svarer på skjenkekritikken:

Høie avslører når han håper vi kan lette på tiltakene igjen

Til tross for utallige hjemmefester de siste to helgene, er helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fortsatt overbevist om at de har tatt riktig beslutning.

Da regjeringen i sommer erklærte flere land i Europa som «grønne», kastet mange nordmenn seg rundt og sikret seg årets sydentur.

Siden har smitten igjen økt og natt til mandag passerte Norge 10.000 mennesker som har vært eller er smitta av koronaviruset. Likevel mener helse- og omsorgsminsiter Bent Høie (H) at det var riktig valg å lette på reisereglene i sommer.

– Hadde vi hatt de strengeste tiltakene når det egentlig ikke var grunnlag for det, så tror jeg mange hadde blitt enda mer lei enn det vi er nå, sier han til God morgen Norge og fortsetter:

– Jeg tror vi trengte den pustepausen som sommeren var. Nå er vi tilbake på jobb igjen og da må vi stramme litt inn, bremse litt opp og se at vi fortsatt har kontrollen. Også håper jeg at tallene viser at vi har det, slik at vi kanskje kan slippe litt opp igjen snart.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Skjenkestopp-kritikk

8. august innførte myndighetene nasjonal skjenkestopp etter midnatt. I samme tidsrom har rekordmange studenter inntatt landets universiteter og høgskoler – noe som også betyr de tradisjonsrike fadderukene for de aller fleste.

På grunn av reduserte åpningstider har dette ført til enormt mange hjemmefester. Senest i helgen beskrev politiet i Bergen disse hjemmefestene som en blanding av nyttårsaften og Magaluf. Søndag uttalte Roger Valhammer (Ap), byrådsleder i Bergen, dette til TV 2:

– Jeg vil høre med politiet før jeg konkluderer, men dette forsterker min frykt om at skjenkestopp ved midnatt rett og slett er kontraproduktivt som korona-tiltak – i alle fall i Bergen.

Høie legger ikke skjul på at også han er bekymret over festingen som har vært enkelte steder. Derimot tror han at enda flere hadde vært ute og festet dersom barene og nattklubbene hadde hatt normale åpningstider.

Selv om utestedene er flinke til å følge kravene om bordservering og én meter avstand, mener han det er vanskelig å ha kontroll når gjestene har fått i seg nok drikke og det begynner å bli sent på kvelden.

– Det er det som erfaringen fra både Norge og andre land. Det blir utrolig krevende smittesporingsarbeid etterpå, fordi det har vært så mye folk innom som man ikke vet hvem er. Så jeg er fortsatt overbevist om at det er riktig å ha dette tiltaket nå, påpeker han.

Skjønner frustrasjonen

Til tross for at helseministeren mener dette er riktig avgjørelse nå, skjønner han at disse tiltakene kan virke frustrerende for mange unge. Særlig for de som gikk glipp av russefeiringen, og nå også fadderuken.

– Jeg tror alle som har begynt på høgskole eller universitet har hatt den følelsen i kroppen at: «Nå begynner en stor viktig del av mitt nye liv». Mange flytter til et helt nytt sted, de skal finne nye venner og de definerer seg selv på ny. De har jobbet i tre år på videregående for å få den muligheten. Også får de beskjed at fadderuken, den muligheten man har til å bli kjent med andre, ikke blir sånn som du hadde tenkt. Da er det lett å tenke at dette er ikke så viktig og at man kan lage den festen i parken. Jeg forstår veldig godt at det er fryktelig vanskelig, sier han og fortsetter:

– Men unge voksne har en tendens til å få mindre symptomer dersom de blir smitta, og det betyr at det er en større risiko for at de kan være smitta, og smitte andre, uten å vite det selv. Derfor håper jeg at de kan holde ut, selv om de ofrer ekstremt mye.

Slik blir høsten

I 2020 har vi lært at det er vanskelig å spå hva fremtiden bringer. Likevel har Høie noen formeninger om hvordan de neste månedene trolig vil se ut.

– Vi kommer til å få smitteøkninger enkelte steder. Jeg tror og håper at vi klarer å oppdage smittebrudd som skjer lokalt, slik vi har gjort i sommer og etter sommeren, og at kommunene fortsetter med den jobben de gjør nå, sier han.

Dersom dette lar seg gjøre, håper Høie at vi i september kan si at vi klarte å få kontroll igjen, med litt mindre inngripende tiltak enn sist og at vi da kan slippe enda mer opp.

– Men da må man være forberedt på når man slipper opp igjen kan det gå litt tid og at vi etter hvert får behov for å stramme inn igjen. Jeg tror at vi alle trenger en indre motivasjon for å stå i dette og vi må hele veien forstå hvorfor vi gjør de tiltakene og være med på de. Og da kan vi ikke ha like strenge tiltak hele veien for vi vet at det er veldig inngripende for folk.

Relatert