Neida, det er ikke tilfeldig at denne står opp-ned
Bilen til Johannes er noe helt utenom det vanlige.
Ford GT40 er et navn som veldig mange har blitt kjent med i løpet av det siste året. Filmen Ford vs Ferrari har vært en kassasuksess rundt om i hele verden. Den handler om nettopp GT40, og Fords ville forsøk på å tukte Ferrari. En av bilsportens mest fascinerende historier.
Kort oppsummert går historien slik: Ford hyrer inn Caroll Shelby for å bygge en racerbil som blant annet skal delta i verdens største bilrace: LeMans. Der er målet intet mindre enn å tukte selveste Ferrari. Racerfører Ken Miles er med – og både kjører bilen i racet og utvikler den.
Etter flere forsøk, ender de endelig opp med vinneroppskriften. Den sikrer seieren i 1966 – og de påfølgende tre årene!
Slik frister Johannes tusenvis av bilentusiaster til Lærdal
En av verdens dyreste biler
Siden den gang har bilen fått en ikonisk status. Og skal du ha en original GT40, som er mer eller mindre umulig å få tak i, må du ut med minst 100 millioner kroner.
Derfor er det kanskje litt merkelig at du kan se en slik kjøre rundt på Vestlandet. Men sånn er det, faktisk.
Bilen vi snakker om tilhører Johannes Einemo. Og den ser akkurat ut som bilene som deltok i LeMans på 60-tallet. Men under skallet er det noen forskjeller. For dette er en såkalt replica - som betyr at det er en kopi.
Les vår test av nye Ford GT på Fords egen testbane her
Bygget av Volvo-ingeniør
– Det er gjort ordentlig arbeid. Karosseriet er støpt på de originale formene og motoren er en tunet smallblock V8 fra Ford. Forstilling og bakstilling er også slik som på originalen, som gjør at du kan justere dem etter ønske. Det er en reinspikka løpsbil, forteller Johannes.
Prosjektet ble i sin tid bygget av to brødre i Sverige i 1988-89, der den ene var ingeniør hos Volvo.
Til Norge kom den i 1997. Her ble den forevist Statens vegvesen – og godkjent på skilter. Noe av forklaringen på vegvesenets tommel opp, var hvor autentisk bygget bilen er, både med tanke på utseende og tekniske løsninger.
Med rundt 400 hk – gjør bilen 0-100 km/t et sted på 4-tallet.
Her får han en helt unik bilopplevelse
Akrobatikk å komme seg inn
Den bilinteresserte hotelldirektøen er ikke verre på det, enn at han lar Broom få teste den.
Det er spesiell opplevelse – som skiller seg på nesten alle måter,. fra en moderne bil.
For det første er det en aldri så liten akrobatisk øvelse å komme seg på plass bak rattet. Det gjelder å sette seg ordentlig ned i setet. Hvis ikke risikerer du å hogge av deg hodet når du lukker døra! Den er nemlig bygget slik at halve taket henger med.
Når jeg med mine 190 cm har klart å finne meg tilrette, kommer utfordringen med å få bilen til å kjøre.
Le Mans: Her skjedde historiens verste racingulykke
Håper Ken Miles ser en annen vei ...
Første forsøk ender ikke helt uventet med at jeg kveler motoren. Det er bare å håpe at salige Ken Miles er opptatt med andre ting. For dette var ikke mye imponerende.
Forsøk nummer to går bedre, og vi kommer oss i bevegelse. Det skal ikke stikkes under noen som helst Recaro-stol at det er en betydelig sitring av forventning.
Foran meg er det enorme dashbordet, med en rekke instrumenter, knapper og brytere dandert rundt omkring. De viktigste er rett foran føreren: Turteller, oljetrykk og vanntemperatur.
Helt ute på høyre side er speedometeret, foran passasjersetet! Nesten umulig å se fra førerplassen. Men pytt sann, alt er jo ikke like viktig ...
Les mer om Johannes sin ville 80-talls-Lamborghini her
Lett å drømme seg bort
Når turtallet danser oppover mot 7.000 omdreininger, ser jeg for meg LeMans-banen. Et girskift gir gåsehud, og bilen setter seg på bakhjula og skyter framover. Bilens egenvekt på drøyt 1.000 kg, gjør at V8-eren har lite vekt å drasse på her.
Hvordan må det ikke ha vært å sitte bak rattet i denne bilen i 1966, med hundretusen tilskuere rundt banen - og med en Ferrari i speilet! Det er mye historie i en Ford GT40 replica.
Denne gamle Forden satte auksjonsrekord
Latterkick
Bilen til Johannes er rett og slett sånn at det er vanskelig å kjøre den uten å begynne å le. Det er herlig primitivt – og en ren nytelse å høre og ikke minst kjenne V8-eren rett bak ryggen.
Svingene tar den med en herlig "analog" styrefølelse, som du ikke får i moderne biler.
Kjørestillingen er slik at jeg halvveis ligger. Bena strekker seg så langt fram at jeg krøller tærne for å gi plass til forhjulene når det er litt rattutslag.
Girskiftene krever litt tid og krefter, og sånn skal det være. Johannes har selv laget en slisset plate til girspaken - som gir Ferrari-følelse. Foreløpig er platen av tre - men nå som Johannes vet akkurat hvordan den skal være, kommer det en ny i aluminium.
Girhåndtaket er forøvrig laget av et epletre som tilhørte bestefaren til eieren. Litt sæpreg må til ...
Carroll Shelby: En amerikansk billegende er død
Trangt – og ulidelig varmt!
I sannhetens navn skal det sies at det finnes noen mindre sjarmerende elementer med denne bilen, også.
Vanskelig adkomst og krevende start, er allerede nevnt. I tillegg er girkassen tidvis ganske tung, kjørekomforten er bare sånn passe, lyden gjør det vanskelig å prate og umulig å høre på radio, plassen er mildt sagt sparsommelig og det er ulidelig varmt!
Men på magisk vis forsvinner alle negative sider med bilen, i det motoren drar i vei over 3.000 omdreininger. Da er det som om sjela til Ken Miles og Carroll Shelby strekker seg ut via rattet og pedalene – og du vil ikke være noe annet sted i verden, enn bak rattet i denne bilen.
Her, på veiene langs Sognefjorden, er Ford GT40 i sitt ess. Den originale racerbilen kom aldri hit - og vil trolig aldri gjøre det. Men i Lærdal står en replica, som for mange av oss kan mane fram mange av samme følelsene som bilen Ken Miles rattet på 60-tallet.
I videoklippet øverst i artikkelen kan du se og høre mer om bilen. Der forteller også Johannes hvorfor turtelleren står opp-ned – og hva som gjør at det er litt skummelt å ha god beinplass på passasjesiden av bilen ...
Plutselig stod de i døra – med millionkontrakten i hånda
Video: Broiler-Mikkel fikk en Ford GT på døra på bursdagen sin: