FÅR IKKE RETTSHJELP: I over tre år har «Maria» kjempet for å få datteren tilbake. Hun har brukt advokat, men anstrengt privatøkonomi gjør at hun kun har fått noe begrenset hjelp. Samtidig har hun, som svært mange andre, fått avslag på søknad om rettshjelp.
FÅR IKKE RETTSHJELP: I over tre år har «Maria» kjempet for å få datteren tilbake. Hun har brukt advokat, men anstrengt privatøkonomi gjør at hun kun har fått noe begrenset hjelp. Samtidig har hun, som svært mange andre, fått avslag på søknad om rettshjelp. Foto: Tor Henning Flaatten/TV 2

Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp

Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp.

Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller.

I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag.

De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.

TRANG ØKONOMI: «Maria» er hardt presset økonomisk, men som 9 av 10 nordmenn er hun ikke kvalifisert for fri rettshjelp.
TRANG ØKONOMI: «Maria» er hardt presset økonomisk, men som 9 av 10 nordmenn er hun ikke kvalifisert for fri rettshjelp. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

TV 2 har fortalt historien om «Maria», som ikke har hatt samvær med sin datter på tre og et halvt år, til tross for at hun både er skikket som mor og har foreldreretten.

Men «Maria» ikke er kvalifisert til fri rettshjelp og løper dermed en større risiko om hun vil ta saken til domstolen. Samtidig kan dette være den eneste måten hun sikres samvær med sin datter.

Vil endre grensene

– Når til og med unge uføre er for rike for ordningen, så er inntektsgrensen helt klart for lav, fastslår Ingebjørg Tønnessen, som ledet Rettshjelpsutvalget.

LEDET UTVALG: Ingebjørg Tønnesen har ledet utvalget som utredet rettshjelpsordningen. Her på jobb som dommer i Oslo tingrett.
LEDET UTVALG: Ingebjørg Tønnesen har ledet utvalget som utredet rettshjelpsordningen. Her på jobb som dommer i Oslo tingrett. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix

Det regjeringsoppnevnte utvalget har jobbet med å se på hvordan ordningen kan gjøres mer effektiv og rettferdig. I april leverte utvalget sin NOU.

– Vi foreslår endringer i de økonomiske vilkårene, og vi foreslår også å forskyve rettshjelpen fra domstolsstadiet til rådgivningsstadiet, sier Tønnesen til TV 2.

– Hvordan da?

– Vi foreslår at det gis rom for mer tidsbruk for advokaten før saken kommer for retten, og mindre rom for tidsbruk i saker for domstolene, forklarer Tønnesen.

Utvalget mener rettsvesenet i dag belastes med for mange private konflikter som kan og bør løses utenfor domstolen.

Utvalgets forslag til økonomiske vilkår innebærer at rettshjelpsordningen vil omfatte 25 prosent av den voksne befolkningen, mot under 10 prosent i dag. Inntekt og formue skal vurderes samlet, og det skal gis fradrag for gjeldsbyrde og forsørgelsesbyrde.

– Kan bli innført egenandel

Tønnessen mener dagens ordning med en inntektsgrense på maksimalt 246.000 kroner hverken er rettferdig eller rettssikkerhetsmessig god nok.

– Vi må få en gradering når det gjelder rettshjelpen. Ved å jevne det mer ut unngår man de dramatiske forskjellene, og det vil gjøre ordningene bedre, sier Tønnesen til TV 2.

Satt på spissen, så vil en person som i dag tjener 1.000 kroner over den fastsatte grensen ikke få fri rettshjelp, mens motparten, som kanskje tjener 1.000 kroner under den fastsatte grensen, vil være kvalifisert for fri rettshjelp - som kan bety støtte på flere titalls tusen kroner.

Tønnensen sier at utvalget mener egenandel kan være veien å gå, og at egenandelene skal beregnes ut fra de samlede rettshjelpsutgiftene i saken.

Videre foreslår utvalget at størrelsen på egenandelen skal beregnes ut fra rettshjelpsmottakerens betalingsevne.

– Utvalget ser på hvordan egenandelen kan gjøres enda mer rettferdig, sånn at flere har råd til rettshjelp samtidig som alle skal kjenne litt på kostnaden ved å gå til advokat, forklarer Tønnesen.

– Gjør inntrykk

«Maria», som TV 2 har fortalt om, har som mange andre hatt en inntekt som har vært for høy til å få fri rettshjelp.

Samtidig tjener hun ikke nok til å klare å betale for relativt kostbare advokattimer, og derfor har saken forblitt uløst frem til i dag.

– Saken om «Maria» og datteren gjør inntrykk. Dårlig økonomi kan ikke være avgjørende for om folk skal få hjelp i saker av så stor betydning som dette, sier Tønnessen, som ikke tar stilling hva som er et riktig utfall av denne saken.

FIKK IKKE RETTSHJELP: Dersom «Maria» hadde fått fri rettshjelp, kunne hun gått til domstolen for lenge siden for å få rettslig kjennelse, som hadde sikret samvær med datteren.
FIKK IKKE RETTSHJELP: Dersom «Maria» hadde fått fri rettshjelp, kunne hun gått til domstolen for lenge siden for å få rettslig kjennelse, som hadde sikret samvær med datteren. Foto: Privat

Tønnessen ønsker i prinsippet at foreldretvister ikke skal havne i retten, og at man i mindre grad skal belaste domstolsystemet med den type saker som bør kunne løses utenfor retten.

– Mange saker burde kunne løses tidligere. Det kan være å få omfordelt mer penger fra domstolsystemet inn mot rådgivningsstadiet, fritt rettsråd som det heter i dag, forklarer Tønnessen.

– De undersøkelsene vi har gjort så langt tyder det på å at foreldre som mottar rettshjelp er overrepresentert i saker for domstolene, sier Tønnessen.

– Veldig dårlig

Nina Monssen er advokat ved Guide Advokat DA i Bergen. Hun er «ekspert» på barnefordelingssaker og har mange års erfaring på feltet.

– Generelt er det helt klart at rettshjelpsordningen er veldig dårlig, mener Monssen.

– Tjener du 300 eller 400 tusen har du ikke råd til å betale advokat, når du også skal dekke andre utgifter. Det er et ekstremt løft for en person. Jeg har hatt personer som velger å la sakene ligge fordi de ikke har råd til å ta de til retten, forteller hun videre.

– Er det et rettssikkerhetsmessig problem å stå alene i retten?

– Du vil ha tilgang til domstolen og retten har veiledningsplikt, om man velger å føre saken selv. Men slike saker er så komplekse og man er følelsesmessig veldig involvert i situasjonen, slik at en bør ha tilgang på prosessfullmektig eller en rådgiver, sier Monssen.

Monssen peker på at barnets rettssikkerhet også er viktig. Hun er gjort kjent med saken om «Maria» og datteren.

– I dette tilfellet har barnet mistet tilgang til mor og mor mister tilgang til barnets utvikling. Dette er et relasjonsbrudd som kan være skadelig for barn. Barnet kan også tro at mor ikke vil se henne, forklarer Monssen.

– Fordel med advokat

– Generelt kan jeg si at det alltid er en fordel for domstolen at en part er representert med advokat, forklarer Vidar Stensland, lagdommer i Hålogaland lagmannsrettsom.

Stensland, som også er medlem av dommernes mediegruppe, har ikke grunnlag for å si noe om hvor ofte en part stiller uten advokat i såkalte foreldretvistsaker.

– Men helt uvanlig er det nok ikke. Dersom en part ikke har advokat, må dommeren være ekstra påpasselig for å sikre at alle opplysninger som kan være av betydning kommer fram, sier Stensland.

Det vil alltid være en fordel, ikke minst for barna, om foreldrene selv, eventuelt med bistand fra for eksempel familievernkontoret eller andre, kan finne fram til en ordning som kan fungere.

– Men noen saker lar seg dessverre ikke løse uten å gå veien om en domstol, avslutter Stensland.