Forsker om spionsaken: – Verden har blitt et farligere sted

UD utviser den russiske diplomaten som møtte nordmannen som nå er siktet for spionasje. NUPI-forsker Julie Wilhelmsen ser en klar trend i spionasje-virksomheten i Norge.

Russland har protestert etter at Utenriksdepartementet (UD) valgte å utvise den russiske diplomaten som møtte Harsharn Singh Tathgar, den indiskfødte nordmannen som nå er siktet for spionasje.

– Vi har orientert Russlands ambassadør om at en medarbeider ved den russiske ambassaden er uønsket som diplomat og vil bli bedt om å forlate Norge. Det er fordi han har utført handlinger som ikke er forenlige med hans rolle og status som diplomat, sier kommunikasjonssjef Trude Måseide i Utenriksdepartementet i en pressemelding onsdag.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep Tathgar på en restaurant i Oslo på lørdag. Han var da i møte med den russiske diplomaten som nå er utvist fra Norge. PST har omtalt russeren som en etterretningsoffiser, og den russiske ambassaden i Oslo opplyser at det er snakk om visehandelsrepresentanten.

Startet i 2014

Det russiske nyhetsbyrået RIA skriver at Russland vil gjengjelde Norges utvisning av den russiske diplomaten. Første nestleder i utenrikskomiteen i det russiske føderasjonsrådet Vladimir Dzjabarov sier til nyhetsbyrået at han tror USA er involvert i Norges avgjørelse om å utvise den russiske diplomaten.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) blir ikke overrasket om det kommer en nordmann i retur fra Russland.

– Det er vanlig diplomatisk praksis, hvert fall om man ser på hvordan Russland har opptrådt de siste årene. Man bare speiler de metodene man blir utsatt for, som de sier i Russland, sier Wilhelmsen.

Hun tror spionsaken gjør at Norges forhold til Russland blir ytterligere forverret.

– Når det er sagt, er konteksten her en ganske heftig konflikt mellom Russland og Vesten. Denne konflikten har spesielt eskalert siden Russlands annektering av Krim i 2014, sier Wilhelmsen.

– Forholdet er dårlig

Ifølge Wilhelmsen har konflikten som fulgte etter Russlands annektering av Krim gjort at Russland ikke lenger ser på Norge som den gode og pragmatiske naboen.

– De ser i stedet Norge i større grad som NATO, og ofte helt eksplisitt som USAs forlengede arm. Relasjonen mellom Russland og Norge er ganske dårlig nå, og det har det vært de siste fem årene, sier seniorforskeren.

– Hvor mye dårligere har forholdet blitt?

– Jeg vil si det er en dramatisk utvikling, hvis du sammenligner med forholdet landene hadde fra den kalde krigens slutt i 1991 og fram til annekteringen av Krim. Da var hele den norske framstillingen og tilnærmingen at man skulle bygge bro til Russland og at man skulle samarbeide så mye som mulig for å etablere dette partnerskapet.

Wilhelmsen påpeker at den sikkerhetspolitiske dimensjonen av relasjonen har ligget der hele tiden, ettersom Norge til enhver tid har vært medlem av NATO.

– Men når denne situasjonen skifter mot at NATO og Russland virkelig blir eksplisitte fiender, blir den sikkerhetspolitiske konflikten det som dominerer relasjonen til Russland.

– Har vært episoder

Den russiske diplomaten som nå er utvist fra Norge har diplomatisk immunitet, og kan derfor ikke straffeforfølges i Norge. Russeren ble derfor ikke pågrepet da PST gikk til aksjon.

Diplomaten skal ifølge PST ha møtt spionsiktede Tathgar flere ganger, og ifølge fengslingskjennelsen fra Oslo tingrett har nordmannen mottatt «ikke ubetydelige» kontantbeløp i vederlag.

– Hvordan bruker Russland det diplomatiske systemet i sin etterretning?

– I takt med at relasjonen mellom Russland og Vesten har blitt mer spent, har det blitt flere ansatte ved den russiske ambassaden i Norge som man lurer på om er diplomater eller ansatte i russiske sikkerhetstjenester

– Hvordan merker dere det?

– Det handler om måten de kommuniserer på. De kan i det ene øyeblikket være pågående og litt aggressive, og i det neste øyeblikket spørre om du vil ta en kopp kaffe. Det er en slags blanding av invitasjon og negativt press, sier Wilhelmsen.

Hun sier det er mulig at denne oppførselen gjenspeiler en bevisst praksis fra russiske diplomater, på grunn av modusen Russland er i overfor vestlige stater.

– Det er ikke sikkert man er spion selv om man oppfører seg slik. Men det har absolutt vært flere episoder hvor jeg har tenkt at dette ikke er vanlige diplomater, sier Wilhelmsen.

Sannsynlig med flere spioner

Seniorforskeren understreker at Russland selvfølgelig også har vanlige diplomater, og at hun har opplevd at enkelte norske myndigheter i noen tilfeller kan «se spioner overalt».

Hun minner også om at det ikke bare er Russland som driver med spionasje.

– Vi har akkurat hatt en norsk spion, Frode Berg, som ble arrestert i Russland. Verden har rett og slett blitt et farligere sted, og denne typen aktører og denne typen handlinger har blitt mye mer dominerende i internasjonale relasjoner, sier Wilhelmsen.

– Kan det være flere spioner?

– Det er sannsynlig at det er flere russiske spioner i Norge. Det er fordi Russland er en stor og mektig stat som har sterke etterretningstjenester, og vi vet at spionasje er en del av deres verktøykasse.

Å benytte spionasje er imidlertid noe alle mektige land gjør, påpeker Wilhelmsen.

– Ikke bare Kina, men også USA har store etterretningstjenester som bruker spionasje når de opererer i fremmede stater. Så spionasje er ikke bare typisk russisk, men typisk sterke militærmakter. Når det internasjonale konfliktnivået øker, blir det mer av denne typen virksomhet.