Røk begge korsbåndene: – De nærmeste har nok ikke sett meg så nede noen gang

Fotballspiller Ingrid Kvernvolden (22) har kjent på hvor krevende det kan være å være ute med skade over lang tid. Nå håper hun at det skal bli større fokus rundt den mentale biten på veien for å komme tilbake på banen.

– Begge korsbåndene mine røk. Først det fremre korsbåndet i venstre og så fremre korsbåndet i høyre etter det.

Ingrid Kvernvolden (22) spilte på U23-landslaget første gangen det smalt. I august for ett år siden ble hun friskmeldt. Etter ni måneder med opptrening kunne hun endelig begynne å hoppe inn og spille deler av kamper igjen. Det gikk bra gjennom fire kamper, men under oppvarmingen til den femte kampen gikk det galt igjen.

– Jeg løp på oppvarmingen og i landingen på løpet følte jeg at leggbeinet sto innover og lårbeinet utover. Jeg hørte det samme kneppet som første gang. så jeg skjønte at det var ganske alvorlig, forteller Røa-spilleren.

Den første gangen Kvernvolden røk korsbåndet. skjedde det da hun skulle klarere ballen i luften og landet med en hyperekstensjon og en innoverknekk – det ble for stor belastning for kneet. Det andre korsbåndet skulle det derimot mye mindre til for å ryke:

– De fant en liten svakhet i det høyre kneet. Det har vært to beinbiter som har ligget og gnisset på korsbåndet mitt og gjort det litt svakt.

– Hva tenkte du da det andre korsbåndet røk?

– Jeg hadde en liten aning innerst inne da det skjedde, men jeg prøvde likevel å tenke at «det kan jo være veldig mye annet». Da jeg fikk beskjed hos fysio om at det var av, raste verden ganske mye sammen i noen dager og uker etterpå, forteller Kvernvolden.

De nærmeste har nok ikke sett meg så nede noen gang som da jeg fikk den beskjeden.
Ingrid Kvernvolden

– Hvordan er det å være skadet over så lang tid?

– Det har vært en stor tålmodighetstest å være skadet så lenge. Det er ekstremt kjedelig. Jeg tror ikke man vet helt hvor kjedelig og ensomt det er før man har vært oppi det selv. Jeg har fått masse støtte av laget, familie, venner og hele pakka, men likevel må man jo dra alene på de styrketreningene og trene alene, så du føler deg veldig alene oppi det hele til syvende og sist, sier 22-åringen.

– Det har vært mange dager hvor jeg har følt meg veldig ensom, forteller hun.

26. november 2018 la Røa-spilleren ut dette på Instagram:

Nesten et år senere den 1. november 2019 la hun ut dette:

Ønsker mentale trenere i klubbene

Kvernvolden forteller at hun aldri har vurdert å legge opp selv om det har vært tøft å gjennomgå to lange skadeperioder rett etterhverandre.

I begynnelsen var det spesielt vanskelig å ikke kunne være med da lagvenninnene skulle spille kamp.

– Jeg syntes det var helt forferdelig i starten. Jeg klarte ikke å være på Røa og se på de kampene vi hadde, jeg måtte se de på stream. Det var så vondt for meg å se på så det klarte jeg ikke.

22-åringen forteller at det går bedre nå som hun kan være med på treninger selv igjen.

– Det er det mye lettere å komme og motivere og være den støttespilleren de trenger også. Jeg har lyst til å være en god støtte for dem. Selv om jeg har hatt det tungt og har hatt de skadene jeg har, så vil jeg komme på Røa og støtte resten av laget, sier hun.

Under skadeperiodene har Røa-spilleren fått oppfølging av en mental trener gjennom forsikringen. Hun hatt veldig gode opplevelser av å snakke med en person som ikke står seg nær og at det har vært viktig gjennom rehabeliteringsperiodene.

– Det har hjulpet meg veldig.

Nå håper jenta fra Brumunddal at tilbudet skal bli enda bedre.

– Det er det jeg kanskje har savnet, at man i damefotballen og alle klubber burde ha en mental trener som man kunne ha gått til. Både for de som er langtidsskadet, men også spillere som spiller fotball fast. Jeg tror man kunne hatt godt av å ha den muligheten hvis man vil det. Det er veldig få klubber som har tilgang til det, så det er et ønske i damefotballen også, sier hun.

– Det er sikkert litt lettere for enkelte hvis det hadde vært en i klubben – at man ikke hadde måttet ta initiativ til det selv, fortsetter hun.

– Jeg har veldig mye ugjort

Kvernvolden gleder seg til hun kan begynne å spille kamper igjen, og motivasjonen er det ingenting å si på:

– Jeg føler at jeg har veldig mye ugjort siden jeg har vært ute såpass lenge. Motivasjonen min er å komme tilbake og bevise at det er mulig å komme tilbake selv om man har hatt to langvarige skader. I tillegg har jeg veldig lyst til å få spilt mer fotball med laget. Jeg har savnet å spille fotball ekstremt mye, så det er det som har gitt meg den «driven» til å ville fortsette opptreningen for å komme tilbake, sier 22-åringen.

– Hva er målene dine nå?

– Målet mitt nå er å komme tilbake på fotballbanen og komme tilbake på det nivået jeg var. Så vil jeg rett og slett utvikle meg til å bli så god som jeg kan, så får vi se hva det neste steget blir. Først og fremst er det å komme ordentlig tilbake igjen og bidra på Røa med å skåre masse mål.

Om rehabiliteringen går etter planen, kan Røa-spilleren være klar for innhopp i kamper fra september. Holder hun seg skadefri utover høsten kan det være aktuelt med fulle kamper i løpet av sesongen.