Nesten alle biler har det – kan gi farlige situasjoner på vinteren

Nye biler får stadig flere og mer avanserte førerstøttesystemer. Et eksempel er kollisjonsvarsling, som i dag er vanlig på de aller fleste nye biler som selges.

Stabilitetssystem (ESP, ESC o.l.) har vi levd med i et par tiår allerede. Automatisk nødbrems har vært vanlig lenge, og det samme gjelder adaptiv cruisekontroll. Den siste sørger for å beholde rett avstand til bilen foran deg, også når farten varierer.

Statistikk fra Finans Norge kan tyde på at all verdens nye avanserte systemer knapt har hatt noen effekt. I 2019 ble det nemlig innmeldt 406.599 skader med personbil på norske veier, mot 366.701 i 2015, 354.104 i 2010 – og 271.534 i år 2000.

Stoler for mye på systemene

– Det vi ser, er at moderne teknologi har flere sider enn fordelene som listes opp. Ukritisk bruk av adaptiv cruisekontroll om vinteren er årsak til mange smeller. Cruisekontrollen bryr seg nemlig ikke om føret. Har du stilt den på 80 km/t, så vil den kjøre i den hastigheten, uansett om det er tørr asfalt eller speilhålke under hjulene, sier Vidar Brustad, leder ettermarked i If i Norge, til Broom.

Han legger til:

– Det er nok en utfordring i dag at vi stoler for mye på ny teknologi. Vi ser ingen reduksjon i antall skader på nye biler med førerstøttesystemer, sammenlignet med eldre biler som mangler slikt utstyr. En tysk undersøkelse som ble gjort for noen år siden av uforholdsmessig mye skader ved bruk av ryggekamera bekrefter langt på vei at vi stoler for mye på slike systemer,

Blir distrahert

– Med all den avanserte teknologien kjører vi gjerne litt fortere enn vi ellers ville ha gjort. Men også for teknologien finnes det grenser, og når slike systemer først møter veggen, går det gjerne galt, sier han videre.

Brustad er ikke bare opptatt av kollisjonshindrende systemer, eller systemer som skal redusere skadeomfang. Han ser også flere farer ved at bilførere blir distrahert under kjøring.

– Til den nye teknologien hører store infotainmentskjermer, som også brukes til betjening av stadig flere funksjoner, og ikke bare navigasjon, telefon og musikk. Det blir flere punkter å trykke på, og man må gjerne titte ned på skjermen for å treffe rett. Før var det nesten ingen ting av dette. Betjening av lys, vinduspussere og varmeanlegg skjedde med knapper og brytere vi fant uten å måtte titte bort fra veien.

Så mye annet gjør vi - når vi egentlig skal kjøre bil

Måtte stoppe for trygg betjening

– Mye ved kjøringen av en moderne bil er veldig oppmerksomhetsstjelende. Vi ser at flere moderne biler med mye teknologi de siste årene er kommet med dette. Her skal så og si alt gjøres på skjerm.

– Jeg prøvekjørte selv forleden en av disse. Det var en flott bil med store fartsressurser – men jeg måtte faktisk stoppe flere ganger under turen fordi jeg ikke fant det trygt å betjene enkelte funksjoner på skjermen under kjøring på grunn av distraksjonen. Dette gjelder ikke bare Tesla, også mange andre merker har nå mye mer som distraherer føreren enn tidligere, sier Brustad.

Skadestatistikken vokser videre

– Svaret må vel være nettopp å stanse før man taster i vei?

– Ja, men dessverre gjør ikke folk alltid det. Da hjelper det litt at noen bilmerker nekter deg å bruke visse funksjoner, som navigasjon, under fart.

– For distraksjon blir mobiltelefonen ansett som en versting?

– Ja, det stemmer. Vi ser også at de som har de mest teknologisk avanserte bilene, også er mest teknologisk avansert på mobiltelefon. Merkelig nok ser du likevel mange bilførere med mobiltelefonen på øret eller i hånden – gjerne i de nyeste og dyreste bilmodellene.

Alt dette er med på å drive skadestatistikken. Når bilførerne blir mer forstyrret under kjøring enn før, så går vinningen litt opp i spinningen, som det heter – og skadestatistikken bare vokser videre, fastslår Vidar Brustad.

Ny bilforsikring avslører uvanene bak rattet

Ufortjent dårlig rykte

Et lyspunkt i dag, er at antall drepte og alvorlig skadde i trafikken har blitt kraftig redusert over de siste årene.

– Ja, heldigvis er det mye mindre personskader enn før. Dette har sammenheng med at bilene i dag er helt annerledes konstruert enn tidligere, nettopp for å ivareta sikkerheten. En pris vi må betale for dette, er at kompleksiteten ved store skader også er blitt mye større, og reparasjonene dyrere, sier han.

– Er det fortsatt slik at det er ekstra mye skader med elbiler?

– På generell basis er skader på elbiler relativt likt andre moderne biler, men vi har jo også her noen merker som skiller seg negativt og positivt ut i forhold til skadestatistikken, og her har effekt og form på bilen mye å si i forhold til dette. Forutsetningen er jo at man sammenligner epler og epler, ikke epler og pærer. Elbilene kom ikke for alvor på markedet før i 2012, og når vi sammenligner med fossile og hybridbiler fra den samme perioden, er det ganske likt.

– Jeg tror også at elbilene fikk et ufortjent dårlig rykte de første årene, fordi mange av bilene som ble solgt tidlig var ekstremt motorsterke. Ikke minst overrasket de mange mindre erfarne bilførere med det voldsomme dreiemomentet fra første meter, og da kunne det lett smelle, slutter Vidar Brustad.

Bilene blir sikrere - men da tar vi også større sjanser

Video: Her får du luksus-SUV med superrabatt