Volvo V90 har solgt imponerende godt i Norge, her er det den ladbare T8-versjonen som har dratt mye av lasset.
Volvo V90 har solgt imponerende godt i Norge, her er det den ladbare T8-versjonen som har dratt mye av lasset.

Imponerer fortsatt – men én ting kunne vært bedre

V90 er en stor suksess for Volvo i Norge.

I 2010 startet Volvo på mange måter på nytt som bilprodusent. Da ble de nemlig solgt fra Ford, til kinesiske Geely.

I mange år hadde Volvo basert bilene sine på plattformer og mye teknikk fra Ford. Nå startet de med blanke ark og det første som ble utviklet var en helt ny plattform for større biler.

Først ut på den var SUV-en XC90. I 2016 kom så sedanen S90 og stasjonvognen V90.

I forkant av lanseringen var det spenning rundt hvordan dette ville gå salgsmessig. Volvo gjorde nemlig bilen både større og mer eksklusiv. Dermed ble den også adskillig dyrere enn forgjengeren V70.

Men her hjemme ble det snart klart at Volvo hadde truffet blinken. Ikke minst takket være et avgifts-lykketreff. Volvo var nemlig her tidlig ute med ladbar hybrid. V90 T8 heter den da. De ladbare hybridene kommer gunstig gjennom det norske avgiftssystemet. Dermed var svært mange norske kunder kjappe med å sikre seg en Volvo med over 400 hestekrefter og firehjulstrekk, med god "avgifts-rabatt".

En Volvo med ladeluke, det har blitt et vanlig syn de siste årene.
En Volvo med ladeluke, det har blitt et vanlig syn de siste årene.

Halvveis i livsløpet

Nå er startprisen på V90 T8 på 675.000 kroner. Som vanlig for biler i denne klassen blir det fort en god del dyrere før du er i mål med nødvendig og unødvendig utstyr.

Etter fire år på markedet er det straks tid for en oppgradering av S90 og V90. Volvo er i full gang med å utvikle andre generasjon av sin SPA-plattform. Og i mellomtiden gjelder det å sørge for at bilene i 90-serien holder koken lengst mulig.

Hvordan står V90 seg så drøyt halvveis ut i livsløpet? Det skal vi finne ut av nå:

Denne bilen ble et vendepunkt for Volvo

Lang, bred og ganske lav. Dette er et design som bryter med mange Volvo-tradisjoner.
Lang, bred og ganske lav. Dette er et design som bryter med mange Volvo-tradisjoner.

Ikke så sporty

V90 er fortsatt en svært komfortabel stasjonsvogn. Det er ikke mange biler i denne klassen som passer bedre til langtur. Det underbygges av svært komfortable seter og god støydemping. Her kan du kjøre i mange timer, uten å bli sliten.

Det eneste som bryter litt med komfortfølelsen, er over skarpe ujevnheter, som asfalthull og lignende. Da smeller det litt i hele bilen. Vi har en mistanke om at det blant annet har med ganske mange ekstra kilo batterier å gjøre.

For øvrig oppfører bilen seg forutsigbart og sivilisert. Den er mindre sporty enn noen av de tyske konkurrentene, men det er det neppe veldig mange i målgruppen som bryr seg om.

Denne Volvoen kan bli et bruktbil-kupp

Det nærmer seg straks midtlivsoppdatering av V90, den blir av den mer beskjedne sorten.
Det nærmer seg straks midtlivsoppdatering av V90, den blir av den mer beskjedne sorten.

Lekre detaljer

Så kommer vi ikke utenom interiøret. Her gikk Volvo i en helt ny retning med XC90. Nå er vi vant til å se dette i flere Volvo-modeller (med bare mindre variasjoner), og nyhetens interesse er borte. Likevel imponerer interiøret fortsatt. Her er det høy kvalitetsfølelse, fine materialer og nydelig finish.

Det er imidlertid litt fargeavhengig. Velger du sorte detaljer og sort skinn, forsvinner noen av nyansene. I testbilen sitter det imidlertid som et skudd. En liten detalj: Girspaken i krystall fra Orrefors. Den er og blir rålekker!

Vi forventer små endringer i interiøret i forbindelse med faceliften. Noe mer er heller ikke nødvendig. Men det skal bli interessant å se hva Volvo gjør ved neste modellskifte. Det er garantert noen som både tenker, utvikler og veier for og i mot rundt dette akkurat nå, ved fabrikken på Torslanda.

Her møtte vi mannen bak Volvo-interiørene

Interiøret står seg fortsatt svært godt, selv om vi har sett dette i mange Volvoer etter hvert. Kombinasjonen lyst skinn og treverk fungerer også veldig bra.
Interiøret står seg fortsatt svært godt, selv om vi har sett dette i mange Volvoer etter hvert. Kombinasjonen lyst skinn og treverk fungerer også veldig bra.

Ingen plassmester

Med lengde på 4,93 meter er dette en av de største stasjonsvognene du kan kjøpe. Men plassen er ikke helt deretter. Det kommer som et resultat av at Volvo har vektlagt design mye tyngre enn de har hatt for vane å gjøre.

Bilen er lang, bred og ganske lav. Taklinjen bryter sterkt med Volvos "firkant-tradisjoner" og det går nødvendigvis også ut over plassen. 560 liters bagasjerom er ikke mer enn helt greit i denne klassen. Ja, det finnes mange stasjonsvogner i klassen under som svelger unna mer.

Men når det er sagt: Hvis du ikke klarer deg med 560 liters bagasjerom i det daglige, bør du kanskje vurdere å prioritere litt hardere hva du MÅ ha med deg på tur.

560 liters bagasjerom, det er ikke spesielt stort.
560 liters bagasjerom, det er ikke spesielt stort.

Første generasjons løsning

Drivlinjen fikk noen mindre endringer i fjor. T8-løsningen i denne bilen yter nå totalt 390 hestekrefter. Det gjør at 0-100 km/t går unna på 5,5 sekunder. For noen år siden hadde det vært utenkelig i en "vanlig" stasjonsvogn fra Volvo. Men det er også sterkt, sammenlignet med mange av dagens konkurrenter.

Kreftene kommer kontant, men samtidig sivilisert. De gir et solid overskudd. Enten du skal rekke over på grønngult lys i rundkjøringer i byen, eller skal kjøre forbi på motorveien.

Apropos drivlinjen: Volvo var altså tidlig ute med ladbar hybrid-løsning. Da den kom, var den elektriske rekkevidden oppgitt til rundt 40 kilometer. Nå er den på 53. Det er ikke isolert sett dårlig, men det er tall som viser at vi her snakker første generasjon ladbar hybrid. Særlig det siste året har det rullet inn biler som klarer betydelig mer.

Svenske bilklassikere slik du aldri har sett dem før

Det er mange lekre detaljer i dette interiøret, som her: I fordørene.
Det er mange lekre detaljer i dette interiøret, som her: I fordørene.

Før du kjøper ladbar hybrid...

Vi prøver oss frem med litt forskjellig kjøremiks: Alt fra lokal småkjøring, via landevei og til motorvei. Vi unngår ekstrem sparekjøring, men legger vekt på å kjøre pent og økonomisk. I sum ender vi hver gang på mellom 40 og 44 kilometer, før batteripakken er tom. Temperaturen er også perfekt for en batteribil, i overkant av 20 grader. Med det er Volvo langt fra best i klassen.

Her er det også verdt å understreke hvor viktig det er å vurdere kjøremønster og behov, før man kjøper en ladbar hybrid. Det er betydelig forskjell mellom å ha mest småkjøring, eller kjøre 50 mil tur/retur til hytta nesten hver helg.

Er du i siste kategori, kan du fort oppleve at drivstoff-forbruket blir høyt, fordi du har såpass begrenset glede av batteripakken. I andre enden: Har du mest småkjøring og i tillegg er flink til å lade, blir det lenge mellom hver gang du trenger å kjøre innom bensinstasjonen.

Vi forventer ikke noen store endringer på drivlinjen eller den elektriske rekkevidden før det er klart for helt ny modell. Dermed må V90 finne seg i å sakke akterut i forhold til de beste konkurrentene på dette området.

T8 i hekken, det betyr at dette er en ladbar hybrid.
T8 i hekken, det betyr at dette er en ladbar hybrid.

Mye å velge mellom i bruktmarkedet

Høyt salg i flere år gjør også at det er bra med biler å velge mellom i bruktmarkedet. Norges billigste V90 T8 akkurat nå, blir din for svært gunstige 299.000 kroner. Men, da er det også et men. Nemlig at bilen har gått som taxi og dermed har rullet 325.000 kilometer siden den var ny i 2017.

For biler med mer normal kilometerstand, må du regne med å betale fra rundt 500.000 kroner og oppover. Går du derimot for en V90 med dieselmotor, kan det være penger å spare. Her starter prisene nå på rundt 400.000 kroner.

LES MER: Volvos første elbil er ikke langt unna

Video-nostalgi: Slik startet stasjonsvogn-eventyret for Volvo