene. Med de værforholdene som var der – jeg er imponert, sier Geir Roger Benonisen.

Det er nå fire og et halvt år siden mannskapet på Sea King reddet livet hans. Denne dagen kommer han aldri til å glemme.

2016 var bare fire dager gammel da den sindige skipperen fra Lofoten sendte ut nødmeldingen.

– Ja, god dagen du. Vi kom litt i knipa, kan man høre Benonisen si i lydloggen.

Dette ble langt mer dramatisk enn en liten knipe.

Fiskebåten «Kim Roger» havarerte og gikk på et skjær. Med en slagside på 90 grader, var de fem om bord fullstendig sjanseløse mot de voldsomme naturkreftene.

Se video: Her har «Kim Roger» havarert.

HAVARI: Fiskebåten «Kim Roger» havarerte i 2016. Utrolig nok ble hele besetningen reddet opp av sjøen.
HAVARI: Fiskebåten «Kim Roger» havarerte i 2016. Utrolig nok ble hele besetningen reddet opp av sjøen. Foto: Forsvarets 330-skvadron

– Hjertet begynte å slå igjen

Redningstjenestens egne bilder viser hvordan mannskapet desperat klamret seg fast til båten og livet, mens fartøyet ble slynget opp mot fjæresteinene.

– Vi ble kastet rundt, snudd opp og ned og alle veier, sier Benonisen.

To i mannskapet havnet i den iskalde sjøen. Det så mørkt ut for de erfarne fiskerne.

– Så hørte vi noe som var over hodet på oss. Da skjønte jeg at det var håp i et hengende snøre. Man følte at hjertet begynte å gå igjen, sier skipperen.

SLAGSIDE: Fiskebåten hadde en slagside på 90 grader. Mannskapet klamret seg fast til båten.
SLAGSIDE: Fiskebåten hadde en slagside på 90 grader. Mannskapet klamret seg fast til båten. Foto: Forsvarets 330-skvadron

Sjøkongen

Sterk medvind og full motorkraft hadde gjort at Sea King-helikopteret kom frem på rekordtid.

Marginene spilte på lag da hele mannskapet ble berget fra den sikre død.

Fem minutter etter at sistemann var hentet opp, ble «Kim Roger» slukt av det sorte havet.

– Hvor det har gått bra med alle, så er nok dette det mest dramatiske jeg har vært med på, sa Erling Bæra, tidligere redningsmann i 330-skvadronen i Bodø til TV 2 denne januar-mandagen.

Dette er én av utallige historier hvor det klassiske redningshelikopteret spilte en livreddende nøkkelrolle.

LIVREDDER: I snart 50 år har Sea King hentet folk ut av problemer.
LIVREDDER: I snart 50 år har Sea King hentet folk ut av problemer. Foto: Forsvarets-330 skvadron

Slutten på en æra

1972 var året da helikoptrene ble satt i drift i Norge.

– Vi har berget over 40.000 mennesker i løpet av disse årene. Mange har fått et bedre liv på grunn av oss og Sea King. Det har vært et vanvittig bra verktøy, sier Svein Tore Pettersen, sjef for 330-skvadronen på Sola.

Vi treffer ham på Redningshelikoptertjenestens hovedbase i forkant av en dag han lenge har sett fram til. Tirsdag 1. september markerer starten på en ny æra.

Nå skal langt mer avanserte maskiner ta over stafettpinnen etter Sea King. AW-101 omtales av flere som verdens beste redningshelikopter.

330-sjefen går ut av hangaren. Foran ham står både veteranen og etterfølgeren.

– Det er jo vemodig. Vi kommer til å savne Sea King, men på en god måte, sier han.

VEMODIG: Siden slutten av 1980-tallet har Sea King-helikoptrene vært en del av Svein Tore Pettersens hverdag.
VEMODIG: Siden slutten av 1980-tallet har Sea King-helikoptrene vært en del av Svein Tore Pettersens hverdag. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

– Fra gammel boble til Tesla

Tirsdag er det ventet at statsminister Erna Solberg (H) avslører hva de nye AW-101-maskinene skal kalles på folkemunne.

Regjeringen stiller med et toppet Høyre-lag under seremonien. Solberg tar med seg justisminister Monica Mæland og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Sola.

– Dette er en moderne, digital flymaskin med en sensorkapasitet som vi knapt har sett i et redningshelikopter noen gang, sier Pettersen.

Med disse maskinene kan redningstjenesten operere på en helt annen måte.

– Hvis man skal sammenligne for menigfolk, så blir det litt som å gå fra en 72-modell folkevognboble til en selvkjørende Tesla. Det er et ganske stort skritt vi nå tar i én jafs, sier redningssjefen.

Årelang prosess

Men veien frem til innfasing av AW-101 har vært lang og kronglete. I en prosess som har pågått siden 1997, har utfordringene vært mange.

Først i 2013 ble kontrakten signert. Tre år senere viste daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) frem maskinen på fabrikken i Yeovil i England.

Fem justisministere senere går prosessen nå mot sin ende.

I mellomtiden rakk ett av helikoptrene å velte under en bakkekjøring på Sola i 2017. En velt som kostet over 100 millioner kroner. Manglende opplæring og tidspress var grunnen til uhellet.

VELTET: I 2017 veltet en AW-101 på Sola. Havarikommisjonen konkluderte med at manglende opplæring og tidspress var årsak til ulykken.
VELTET: I 2017 veltet en AW-101 på Sola. Havarikommisjonen konkluderte med at manglende opplæring og tidspress var årsak til ulykken. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Egentlig skulle de nye maskinene vært operative i 2018.

– Hva synes du om at det har tatt så lang tid, Pettersen?

– Det er et stort prosjekt. Det er flere departement som er inne her, så det er klart at det tar litt tid. Men når vi først gjorde beslutningen og kom i gang, så har egentlig prosessen gått rimelig godt, sier han.

– En kjempestor milepæl

I 2015 var kostnadsrammen for prosjektet på svimlende 14 milliarder kroner. Denne rammen gjelder for mer enn bare helikoptrene.

I alt skal 16 helikoptre settes i drift. Det er ventet at innfasingen skal være ferdigstilt i løpet av 2022.

Justisdepartementet presiserer samtidig at varigheten av smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien kan føre til forsinkelser.

Denne uken er altså basen på Sola oppe og går, før Ørlandet står for tur om tre uker.

Etter hvert skal alle basene, inkludert gjenopptakelse av basen på Florø, ha AW-101 i beredskap.

– Den første basen er alltid den som tar tid, for da er alt nytt. Alt vi har gjort her skal vi lære av når vi nå begynner med neste base, sier Pettersen, og fortsetter:

– Nå må vi tenke redningstjeneste de neste 40-50 årene. Dette er en kjempestor milepæl.

Relatert