FRASKILT I FLERE ÅR: «Maria» kjempet i over tre år før hun nylig fikk treffe datteren i 30 minutter. Fremdeles venter moren, som har foreldreretten til datteren, på at de igjen skal ha daglig omgang.
FRASKILT I FLERE ÅR: «Maria» kjempet i over tre år før hun nylig fikk treffe datteren i 30 minutter. Fremdeles venter moren, som har foreldreretten til datteren, på at de igjen skal ha daglig omgang. Foto: Tor Henning Flaatten/TV 2

– Absurd lav inntektsgrense dersom man skal få fri rettshjelp

Både Advokatforeningen og jusprofessorer er kritiske til dagens vilkår for å få fri rettshjelp. For «Maria» har konsekvensene vært dramatiske.

Det koster å bruke advokat, og ofte er dette en betingelse for at rettssikkerheten til den enkelte part skal bli ivaretatt på en god måte.

Men mange har ikke har råd til advokat, og er heller ikke kvalifisert til såkalt fri rettshjelp. Dette kan bety at man tvinges til å føre sin egen sak, uten noen juridisk bistand.

I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag.

– For lav inntektsgrense

Generalsekretæren i Advokatforeningen er tindrende klar.

– Vi synes inntektsgrensen som er satt for å få fri rettshjelp er absurd lav, fastslår Merete Smith.

ABSURD LAV: Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen mener inntektsgrensen for fri rettshjelp er alt for lav.
ABSURD LAV: Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen mener inntektsgrensen for fri rettshjelp er alt for lav. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Hun mener at det er et rettssikkerhetsmessig problem når personer må føre saker for retten uten advokatbistand.

– Rettshjelp er et viktig velferdsgode, og det er problematisk at noen ikke får samme tilgang til profesjonell hjelp, mener Smith.

TV 2 har fortalt hvordan moren «Maria» har opplevd å stå alene, uten råd til å betale for kostbare advokattimer og rettshjelp.

Som enslig må man i prinsippet ha en inntekt på under 246.000 kroner i året og en formue på maksimalt 100.000 kroner, for å få fri rettshjelp. Inntekten til «Maria» ligger like over grensen for det beløpet som kvalifiserer til fri rettshjelp.

Uten rettshjelp og økonomiske muskler til å betale for advokatbistand, har «Maria» opplevd at saken hennes har tatt svært lang tid å få løst.

Nå er moren innstilt på å føre sin egen sak for å få en dom som stadfester både bosted og samvær for datteren.

SAVNER DATTEREN: «Maria» fikk avslag på søknad om fri rettshjelp og har dermed ingen muligheter for å få profesjonell bistand. Hun må dermed stå alene uten bistand, dersom hun skal ta saken inn for domstolen.
SAVNER DATTEREN: «Maria» fikk avslag på søknad om fri rettshjelp og har dermed ingen muligheter for å få profesjonell bistand. Hun må dermed stå alene uten bistand, dersom hun skal ta saken inn for domstolen. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Jusprofessor: – Meget betenkelig

Også jusprofessor Magne Strandberg ved Universitetet i Bergen (UiB) peker på at rettssikkerheten kan svekkes ved dagens praksis.

– Det er selvsagt ikke bra at rettssikkerheten i praksis avhenger av personlige økonomiske forhold, sier Strandberg.

Han mener personlig økonomi alltid vil ha en viss betydning for en persons rettssikkerhet, men at hele poenget med dagens rettshjelpsordning er at den skal forsøke å redusere betydningen av personlig økonomi og «utjevne forskjellene».

– I en barnefordelingssak er dette med økonomi enda mer problematisk enn i saker om rent økonomiske verdier, forklarer Strandberg.

Uenighet i barnefordelingssaker påpeker han at skal styres av ett prinsipp; barnets beste.

– Og det er da meget betenkelig hvis det er foreldrenes økonomiske styrke som i praksis styrer hvem som får omsorgen for barnet, sier Strandberg.

Når man ligger noen få tusen kroner over eller under grensen på 246.000 kroner, slik som i «Marias» situasjon, mener Strandberg at utslagene og konsekvensene blir store.

– Problemet er først og fremst at det er for få personer som omfattes av ordningen. En løsning kan være at man får dekket en forholdsmessig andel av utgiftene, i stedet for at man enten får eller ikke får dekning, mener han.

TØR IKKE STÅ ALENE: «Maria» frykter at hun ikke skal klare å føre sin egen sak uten av hun får profesjonell bistand. Hun har brukt opp sparepengene på advokat, og nå står hun uten juridisk bistand.
TØR IKKE STÅ ALENE: «Maria» frykter at hun ikke skal klare å føre sin egen sak uten av hun får profesjonell bistand. Hun har brukt opp sparepengene på advokat, og nå står hun uten juridisk bistand. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

– Vanskelig å representere seg selv

Smith i Advokatforeningen vil ikke kommentere saken til «Maria» spesielt, men sier på generelt grunnlag at det er to hovedpunkter som slår negativt ut for en part som må representere seg selv i en rettssak.

– Jus er et krevende fag, som ikke uten grunn krever lang utdannelse. Det andre faktum er at det ikke er lett å representere seg selv på en god og objektiv måte, spesielt ikke når det handler om egne barn, da man ofte er dypt følelsesmessig involvert, sier Smith til TV 2.

– Vil du si at de som stiller i retten uten advokat generelt har et dårligere utgangspunkt, og at det dermed er en ubalanse mellom partene som kan ramme den svakeste?

– Generelt har man selvsagt et bedre utgangspunkt når man stiller med advokat, sier Smith.

Hun har selv erfaring som tingrettsdommer.

INGEN POLITISAK: Maria oppsøkte politiet, men fikk beskjed om at det var lite de kunne gjøre for å bringe datteren tilbake til henne. Hadde far tatt barnet ut av landet, ville politiet derimot grepet inn.
INGEN POLITISAK: Maria oppsøkte politiet, men fikk beskjed om at det var lite de kunne gjøre for å bringe datteren tilbake til henne. Hadde far tatt barnet ut av landet, ville politiet derimot grepet inn. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

– Jeg har erfart at det ikke er så lett å ivareta sine rettigheter på en like god måte dersom en stiller uten advokat, sier Smith, som flere ganger har møtt selvprosederende parter i retten og erfart at det er krevende for dem fordi de ikke kjenner prosessen.

– Min erfaring er at de prøver så godt de kan.

– Men er det likevel et rettssikkerhetsmessig problem?

– Ja. Møter man en motpart som har advokat, er sjansen for at man ikke klarer å fremstille sin egen sak på en like god måte helt opplagt til stede.

– Kan ramme barna

Jusprofessor Karl Harald Søvig ved UiB mener også at grensen for å fri rettshjelp er for lav.

– Det er jo et faktum at økonomi spiller inn i forhold til «kampen om barna», noe som rettssikkerhetsmessig er ugreit og som kan ramme barna, mener Søvig.

KRITISK: Professor Karl Harald Søvig ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
KRITISK: Professor Karl Harald Søvig ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Foto: TV 2

Han mener derfor at det er all grunn til å vurdere ordningen og diskutere om en bør ha andre modeller.

– Dagens rettslige regulering blir mer og mer kompleks, og i mange situasjoner er det behov for juridisk bistand. Ulikhetene vil øke om det bare er de som har best økonomi som har råd til juridisk bistand, sier Søvig.

Han mener at man bør vurdere en gradering i forhold til fri rettshjelp slik at flere kan få bistand, men at man får mindre jo høyere inntekt man har.

– Hvor problematisk er det at økonomi kan være avgjørende i en barnefordelingssak?

– Barnefordelingssaker er krevende, ikke minst for barna. Det er ønske om lavest mulig konfliktnivå, hvilket kan tilsi at en bør unngå unødige rettslige prosesser. Slik sett bør ikke rettshjelpsdekningen være så god at den er prosessdrivende. Samtidig er utfordringen i dag i den andre grøftekanten. Rettshjelpsdekningen er så lav at foreldre kan oppleve å bli stående uten kvalifisert bistand, mener Søvig.

Relatert