Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik sier det er vanskelig å hindre videre smitte om bord på en båt.
Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik sier det er vanskelig å hindre videre smitte om bord på en båt. Foto: Lise Åserud

Derfor sprer smitten seg enkelt på cruiseskipene: – Vanskelig å hindre

Professor Ørjan Olsvik har aldri sett at isolat har fungert effektivt. Da skal man sitte innelåst på en lugar i ti dager, og det går ikke, mener han.

36 av 163 i besetningen på MS Roald Amundsen har fått påvist koronasmitte. I tillegg er én passasjer fra forrige uke koronasmittet, og Tromsø kommune jobber på spreng med å kartlegge alle passasjerene som har vært om bord på skipet de siste to ukene.

Det er fremdeles ukjent om flere passasjerer som er smittet. Folkehelseinstituttet er bekymret for ytterligere smittespredning etter utbruddet Hurtigruta.

Ikke overrasket

Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Norges Arktiske Universitet, UiT, Han har jobbet mye med cruisesaker tidligere, særlig i USA, men også i Middelhavet, og forteller til TV 2 at ha ikke er overrasket over at smitten har spredt seg såpass som den har gjort.

– Plassutnyttelsen om bord på slike skip er svært høy. Det er trange korridorer der man bryter én meters avstanden når man møtes, man sitter trangt i restaurantene og ofte er det festligheter på kveldene. Dette kan være én av mange årsaker til smitteutbrudd på passasjer skip, sier han.

Ifølge Olsvik er det vanskelig å hindre at smitten sprer seg om bord et skip.

– Jeg har aldri sett at isolat har fungert effektivt. Da skal man sitte innelåst på en lugar i ti dager, og det går ikke, sier han.

– Det fikk Hurtigruta erfare i 2008, 2011, 2014 og 2018, da det var flere utbrudd av Noroviruset, legger Olsvik til.

– Hva hadde fungert?

– Hvis man ser til det cruiseskipet i Shanghai i februar, som ikke la til kai før etter flere dager for å hindre smitte ut i byen, så burde man ikke latt folk gå av båten uten oppfølging.

Internasjonalt mannskap er en utfordring

Han peker også på en annen utfordring. Nemlig at store deler av besetningen er internasjonale. Mange av de som har testet positivt for koronaviruset kommer fra Filippinene.

– Mange er avhengig av å komme om bord på jobben for å få inntekt og ikke miste jobben. Derfor kan det være at man ikke sier fra dersom man er syk. Man er rett og slett for å ikke komme med, som kan få konsekvenser videre. Dette har vi erfart ofte på skip i Karibien, sier Olsvik.

–Mange kommer også fra land som ikke er fritatt for karantene i henhold til Covid-19 forskriften.

Han stiller spørsmålstegn til hvem som er faglig rådgiver for de om bord.

– Man skal ikke slippe mulige smittede på åpen gate i Tromsø. Hvorfor valgte man heller ikke å informere kommunen med en gang? Det ville vært det mest fornuftige, sier han.

– Der og da var det sikkert en grei beslutning, men konsekvensene av dette i Tromsø kan bli store om viruset ble spredt til byens befolkning, fortsetter han.

Norsk lov gjelder

Konsernsjef Daniel Skjeldam sa på en pressekonferanse lørdag at alle i besetningen skal testes før ankomst.

– Vi har fullt alle internasjonale smitteregler. Alle crewmedlemmene er pålagt å testes to ganger med flere dagers mellomrom før avreise fra Filippinene, sa han.

Feil, mener Olsvik.

– Ifølge Helsedirektoratet er det norsk lov som gjelder for Hurtigruten, sier han til TV 2.

Alvorlig

Hurtigruten ventet to dager med å varsle om at en passasjer var blitt bekreftet smittet. Bent Høie (H) sier at det er utfordrende at dager gikk tapt.

– Dette er en alvorlig situasjon. Jeg ble informert om at FHI hadde bedt rederiet om å informere passasjerene på den første turen. Jeg ble derfor overrasket da jeg hørte at de ikke hadde fulgt rådet, sier Høie til TV 2.

– Måten Hurtigruta har håndtert dette på er en av årsakene til at man ser et utbrudd i dette omfanget, sier Olsvik.