Slik snakker du med barnet ditt om overgrep: – Barn med kunnskap sier mye oftere ifra

Informasjon og undervisning om vold og overgrep kan forebygge at dette skjer. Likevel viser undersøkelser at det er tilfeldig hvor gode fagpersoner er på dette.

Barnekonvensjonen er klar i sin tale: «Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem». Likevel viser tall fra Statistisk sentralbyrå at 15 prosent av alle menn og kvinner blir utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år.

Ifølge tall fra 2016 står barnehagen for kun fem prosent av alle bekymringsmeldinger til barnevernet. Dette ønsker Kine Iren Bergsvik og sexolog Hilde Halvorsen Landro å gjøre noe med. Begge er utdannet som førskolelærere med 17- og 20 års erfaring.

– Informasjon og undervisning om dette er mangelfullt innenfor vårt yrke. Når vi utdannet oss til førskolelærer var det lite eller ingen opplæring om dette. Studenter sier og at det er ikke en del av studiet, sier Bergsvik til God morgen Norge, og legger til:

– Disse barna er i barnehagene våre – det viser tallene oss. Da må vi vite, kunne se og kjenne igjen tegn på overgrep. Og ikke minst forebygge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Snakk med barna!

Før sommeren lanserte Bergsvik og Halvorsen Landro, sammen med kollega Janette Hatløy, veilederen «Hele meg». Pakken består av en bok til fagpersoner og en bok til barna. Temaene som går igjen er kropp, grensesetting og seksualitet. Forfatterne håper at denne veilederen kan bidra til at flere setter kropp og seksualitet på dagsorden – både i barnehagen, på skolen og hjemme.

– Dette er viktige temaer folk synes det er vanskelig å snakke om. De vet gjerne ikke i hvilken ende de skal begynne i og er redd for å si noe feil. I tillegg opplever vi at mange synes dette er tabu og skambelagt, forteller Bergsvik.

Hilde Halvorsen Landro, Janette Hatløy og Kine Iren Bergsvik oppfordrer alle foreldre til å snakke med barna sine om seksualitet og grensesetting.
Hilde Halvorsen Landro, Janette Hatløy og Kine Iren Bergsvik oppfordrer alle foreldre til å snakke med barna sine om seksualitet og grensesetting. Foto: Privat

Enkelte synes kanskje ikke at barn og seksualitet hører hjemme i samme setning. Særlig ikke barn i fireårsalderen. Det er Bergsvik og Halvorsen Landro uenig i, og forteller at barn trenger begrep og redskap for å kunne si ifra.

– Det er viktig å formidle seksualitet som en fin og naturlig ting. Jeg har snakket med en del voksne som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Når jeg har spurt de om det hadde vært annerledes dersom de hadde fått kunnskap om nettopp dette, sier de at de hadde trolig sagt ifra, for da hadde de visst at det ikke var lov. Barn med kunnskap sier mye oftere ifra. Mange er redd for at dersom barn er redd for at barn får kunnskap om seksualitet starter de seksualiteten tidligere, men barn eier seksualitet på samme måte som voksne. Vi vet at barn som har mye kunnskap debuterer faktisk senere, påpeker sexologen.

Ikke overtenk

Men hvordan skal man egentlig gå fram for å snakke med barnet om temaer som vold og overgrep? Halvorsen Landro forklarer at det er viktig å ta med barnets utvikling i betraktning.

– Ta det i naturlige settinger, som på badet eller når barnet spør selv. Bruk fine og enkle ord man er komfortabel med selv. I tillegg finnes det bøker og tegninger man kan bruke. Øve deg litt på forhånd og finn måter å formidle det på mest mulig naturlig. Vi voksne overtenker det ofte, sier hun.

– Ungene synes det er spennende, legger Bergsvik til.

– Er det noe tegn man kan se etter dersom man mistenker at et barn blir utsatt for vold eller overgrep?

– Det er veldig sjeldent at barn forteller med ord. De fleste forstår ikke at det som skjer ikke er greit. Men et typisk tegn kan være atferdsendring, som for eksempel at barnet er mye sint, innesluttet eller lei seg. Derfor er det viktig å ha dette som tema, slik at det åpner opp for samtaler, forteller Halvorsen Landro.

Si ifra

Dersom du har en mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller overgrep skal du alltid si ifra til barnevernet, ifølge de to førskolelærerne. I tillegg er alle som jobber i barnehage lovpålagt å si ifra. Dersom du skulle være usikker, kan du ringe til barnevernet anonymt og diskutere situasjonen. Dette skal skje uten at foreldrene informeres først.

– Det er det som er tingen, vi er jo som regel ikke helt sikre og tenker fort: «Men tenk hvis ikke». Men da må vi snu det om å tenke: «Men tenk hvis». Vi skal ikke etterforske, vi skal bare sende en bekymringsmelding, påpeker Bergsvik.

– Hvis du er bekymret, er det ditt ansvar å melde ifra. Det er bedre å ta feil ti ganger enn at et barn ikke får hjelp, sier Halvorsen Landro.

Relatert