Selma (24) kan ikke klokka på veggen

Da Selma begynte på skolen, skjønte foreldrene at noe var galt.

– Når jeg får et mattestykke, er det som å lese et språk jeg ikke kan. Det er en blokkering der som gjør at jeg ikke forstår det. Det har alltid vært veldig frustrerende, sier Selma Moren til God morgen Norge.

Selv de enkleste mattestykker er vanskelige for 24-åringen.
Hun har nemlig dyskalkuli – en diagnose der personer opplever tallblindhet og har lærevansker i matematikk.

– Jeg må konsentrere meg veldig. Det er veldig slitsomt for meg å regne, forteller hun.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Gråt på skolen

Da Selma begynte på skolen, skjønte foreldrene at noe var galt i mattetimene.

– Mamma har sagt at hun merket at jeg lærte annerledes enn andre barn allerede i barnehagen. Så fort jeg begynte på skolen, merket de at jeg hadde veldig trøbbel med matte. Det gikk også ut over de andre fagene, forteller hun.

GRÅT PÅ SKOLEN: Det tok mange år før Selma og foreldrene fant ut av hvorfor hun slet i mattematikk på skolen.
GRÅT PÅ SKOLEN: Det tok mange år før Selma og foreldrene fant ut av hvorfor hun slet i mattematikk på skolen. Foto: Privat

24-åringen var pliktoppfyllende som barn og hadde veldig lyst til å forstå hva som var galt. Med årene ble frustrasjonen større og større.

– Jeg gråt mye og hadde ikke lyst til å gå på skolen. Fra 2. klasse var det vanskelig å få meg på skolen, sier 24-åringen.

Det skulle gå tre år før hun og familien fikk et svar på hva som var årsaken til alt dette. Da gikk hun i 3. klasse.

Mange vet ikke at de kan få hjelp

Dyskalkuli er like vanlig som dysleksi, ifølge generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge. Likevel er det få som vet hva dyskalkuli er.

– Det er fem til seks prosent i Norge som har mattevansker. Det er et område vi vet lite om. Vi vet mye mindre om dyskalkuli enn dysleksi. Forhåpentligvis vil dette endre seg, sier hun.

VANLIG: Dyskalkuli er like vanlig som dysleksi skal vi tro generalsekretær Caroline Solem (t.h) i Dysleksi Norge
VANLIG: Dyskalkuli er like vanlig som dysleksi skal vi tro generalsekretær Caroline Solem (t.h) i Dysleksi Norge Foto: God morgen Norge

Solem frykter at flere går gjennom hele skolen uten å bli fanget opp eller få hjelp.

– Det forskes på dette området både i Norge og internasjonalt, men ikke nok. Man vet ikke så mye om årsaken til at noen har mattevansker, men man vet hva det er og hvordan man skal hjelpe de som har det, forteller generalsekretæren.

Hvis foreldre mistenker at barnet har dette, har Solem følgende råd:

– De som har barn som kanskje har den type vansker kan få barnet sitt utredet. Det bør man gjøre så raskt så mulig, sier Solem.

Debattansvarlig i Dagsavisen

Siden Selma fikk diagnosen så tidlig, fikk hun tilrettelagt undervisning på barne- og ungdomskolen.

– Da lærte jeg den matten jeg trenger for å klare meg i hverdagen, som å handle på butikken eller lese en busstabell.

På videregående hadde hun en lærer som så henne og som gjorde at hun bestod videregående. I dag er hun debattansvarlig i Dagsavisen. Etter at hun skrev et innlegg om sine mattevansker, har hun fått masse tilbakemeldinger fra andre i samme situasjon.

– Før dette hadde jeg aldri møtt noen som har dyskalkuli, men etter dette fikk jeg masse tilbakemeldinger fra folk som hadde det samme eller som har barn som har det, sier hun.

Vil ha mer åpenhet

Hvis hun en sjelden gang får et mattestykke, må hun telle på hånden eller bruke kalkulatoren på mobilen. Det er også en del ting hun har lært seg for å klare seg i hverdagen.

– Jeg kan ikke klokka på veggen. Derfor har jeg memorert den digitale klokka. Jeg liker likevel å være tidlig ute til avtaler, for jeg har ikke den tryggheten i meg. Jeg tror du likevel kan kjenne meg i mange år før du skjønner at jeg har dyskalkuli, sier hun.

Hun håper nå at hennes historie kan bidra til mer åpenhet og kunnskap om mattevansker.

– Som barn trodde jeg at dette skulle definere meg. Etter videregående kunne jeg endelig fokusere på det jeg mestrer, sier hun.

Hun håper at dagens skolebarn med dyskalkuli kan få oppleve og føle mestring.

– Hvis ikke kan vi få barn som har masse talent, men som likevel føler seg dumme. Sånn skal vi ikke ha det, sier hun

Relatert