HELGHEIM: Frps innvandringspolitiske talsmann på Stortinget, Jon Helgheim
HELGHEIM: Frps innvandringspolitiske talsmann på Stortinget, Jon Helgheim Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Helgheim advarer mot å godkjenne flyktninger på Skype

Å ta ut kvoteflyktninger på Skype, slik Utlendingsdirektoratet (UDI) nå gjør, kan føre til at folk som Krekar slipper inn, advarer Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim.

Norge har sagt ja til å ta imot 3.000 kvoteflyktninger i år, som er registrert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Men på grunn av koronakrisen har apparatet for utvelgelse av kvoteflyktningene på bakken brutt sammen.

TV 2 har tidligere fortalt at UDI i stedet har gått over til å velge ut hvilke flyktninger som skal få komme til Norge gjennom intervjuer på Skype, fra UDIs kontor i Oslo.

Helgheim mener dette ikke er trygt nok, og har sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland om dette.

«Det er meget viktig at det gjøres grundige undersøkelser for å sørge for at de rette personene blir valgt ut. Dersom denne jobben ikke gjøres grundig, kan det ha store negative konsekvenser og personer som aldri burde få kommet til Norge, likevel kan få komme», skriver Helgheim.

– Minner om Krekar

Frp-toppen stiller spørsmål ved om uttak på Skype og andre nettbaserte løsninger er sikkert nok.

– Det virker som om regjeringen tar veldig lett på den grundige kvalitetssikringen som vanligvis gjøres for å ta imot kvoteflyktninger, sier han.

– Vi må huske på at Mulla Krekar kom som kvoteflyktning da vi ikke hadde systemene på plass. Nå vet vi ikke helt hvem som kommer, fordi vi ikke har muligheten til å gjør den grundige jobben, og da burde regjeringen tatt ansvar og sagt at dette vil vi vente med til vi har kontroll, sier Helgheim.

Justisdepartementet opplyser at Mæland ikke vil svare på spørsmål om dette før hun har sendt sitt skriftlige svar til Stortinget.

Slik skjer uttaket

Vanligvis reiser en delegasjon fra UDI, Politiets utlendingsenhet (PU) og Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sammen for å møte flyktningene i landet de oppholder seg i.

De gjennomfører intervjuer, sjekker identiteten og vurderer om de passer for Norge.

UDI sender deretter en liste til UNHCR med navn på flyktninger som er godkjent.

Korona-krisen satte lenge en stopper for uttak av FN-flyktninger, men UDI fant en annen løsning.

– Nå gjør vi dette gjennom Skype eller annen videokontakt, og i tett samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. De bistår sterkt i uttaket av flyktningene lokalt, og så foretar vi intervjuer hjemmefra. Det er det beste vi kan få til nå, det er ikke ideelt men akseptabelt, sier UDI-direktør Frode Forfang.

– Liten risiko

Helgheim mener justisministeren må ta ansvar og stoppe denne praksisen.

– Det er en grunn til at vi har et kjempeapparat som kvalitetssikrer flyktningene før vi henter dem. Når den jobben ikke gjøres, er jeg redd det kommer folk vi ikke vet nok om og som ikke burde ha vært her, sier han.

– Men nå blir de jo intervjuet på Skype?

– Det er altfor dårlig. Jeg har selv vært med dette apparatet og sett hvordan de jobber, og det er helt umulig å erstatte med det med et skypemøte, mener Helgheim.

Forfang i UDI mener derimot at «korona-løsningen» er god nok.

– Kan man risikere at det ikke er de som trenger det mest som kommer?

– Vi samarbeider nært med FNs høykommissær for flyktninger og, og de foretar en første utvelgelse. Det er deres prioriteringer som legges til grunn, så jeg tror ikke det er noen risiko for at feil flyktninger kommer. Det beste å være der og intervjue dem direkte, men Skype er akseptabelt.

– Men er det større risiko for at det kommer falske flyktninger?

– Nei, dette er personer som er registrert og håndplukket av Høykommissæren, så det er flere systemer som skal sikre utvelgelsen.

Helgheim understreker at han ikke retter kritikk mot UDI, og venter på svar innen kort tid fra justisministeren.

– Vi vet fra før at Mulla Krekar kom som kvoteflyktning. Det skulle aldri ha skjedd, men det skjedde da vi ikke hadde et kvalitetssikringssystem på plass. Nå har vi heller ikke det, og da skulle vi selvfølgelig ha stanset, fastholder han.

1350 flyktninger til Norge

Norge stanset mottak av kvoteflyktninger på grunn av inn- og utreiseforbud 14. mars. I forrige uke åpnet UDI opp igjen mottak av flyktninger.

TV 2 var tilstede da de første 22 syriske kvoteflyktningene landet på Gardermoen etter en lang reise fra Libanon.

TIL NORGE: Kvoteflyktning Fairouz Hassan Othman kom til Norge 20. august sammen med barna Rashid (16) og Hevin (15)
TIL NORGE: Kvoteflyktning Fairouz Hassan Othman kom til Norge 20. august sammen med barna Rashid (16) og Hevin (15) Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Bydel Sagene i Oslo stod klar til å ta imot en syrisk mor med en 15 år gammel datter og en 16 år gammel sønn, som skulle ha kommet i vår.

– Jeg ønsker at mine barn skal få en god framtid, med skolegang. Vi vet at vi kommer til å bli tatt godt i mot her og få et godt liv, sier en lettet mamma Fairouz Hassan Othman, etter å ha landet på norsk jord.

– Jeg har lyst til å bli ferdig med studiene mine, smiler sønnen Rashid , og det gjelder også den 15 år gamle datteren:

– Jeg har lyst til å studere og bli noe som gjør at familien blir stolt av meg, sier Hevin.

UDI legger opp til at flest mulig av de som har fått oppholdstillatelse som kvoteflyktninger kommer til Norge i løpet av høsten.

– Vi snakker om 1350 kvoteflyktninger som allerede har fått opphold. En del av disse fikk tillatelse i fjor høst, og skulle ha kommet i vår, men har blitt forsinket på grunn av pandemien. Men nå har vi et opplegg for at de kan komme til Norge i samarbeid med mange aktører, sier Forfang.

– Bra de kommer

Helgheim mener det er bedre å hjelpe flyktningene der de er, og spesielt nå i koronatiden.

– Vi har et enormt press på helsevesenet. Det å hente tusen kvoteflyktninger nå, som trenger mye oppfølging, mye mer plass og ressurser enn vanlig, det kommer til å gå utover noe, og det er uansvarlig og videreføre det arbeidet midt i en krise, når alt annet er satt på vent, sier han.

TV 2 har som oppgitt over foreløpig ikke fått kommentar fra justisministeren, men UDI-direktøreren svarer for seg:

– Det er bra at de som er plukket ut som kvoteflyktninger kan komme til Norge. Det var en uheldig virkning av pandemien at mange har måtte vente lenge på å komme hit til landet.

– Dette er flyktninger som skal få et nytt land å bo i, og kan selvfølgelig ikke sammenlignes med feriereiser og den type ting. Det er en oppfyllelse av et politisk mål som Stortinget har vedtatt, sier Forfang.

UDI har som mål at rundt 2.000 flyktninger av de 3.000 blir bosatt i kommunene i år. Statsminister Erna Solberg har tidligere uttalt til TV 2 at de som ikke blir bosatt i år, overføres til neste år.

Lettet og takknemlig

Den syriske flyktningfamilien er lettet og glade for at år på flukt fra krig og måneder med korona-venting i sønderrevne Libanon er over.

PÅ GARDERMOEN: Kvoteflytninger ankommer Norge
PÅ GARDERMOEN: Kvoteflytninger ankommer Norge Foto: Tom Rune Orset / TV 2

To ansatte ved flyktningkontoret i bydel Sagene, en tolk og en taxisjåfør tar i mot dem.

– Vi er veldig glade for at dere er her, dere er flotte unge og du er en flink kvinne, så alt dette kommer til å bli bra, forsikrer seksjonsleder Pascale Hoek.

Familien går rett i karantene, og testes for korona for sikkerhets skyld.

– Så fort de er ute av karantene blir de registrert hos politiet og får et personnummer, slik at de unge kan begynne på skole og mor på introduksjonskurs, sier Pascale.

– Jeg ønsker å takke dere for velkomsten dere har gitt oss. Jeg har kommet hit og har ingen som støtter meg, utenom mine to barn, sier en rørt Fairouz, før de blir kjørt trygt avgårde til sitt nye norske hjem i Oslo.

Relatert