Da koronaen traff Norge, så forskerne en unik mulighet til å undersøke avføringen vår

Forskere har fått en unik mulighet til å studere avføringen til nordmenn, som på grunn av korona har vært helt fri for turister og bakterier fra utlandet.

Da Norge i mars stengte ned på grunn av koronaviruset, ble turistene sendt hjem, cruiseskipene forsvant og nordmenn fikk ikke reise utenlands.

Dette ga forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen (HI) en mulighet til å forske på noe som aldri før har blitt gjort.

– Denne muligheten får man kun en gang i livet, sier forsker Nachiket Marathe.

GLAD. Seniorforsker Nachiket Marathe er glad for at han kastet seg rundt og grep sjansen.
GLAD. Seniorforsker Nachiket Marathe er glad for at han kastet seg rundt og grep sjansen. Foto: Kåre Breivik

Marathe forteller at det var en kollega som plutselig så hvordan den spesielle situasjonen kunne utnyttes, og de ringte straks til Bergen kommune for å be dem om å samle prøver fra kloakken.

Antibiotikaresistens

Marathe og de andre forskerne i prosjektet har siden mars mottatt prøver fra de fem ulike renseanleggene i Bergen.

KLOAKKANLEGG. Fagansvarlig i Vann- og avløpsetaten i Bergen, Kristine S. Akervold har hatt ansvar for å levere prøver til forskerne.
KLOAKKANLEGG. Fagansvarlig i Vann- og avløpsetaten i Bergen, Kristine S. Akervold har hatt ansvar for å levere prøver til forskerne. Foto: Elias Engevik

– Først skal prøvene dyrkes og deretter skal vi studere bakteriene i avføringen. Målet er å finne ut av hvor resistente bakteriene er mot antibiotika, forklarer Marathe.

Han forteller at man aldri før har kunnet forske på dette, ettersom avføringen ellers alltid vil inneholde bakterier fra utlandet på grunn av turister eller nordmenn som har vært på reise.

– Prøvene vil derfor gi et godt bilde på forekomsten av antibiotikaresistens i Norge.

Svært viktig forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) er begeistret for prosjektet.

– Jeg synes dette prosjektet er utrolig spennende, og det var veldig klokt å komme på dette nå. Det benytter situasjonen vi står i, sier Ernst Kristian Rødland, overlege ved FHI.

FHI: Ernst Kristian Rødland, overlege ved FHI
FHI: Ernst Kristian Rødland, overlege ved FHI Foto: UiO

Han sier at dette er svært viktig forskning, og at dersom antibiotikaresistens ikke bekjempes, kan det bli umulig å gjennomføre livsviktige medisinske inngrep.

– Hvis vi kommer i en situasjon hvor antibiotika ikke virker som det skal, eller i verste fall ikke i det hele tatt, vil det påvirke alle former for medisinsk behandling. Det er dette som gjør problemet så omfattende og så stort, forklarer Rødland.

- Situasjonen må ikke bli verre

Nachiket Marathe sier at vi ikke har noe å frykte akkurat nå, men at det er viktig å passe på at situasjonen med antibiotikaresistens ikke forverres.

– Vi ser at det er dette som skjer andre steder i verden, sier han.

RESISTENTE BAKTERIER. Slik ser prøvene ut når Marathe studerer hvilke bakterier som er resistente mot antibiotika.
RESISTENTE BAKTERIER. Slik ser prøvene ut når Marathe studerer hvilke bakterier som er resistente mot antibiotika. Foto: Kåre Breivik

Marathe og de andre forskerne i prosjektet skal også samle inn prøver fra kloakken når nordmenn reiser som før og turistene er tilbake.

– Ved å sammenligne prøvene under og etter nedstengingen vil vi finne ut hvor mye reising og turister har å si for antibiotikaresistente bakterier i Norge, sier Marathe.