DØMT: Eirik Jensen sitter i varetekt i Kongvinger fengsel. Foto: TV 2
DØMT: Eirik Jensen sitter i varetekt i Kongvinger fengsel. Foto: TV 2

eirik jensen i tv 2-intervju:

– Ikke spesielt motivert for å sitte 21 år for noe jeg ikke har gjort

KONGSVINGER FENGSEL (TV 2): Den tidligere politimannen Eirik Jensen gjorde kun én forberedelse før han ble dømt til 21 års fengsel; han avlivet sin kjære hund Harley.

Fra vinduet i besøksrommet på Kongsvinger fengsel ser man ut på den høye, grå muren. Det er ingen annen utsikt. Kongsvinger er et høysikkerhetsfengsel. Her har den tidligere politimannen Eirik Jensen sittet i varetekt helt siden han ble dømt til 21 års fengsel i juni. Han ble dømt av Borgarting lagmannsrett for grove narkotikaforbrytelser og korrupsjon.

Domstolen har avvist at Eirik Jensen skal få gå fri i påvente av behandling i Høyesterett. Derfor er han nå varetektsfengslet. I september vil eks-politimannen trolig få vite resultatet av anken som er sendt til Høyesterett.

– Dagene går. Men det er slitsomt. Du føler jo at alt det du er vant til er tatt fra deg, så du sitter veldig alene, sier Eirik Jensen til TV 2, i sitt første intervju siden dommen falt.

Eks-politimannen er kledd i en grå Boss-genser og grønn feltbukse. Under armen har han en mappe med håndskrevne notater.

– Det som på en måte holder meg oppe, er at jeg jobber dag ut og dag inn med saken. Jeg skriver og memorerer, og sørger for at advokatene hele tiden får en viss produksjon av poenger opp mot anken, fortsetter han.

Lufter seg i ti minutter

Eirik Jensen er for det meste på cella. Han går bare ut i ti minutter hver dag, sammen med en fengselsbetjent, for å lufte seg. Han orker ikke å møte andre innsatte. Verken i luftegården eller i fellesområdet.

– Hvordan er det å gå rundt i gangene og se gamle skurker eller andre som du har vært med på å ta?

– Jeg går ikke rundt i gangene. Jeg sitter kun på cella. Så den greia har jeg på en måte ikke opplevd ennå, sier Jensen.

– Fordi?

– Nei, fordi jeg har ikke motivasjon til å se andre mennesker rett og slett. Jeg ser bare fengselsbetjentene.

Den tidligere politimannen er den meste kjente straffedømte ved Kongsvinger fengsel akkurat nå. Før ham var mulla Krekar den mest profilerte.

Han er ingen hvem som helst, denne Eirik Jensen. Han viet 30 år av livet sitt til politietaten. Gikk etter de mest hardkokte kriminelle i Norge. Gjengfolk, MC-banditter og smuglere. Eirik Jensen var ansiktet utad til norsk politi når det var snakk om å bekjempe organisert kriminalitet. En utradisjonell og tøff politimann som var både respektert og betrodd.

Jobber med anken

Nylig ble anken til Høyesterett sendt avgårde. I september får vi trolig svar på om dommen fra lagmannsretten blir stående eller ikke.

Advokatene John Christian Elden, Arild Holden og Sidsel Katralen har jobbet på spreng med å forberede en siste runde i domstolen. Laget har også blitt forsterket med advokat Farid Bouras. Han har vært med på å endevende alt for å se Jensen-saken med nye øyne.

JOBBER: – Det som på en måte holder meg oppe, er at jeg jobber dag ut og dag inn med saken.
JOBBER: – Det som på en måte holder meg oppe, er at jeg jobber dag ut og dag inn med saken. Foto: TV 2

Ved sin side har Eirik Jensen hele veien også hatt sin viktigste støttespiller og rådgiver, samboeren Ragna Vikre.

I fengselet bruker Jensen mye tid på å jobbe med saken, forteller han.

– Jeg har en PC og en kladdebok, så jeg sitter og skriver og går gjennom hele prosessen fra 2014 og frem til nå i detalj. Og så gjennomfører jeg det jeg mener er en veldig kritisk etterforskning av hele sakskomplekset. Tema for tema, forklarer Jensen.

Etterlyser etterforskningsrapporter

Eirik Jensen ble utpekt som en medsammensvoren av Gjermund Cappelen. Han er en kriminell fra Bærum som ikke har gjort noe annet enn å selge narkotika i hele sitt liv. En som har importert tonnevis med hasj til Norge.

Da narkobaronen endelig ble tatt, mente han at Eirik Jensen hjalp ham med smuglingen. For det fikk politimannen 500 kroner per kilo, ifølge Cappelen. Dette har han blitt trodd på av domstolene, i tre runder.

Eirik Jensen hevder Gjermund Cappelen lyver. Han mener at Spesialenheten ikke har ettergått alle påstandene til storskurken. Derfor prøver han å få utlevert etterforskningsdokumenter som i detalj viser hva som er blitt gjort av Spesialenheten.

– Hvis det gjøres en feil i en etterforskning så er hovedregelen, altså det vi lærer på etterforskningskursene, at det ofte blir en følgefeil hvis det ikke blir luka ganske tidlig. Og det er det som er problemet her, mener Jensen.

– Jeg har bedt om å få alle rapporter som viser at Cappelens påstander er etterforsket. Jeg har bedt om å få lydfiler fra x antall vitnemål og etterforskere, og jeg har bedt om det som kalles en aktivitetslogg, fortsetter han.

– Har du fått det du har bedt om?

– Nei.

– Hvorfor ikke?

– Nei, mest sannsynlig kan det være at det ikke eksisterer, mener Jensen.

Anmeldt Spesialenheten

Dette er årsaken til at Jensen nå har anmeldt fire personer ved Spesialenheten. Han har sendt anmeldelsen til Riksadvokaten, øverste sjef for norsk påtalemyndighet. Han mener de ikke har gjort jobben sin med å sørge for en objektiv etterforskning.

FALSK FORKLARING: Jensen mener han er dømt på bakgrunn av en falsk forklaring.
FALSK FORKLARING: Jensen mener han er dømt på bakgrunn av en falsk forklaring. Foto: TV 2

– Du er dømt i tre rettsinstanser. Hva er poenget nå?

– Poenget er at jeg er dømt på en forklaring som jeg mener er falsk forklaring, sier han.

– Hva mener du om etterforskningen? Hvordan har den vært?

– Den har vært en katastrofe. Grunnen til at jeg sier det, er at det er et krav fra Riksadvokaten at en etterforskning skal være kontrollerbar, transparent, og at den er objektiv. Disse parameterne er satt for blant annet at den gang saken skal opp i eventuelt Gjenopptakelseskommisjonen, så skal man kunne gå bakspor og se hva som er gjort og hva som ikke er gjort, sier han.

Har håp

Jensen mener at det er mange hull i etterforskningen mot ham. Derfor klamrer han seg til det som nå er hans siste sjanse; anken til Høyesterett og anmeldelsen av Spesialenheten.

Mens han kjemper for å bli trodd, er dommen fra Borgarting lagmannsrett på 83 sider knusende for den tidligere politimannen. Dommerne var ikke i tvil om at Jensen er skyldig i grove narkotikaforbrytelser. Like klar var den første dommen fra Oslo tingrett.

Jensen tror likevel at han har en sjanse.

– Hva ønsker du med anmeldelsen til Riksadvokaten?

– Jeg ønsker at vi får en ny objektiv gjennomgang av faktum i saken. Det vil si hele historien fra start til mål, og at den står seg hele veien, sier han.

– Men tror du virkelig at Riksadvokaten sier ja til det?

– Ja, som den rettssikkerhetsgarantisten han angivelig er, så kan jeg ikke forstå at han har muligheten til å si nei. Det vil oppfattes som at han beskytter sine egne, mener Jensen.

– Likheter med Nav-skandalen

Men den garvede politimannen har så langt ikke fått noe positivt svar fra Riksadvokaten. Han vet også at mange av hans tidligere kolleger bevisst holder seg unna saken hans.

Ifølge Eirik Jensen har dommen mot ham paralleller til Nav-skandalen.

– Det er ingen i dette systemet som frivillig tar i denne saken. Jeg har prøvd å henvende meg til Oslo politiforening og til Politiforbundet. Det er ingen som vil ta i saken, sier han.

– Er det derfor du nå går til media?

– Ja, altså det var sånn Nav-sakene også startet. Det jeg gjør nå er en form for systemkritikk. Men det kan ikke være slik at noen av de sterkeste institusjonene vi har her i landet, domstolene og påtalemyndigheten, det kan ikke være slik at de er uangripelige, sier han.

– Men har du noen troverdighet?

– Det er det som er problemet. Så lenge det er sånn som det er nå så har jeg ingen troverdighet, erkjenner han.

– Så hvorfor skal de da tro på deg?

– Fordi hvis det finnes en, to eller tre i systemet som går inn i straffesaken og leter etter de rapportene og de undersøkelsene jeg mener må være der, og de ser at de ikke er der, så må jo noen ha ryggrad til å si at «her er det et eller annet som ikke stemmer», sier han.

– Selv for meg går det en grense

Eirik Jensen ser ut av vinduet, mot den høye grå muren.

– Hvis dommen på 21 år blir stående. Hva skjer med Eirik Jensen da?

– Det er mange som har spekulert på det. Det vet jeg ikke. Jeg er ikke spesielt motivert for å sitte 21 år for noe jeg ikke har gjort. Hadde jeg blitt dømt for det jeg hadde gjort, for alle politifolk har gjort et eller annet i sin karriere som ikke tåler dagens lys, det har jeg også. Men det er faktisk noe som ikke står på tiltalen. Så det er klart at jeg vil føle det som et enormt svik fra mine egne, og ikke minst et svik fra systemet som fremstilles nærmest som ufeilbart, altså domstol og påtalemyndigheten, sier han.

– Men hva betyr det i praksis?

– Ja, er det noen vits å sitte 21 år når du er 60?

– Er det noe alternativ?

– Nei, det er jo ikke noe alternativ. Du gjør jo den vurderingen hele tiden. Er det verdt det? Altså grunnen til at jeg kjemper nå, er at jeg mener jeg har en sak. Hvis ikke hadde jeg ikke giddet å kaste bort tiden på det, sier han.

– Hele livet mitt har bestått i å krige mot systemer, og stereotype oppfatninger av hvordan ting er, og å være med på å utvikle ting. Så innerst inne, i hodet, er jeg nok en kriger. Men selv for meg går det en grense. Det som er utfordringen for meg å erkjenne, er at det jeg sloss mot er et system jeg har trodd på i mer enn 30 år, og det gjør det jævla tungt, fortsetter han.

– Selvfølgelig er det tøft

Eirik Jensen sliter med å holde tårene tilbake. Dette er mannen som Oslos underverden en gang fryktet. Det er mange fortellinger om hvordan Eirik Jensen møtte gangsterne ansikt til ansikt. Ga dem en real leksjon eller meglet for å skape ro i Oslos gater. Krimreportere i flere av de store norske redaksjonene kjenner til noen av disse historiene.

– Dette er din siste sjanse?

– Ja, du kan kalle det det. Jeg har lovt noen få som står tett på meg at jeg ikke skal velge noen enkle løsninger, sier han, mens stemmen brister.

– Men det må jo være tøft? Du har viet hele livet ditt til kampen mot kriminalitet, og nå sitter du her.

– Selvfølgelig er det tøft. Det er jo det som på en måte brukes mot meg. At jeg har brukt hele livet på det, og så har jeg gjort sviket jeg har gjort mot politiet. Det er ingen i sin villeste fantasi som vil tro på denne historien, at det er mulig, sier han.

– «Kan systemet ta så feil, er det mulig det jeg sier?» Jeg sier at det er mulig, og at det er fullt mulig å kontrollere det hvis man vil, fortsetter Jensen.

Får støtte fra gamle gatekrigere

Jensen har satt mange skurker bak lås og slå. Nå sender noen av dem brev og ber ham om å ikke gi seg.

– Jeg har en hel vegg oppe på cella med gratulasjoner. Den ser jeg på hver eneste dag.

– Hva skriver folk?

– At jeg ikke skal gi opp. Flere er jo folk som jeg både har hatt straffesaker mot og folk jeg har hjulpet, og folk som ikke kjenner meg. Jeg får masse hilsener fra gamle gatekrigere som er forbanna, og ber meg ikke hive inn håndkleet. Det er rørende, sier han.

Avlivet hunden

Nå er tårene synlig hos Jensen. Han er ikke den samme mannen vi så i flere rettsrunder. Sist gang vi møtte ham, var da han ble pågrepet i rettsalen like etter å ha fått dommen sin på 21 år i juni. Han var tydelig overrasket over det som skjedde foran åpent kamera.

– Hvordan forberedte du deg?

– Det gjorde jeg ikke. Den pågripelsen i retten, den var ikke slik som man hadde avtalt. Jeg vet ikke hvem som ga den ordren. Den eneste forberedelsen jeg har gjort, er at jeg har fått avliva bikkja mi. Ellers har jeg ikke fått gjort noen forberedelser, forteller han.

– Gjorde du det selv?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg gikk en lang tur i Nordmarka og så dro jeg til veterinæren, sier Jensen.

Han ser ned i bakken.

– Systemet er ikke ufeilbart

Jensen sier at han ikke lenger har tillit til «systemet».

– Nei, den finnes ikke. Og det tror jeg det ikke er noen grunn til heller, sier han.

– Jeg har jo erfart dette fra 2014, å ikke bli trodd og alt det greiene der. Det som er litt av det positive er at det kommer en sak som folk engasjerer seg i og som er veldig lik (Nav-skandalen red.anm.). Den viser at systemet er ikke ufeilbart. Men det signaliserer at det er umulig å angripe det. Det er umulig å få noen til å trykke ned den røde knappen, gå to skritt tilbake, og vurdere, «kan det vedkommende sier være sant?», fortsetter han.

Eirik Jensen reiser seg og tar mappa si under armen. Tårene er borte. Han ber vaktene om å låse ham ut slik at han kan gå tilbake til cella. For å jobbe med det som trolig er hans siste sjanse til å bli en fri mann.