En støtfanger er ikke lenger en støtfanger. Hvis bilen får skader i fronten, er det ofte mye som må byttes, inkludert sensorer og elektronikk. Illustrasjonsfoto:
En støtfanger er ikke lenger en støtfanger. Hvis bilen får skader i fronten, er det ofte mye som må byttes, inkludert sensorer og elektronikk. Illustrasjonsfoto:

Støtfangeren måtte skiftes – det kostet 60.000 kroner

Ekstrem økning av delepriser siden 2015.

Bilene blir stadig mer avanserte og får flere førerstøttesystemer som skal hjelpe oss til å unngå trafikkulykker. Dette har bidratt til at statistikken over drepte eller hardt skadde på norske veier har hatt en svært positiv utvikling de senere årene.

På materielle skader har det tydeligvis ikke hjulpet stort. I 2019 ble det innmeldt i alt 406.599 materielle skader med personbiler til norske forsikringsselskaper. Til sammenligning var det tilsvarende tallet for ti år siden ca. 354.000, så økningen er klar.

– Det er flere forhold som bidrar til dette, sier Vidar Brustad, leder ettermarked i If i Norge, til Broom.

Mangedobling

– Det som ryker først i en kollisjon er jo gjerne støtfangeren. Om vi ser på støtfangeren på for eksempel en BMW eller en Audi i 2010, så besto den av ca. 10 enkeltdeler. I dag er dette tallet 20-25 deler. Mye av dette er sensorer, og i tillegg har vi fått nye sikkerhetssoner, fancy lys innfelt og litt av hvert, forteller han.

– Har vi en ren støtfangerskade der selve den fysiske støtfangeren koster 6.000 kroner, så er vi gjerne oppe i en totalkostnad på rundt 60.000 før jobben er ferdig. Dette er det ikke minst dyre sensorer som sørger for. Forskjellen blir stor fra tidligere tider, da det kanskje holdt med 5.000 kroner for å rette ut bulk og lakkere. Tar du den skaden, og legger til en sensor med kalibrering, så er regningen fort oppe på 15.000 – 20.000 i stedet, sier han.

Vidar Brustad har flere eksempler på svært høye delepriser, men har også erfaring med at det nytter å ta opp slike tilfeller.

En ting gjør at dette kan bli en skummel uke i trafikken

Riktig priset?

– Vi hadde et bilmerke der sensoren for adaptiv cruisekontroll lå rett på innsiden av støtfangeren. Plasseringen var utsatt – og sensoren kostet 42.000 kroner. Etter at vi reagerte på dette, er prisen senere redusert noe.

Det er jo slik at all ny teknologi skal gjøre kjøreturene våre mer komfortable og sikrere, men på skadesiden er denne utviklingen prisdrivende. Deler av prisbildet varierer også sterkt fra merke til merke, og vi stiller av og til spørsmål ved om hvor riktig enkelte sensorer og annen ny teknologi er riktig priset, sier han videre.

– Deleprrisene har økt kraftig en tid, konstaterer Vidar Brustad i If.
– Deleprrisene har økt kraftig en tid, konstaterer Vidar Brustad i If. Foto: If

Økende andel elektronikk-arbeid

– Den gamle middelskaden, for eksempel en frontskade, var arbeidskrevende, men oversiktlig på delesiden. Denne er nå blitt mer og mer borte og mindre fysisk synlig. Til gjengjeld blir skadene nå mye større når det først går galt, sier Vidar Brustad, som kan fortelle at snittskaden i dag i arbeidsomfang omfatter rundt 12 timer. Åtte av disse timene går med til karosseriarbeid, elektrisk og elektronikk, mens lakkering står for fire timer.

– I 2005 var antall timer mye høyere enn nå, og vi hadde en jevnt nedadgående kurve frem til 2012. Da begynte den å flate ut, som et resultat av at stadig mer elektronikk ble berørt i jobber som dette. Generelt har platejobbingen gått ned, mens elektronikkandelen har økt – ikke minst på grunn av behovet for kalibrering. Det totale timetallet har holdt seg ganske stabilt.

Brilleslurv kan skape ulykker i trafikken

Tøff økning

– Når reparasjonskostnadene øker, tyder det på at det er deleprisene som går i taket?

– Ja, deleprisene drar skikkelig i vei. Spesielt ar vi hatt en ekstrem økning siden 2015. Ekstra ille har det naturligvis blitt i løpet av de siste året, med en svekket valutasituasjon. Mange importører har nå økt sine delepriser med 10-20 prosent.

Resultatet er at delekostnaden i dag utgjør mye mer av snittskaden enn i 2015. Totalkostnaden har i det hele tatt hatt en tøff økning de siste årene, og dette kan også resultere i høyere antall kondemnerte biler – det lønner seg rett og slett ikke å reparere dem, sier Vidar Brustad.

Utløst airbag

Han understreker at dette er et fokusområde for forsikringsbransjen.

– Både vi og andre har mye fokus på denne utviklingen. Noe drives av ny teknologi, noe drives av valuta – og noe skyldes feilprising, eller stiller i det minste spørsmålet om hvorvidt det alltid legges til grunn riktig prisstrategi. Når vi tar opp slike forhold, er responsen stort sett positiv hos de fleste, og da lar ikke justeringene vente lenge på seg, forteller han.

Eksempler er det mange av, ett slikt er hybridbilen som i en liten sidepåkjørsel fikk utløst en airbag.

Ekspert: Slik kunne vi unngått mange tragiske ulykker

Elbilbatteri til 200.000

– Ikke noen stor sak i utgangspunktet, men fabrikken sa at ved en sånn airbag-utløsning måtte det også skiftes nytt høyspentbatteri i bilen. Dette batteriet kostet friske 140.000 kroner, men det gikk ikke mer enn en uke før prisen var halvert. Vårt hovedpoeng var likevel at man i slike tilfeller må kunne ha en effektiv testprosedyre for å finne ut om batteriet faktisk er skadet, og i tilfelle hvordan.

– Men vi ser mye mer komme med elektrifiseringen av bilparken. Tenk bare på en elbil som er uheldig og slår ned i et kumlokk eller lignende. I verste fall betyr dette skifte av batteri i prisklasse rundt 200.000 kroner, mens det på en fossil bil ville vært nok å rette ut bulken i dørken, slutter Vidar Brustad.

Når du ser dette, bør du stoppe

Video: Stor nyhet- plutselig dukket VW ID.4 opp i Norge