PROSESSEN I GANG: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, generalløytnant Morten Haga Lunde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
PROSESSEN I GANG: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, generalløytnant Morten Haga Lunde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Fikk ikke forlenget tillit – nå er jakten på Norges nye spionsjef i gang

Hemmelig dokument avslører hvilke egenskaper Norges nye E-sjef skal ha.

I juni skrev nettstedet aldrimer.no at generalløytnant Morten Haga Lunde hadde søkt om å få forlenget tjenestetid med ett år.

SJEFSBYTTE: Morten Haga Lunde tok over etter Kjell Grandhagen.
SJEFSBYTTE: Morten Haga Lunde tok over etter Kjell Grandhagen. Foto: Forsvaret

Forsvarsdepartementet sa imidlertid nei til at etterretningssjefen fikk fortsette utover aldersgrensen.

Ifølge et avgradert skriv som TV 2 har fått innsyn i, er prosessen med å tilsette en ny sjef for Etterretningstjenesten i full gang.

Generalløytnant Morten Haga Lunde ble utnevnt til sjef for Etterretningstjenesten i mai 2015, og 21. desember 2020 går han av for aldersgrensen.

Stillingen har tidsbegrensning på fire år, med mulighet for forlengelse inntil to år.

Dette kreves av etterfølgeren:

I juni anmodet Forsvarsdepartementet i et fortrolig dokument at Forsvarsstaben nominerer kandidater etter disse kriteriene:

Forsvarsdepartementet har avgradert dokumentet.
Forsvarsdepartementet har avgradert dokumentet. Foto: Skjermdump
  • Videregående eller høyere offisersutdanning.
  • Solid og relevant operativ erfaring.
  • Fellesoperativ erfaring – herunder nasjonal og internasjonal krisehåndtering.
  • Militær toppledererfaring.
  • Relevant tjeneste fra etterretningstjenesten.
  • Relevant internasjonal tjeneste.
  • Tjeneste fra internasjonale operasjoner.
  • Erfaring fra Forsvarsstaben eller Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på at kandidatene har disse personlige egenskapene:

  • God innsikt i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, spesielt nordområdene og norsk etterretningsarbeid i forbindelse med russisk aktivitet.
  • God evne til mediehåndtering, samt god fremstillingsevne på norsk og engelsk.
  • Gode lederegenskaper, herunder sterk grad av integritet, forstår forsvarlig forvaltning, vist stor gjennomføringskraft, har gode samarbeidsevner og er resultatorientert.
Lyttestasjonen på Ringerike driver innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet.
Lyttestasjonen på Ringerike driver innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet. Foto: Forsvaret

De personlige egenskapene som vektlegges, kan tyde på at man ønsker en sjef som mestrer balansegangen mellom hemmelighold og offentlighet, og skal bygge tillit med åpenhet, mener seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Den store skyggen som henger over generalløytnant Morten Haga Lunde er Frode Berg-saken. Jeg tolker det første kulepunktet som at den politiske risikoen knyttet til operasjonen Berg var involvert i, ikke var nok gjennomtenkt, sier Friis til TV 2.

– Burde ikke lenger øremerke

Seniorforskeren mener at det mest interessante med departementets ønsker om hvilke personlige egenskaper den nye E-sjefen bør ha, er at de vitner om at det er ingen grunn til at vedkommende skal bære uniform.

Seniorforsker Karsten Friis.
Seniorforsker Karsten Friis. Foto: NUPI

– Utenriksdepartementet og Justisdepartementet er blitt viktige oppdragsgivere for E-tjenesten. Forsvarsdepartementet burde ikke lenger øremerke militært personell til en ny sjefsstilling, sier Friis.

At det ønskes en etterretningssjef med god evne til mediehåndtering, signaliserer at det fortsatt er viktig for Forsvarsdepartementet å ha en åpen etterretningstjeneste, fortsetter han.

– En viktig del av jobben vil være å kunne avmystifisere E-tjenesten. Norsk opinion må forstå behovet for en god etterretningstjeneste i lys av etterretningsloven, som det er mange misforståelser rundt, sier Friis, som leder NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar.

Politisk uro

Det har vært betydelig politisk uro om den nye etterretningsloven. Venstre tok dissens på det som omhandler digitalt grenseforsvar.

Det opprinnelige forslaget ble ettertrykkelig slaktet da det var på høring. Datatilsynet mente forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking. PST, Advokatforeningen og en rekke andre instanser reagerte også sterkt.

Rådata skal masselagres i E-tjenestens dataservere.
Rådata skal masselagres i E-tjenestens dataservere. Foto: Forsvaret

I den reviderte loven som ble vedtatt av Stortinget før sommeren, presiseres det at E-tjenesten fortsatt er en utenlandsetterretning og derfor ikke kan bruke data om nordmenn i Norge i sine analyser.

Tjenesten har fått tilgang til å masselagre metadata om nettbruk i 18 måneder, også nordmenns, i den grad man ikke klarer å filtrere ut denne. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene – men kun i sanntid.

Berg-kritikk

Etterretningstjenesten fikk også sterk kritikk i Frode Berg-saken og Ølen Betong-saken.

Den tidligere grenseinspektøren ble viklet inn i et dobbeltspill og dømt for spionasje, og fortalte at den mislykkede etterretningsoperasjonen i Russland fikk konsekvenser for flere ansatte.

Etter en spionutveksling på grensen mellom Kaliningrad og Litauen, ble Berg møtt med en beklagelse og «en skikkelig unnskyldning» fra etterretningssjef Morten Haga Lunde.

I Ølen Betong-saken ble de hemmelige tjenestene saksøkt. Blant dem som forklarte seg var spiondømte Frode Berg, Ap-leder Jonas Gahr Støre og den profilerte ordføreren i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen. Oslo tingrett kom imidlertid frem til at E-tjenesten og PST ikke kunne lastes for selskapets milliontap i Russland, og frikjente staten.

Frode Berg og to litauere ble utvekslet med to russiske etterretningsoffiserer ved grenseovergangen Morskoje-Nida.
Frode Berg og to litauere ble utvekslet med to russiske etterretningsoffiserer ved grenseovergangen Morskoje-Nida. Foto: Litauens sikkerhetstjeneste VSD

Tre hovedoppgaver

I Etterretningstjenestens doktrine heter det at Norges utenlandsetterretning arbeider med oppgaver fra nasjonale politiske og militære myndigheter. En stadig økende andel oppdrag har kommet fra oppdragsgivere utenfor forsvarssektoren.

E-stasjonen i Vardø opererer Globus-radarene.
E-stasjonen i Vardø opererer Globus-radarene. Foto: Kjell Persen/TV 2

Dette er tjenestens hovedoppgaver:

  • Å vurdere ytre trusler mot Norge og viktige norske interesser og gi varsel om slike.
  • Å bidra til grunnlag for politiske beslutninger og utforming av norsk politikk.
  • Å støtte Forsvaret og norske styrker i militære operasjoner.

Et tett samarbeid med nasjonale og utenlandske partnere beskrives som «helt nødvendig» for at E-tjenesten skal kunne løse sitt oppdrag.

Sjefen for Etterretningstjenesten er direkte underlagt forsvarssjefen, og har myndighet til å føre oppdrags- og ressursdialog direkte med Forsvarsdepartementet og andre aktører.

Det er Forsvarsdepartementet som fastsetter strategiske fokusområder og oppgaver i årlige PNEB – prioriterte nasjonale etterretningsbehov.

Doktrinen er et ugradert dokument som beskriver etterretningens praksis og prinsipper i en norsk kontekst.
Doktrinen er et ugradert dokument som beskriver etterretningens praksis og prinsipper i en norsk kontekst. Foto: Skjermdump

E-tjenesten og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har et nært samarbeid.

FOH leder operasjoner i Norge og i utlandet døgnkontinuerlig, og støttes av E-tjenesten med innhenting og bearbeiding. De overvåker situasjonen og varsler ved utvikling som kan true norske interesser eller sikkerhet.

Cyberoperasjoner

E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samarbeider nært med hverandre om grenseoverskridende trusler og områder som terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og fremmed etterretningsvirksomhet.

Mens PST har i oppgave å forebygge og etterforske fremmed etterretning og terrorisme i cyberdomenet, har E-tjenesten ansvar for og gjennomfører alle typer offensive cyberoperasjoner, heter det i doktrinen fra mai 2013.