SIERRA NEVADA, SPANIA 199602 VM i alpine grener. Atle Skårdal jubler over gull i Super-G.
Her Skårdal med medaljen etter premieutdelingen.
Foto: Tor Richardsen /  NTBscanpix
Finn Christian Jagge, head of the women's world cup in alpine skiing poses for a photo on October 21, 2005 in Sölden, Austria. - The Norwegian Alpine skier died on July 8, 2020. (Photo by Erlend Aas / various sources / AFP)
SORG: Atle Skårdal (t.v.) mottok beskjeden om Finn Christian Jagges bortgang med sjokk. De var gode venner og lagkamerater på alpinlandslaget i mange år. Foto: NTB Scanpix

– Visste det var veldig alvorlig, men det ble et sjokk

Atle Skårdal, venn og tidligere lagkamerat med avdøde Finn Christian Jagge, er i sorg.

– Det ble jo et enormt sjokk for meg, som for alle andre, tenker jeg, sier Atle Skårdal til TV 2.

Han jobber nå i Det internasjonale skiforbundet (FIS). På 1990-tallet var han en del av det norske alpinlandslaget som til tider herjet i løypene. Skårdal var best i Super-G og utfor, mens Finn Christian «Finken» Jagge hadde sin styrke i slalåm. De var like gamle.

Torsdag mottok Skårdal dødsbudskapet med stor sorg.

– Jeg fikk for så vidt en liten forvarsel gjennom beskjed fra andre alpinkompiser, som hadde vært i kontakt med Trine-Lise og fått beskjed om at det var veldig alvorlig med Finken. Det ble jo likevel et fryktelig sjokk da beskjeden kom i dag, sier 54-åringen.

Han har lest det som er blitt sagt fra andre som kjente Finn Christian Jagge.

– Alle har det samme bildet av Finken. For meg så var han et naturlig midtpunkt i den gjengen vi var på begynnelsen av 90-tallet. Han var en veldig åpen person, og alltid i godt humør. Han hadde alltid en morsom replikk på lager og var alltid et naturlig midtpunkt.

Selv om Jagge forbindes med mye spøk og godt humør, imponerte disiplinen hans Skårdal.

– Han var veldig konsekvent, hard med seg selv og kjørte et veldig tøft regime for å bli god.

– Vanskelig å finne ord

Han er også imponert over hvor bra han håndterte skadeproblemene sine.

– Han hadde også mye smerter i forbindelse med skader. Spesielt korsbåndet og kneet var problematisk, men der var han veldig hard med seg selv. Det var aldri noe klaging.

Jagge tok OL-gull i Albertville i 1992. Men det ga ham aldri noen stjernenykker, forteller Skårdal.

– Han var akkurat den samme personen før og etter gullet. Han var en veldig standhaftig karakter.

Nå tenker Atle Skårdal på de som er igjen.

– Det er vanskelig å finne de rette ordene i en sånn sammenheng. Det må jo være helt forferdelig for familien. Han har jo ikke gamle barn heller. Dette er jo aller verst for de nærmeste som han etterlater seg.