Ni år da han ble stoppet av politiet første gang: – Følte meg som avskum

Rap-artisten Flexi Aukan ble stoppet og sjekket av politiet hele oppveksten. Målet var å hindre at han skulle bli kriminell. Han begynte å hate samfunnet, og ble kriminell.

– Hvor gammel var du da du ble stoppet og sjekket første gang?

– Heh... jeg var vel ni år, tenker jeg. Omtrent ni år.

Flexi Aukan har kommet seg på beina nå, men livet har vært turbulent. I borettslaget han vokste opp i på Hauketo sørøst i Oslo, dukket politiet ofte opp, og stoppet og sjekket ungdommene som hang der.

Politiet kaller strategien «Stopp og sjekk». Målet er å avdekke og hindre kriminalitet, men de skal ha hjemmel i loven til å gjøre det.

Begynte å hate samfunnet

Aukan sier han ble stoppet og sjekket flere ganger i uka, helt uten grunn. Han begynte å utvikle et negativt forhold til politiet, og til samfunnet.

– Det smitta over på samfunnet. Jeg begynte å hate hele samfunnet, sier han.

Kontrollene av ham i oppveksten hindret ikke kriminalitet i hans tilfellet. Flere år senere, i voksen alder, fikk Aukan flere dommer på seg.

Det finnes forskning som viser at Aukan er representativ for en gruppe unge som utvikler en negativ holdning til politi og samfunn etter kontakt med de som skal hindre kriminalitet.

– Det er masse studier som viser at denne strukturelle mistilliten også overføres til politiet, sier Manjeet Singh.

Han har jobbet i Oslo-gatene som politimann i ti år, og underviser nå i blant annet konfliktløsning på Politihøyskolen. Han leverte nylig en masteroppgave om nettopp forholdet mellom minoritetsungdom og politiet. Han har bedt skoleungdom over hele Oslo svare på spørsmål om dette.

Mister tillit til politiet

Svarene viser at av de etnisk norske ungdommene som hadde vært i kontakt med politiet, følte 12,5 % dette at førte til et svekket tillitsforhold, mens blant de med minoritetsbakgrunn svarte hele 29,4 %, altså nesten hver tredje, at de tilliten til politiet ble svekket etter en slik stopp og sjekk-kontakt.

Det er også helt klart flere med minoritetsbakgrunn som blir stoppet og sjekket enn etnisk norske.

Hele 39,7 prosent av de spurte med minoritetsbakgrunn svarte at de hadde blitt stoppet av politiet det siste året. For etnisk norske er tallet 22,5%.

– For mange slike historier

– Man finner jo kriminalitet der man leter. Når man ser på andre undersøkelser så sier jo for eksempel vestkantungdom at de i større grad enn østkantungdom bruker narkotika.

Singh er en del av en større gruppe forskere ved Politihøyskolen som har gjort omfattende studier på denne problematikken. Dette er også et større nordisk samarbeid.

– Det er for mange like historier som går igjen og igjen, om ungdom med minoritetsbakgrunn, på tvers av nordiske land, at de blir hyppigere kontrollert helt unødvendig.

Det sier Randi Solhjell, som også er forsker på Politihøyskolen. Hun har intervjuet en rekke ungdommer om kontakten med politiet.

Samfunnets avskum

– Det oppleves veldig som stempling, en opplevelse av å være utenfor og å bli sett på som en trussel. Bare fordi man er den man er, ikke på grunn av det man har gjort, sier hun.

Aukans historie understøtter det forskerne forteller.

– Inne i meg så følte jeg meg som samfunnets avskum. Man må ikke peke ut ungdom og prøve å finne ut hvem som kanskje kan bli kriminelle om ti år. Da blir du stigmatisert, og alle rundt deg vil se på deg som en kriminell, sier han som ble det han følte seg stemplet som.

Politiet vil bli bedre

– Jeg tror, så lenge man blir behandlet med likeverd, respekt og rettferdighet, så vil det være mulig å oppleve at man kan ha tillit til myndigheter, sier forsker Randi Solhjell.

Politiet og politidirektoratet sier de er klar over disse problemstillingen, og arbeider systematisk med det.

I en e-post til TV 2 skriver leder for Politifagavdelingen i Politidirektoratet at: «Politiet skal møte alle grupper i samfunnet med likeverd, respekt og toleranse. Forskning som dette gir oss verdifull kunnskap som vi kan bruke for å bli bedre. Politiet må hele tiden ha fokus på dialog og tillitsskapende arbeid. Vi må være bevisst vår fremtoning, vektlegge dialog og begrunne og forklare egen fremferd og tiltak som iverksettes.»

– Dette er viktig

Politiinspektør i Oslo politidistrikt, Gry Lene Sem, innrømmer at politiet har forbedringspotensial. Hun understreker likevel at stopp-og-sjekk-strategien som blir brukt i Norge er svært ulik den som blir brukt i, for eksempel, USA.

– Vi skjønner at det er ubehagelig og at noen føler at det kan tære på. Men jeg tror at det viktigste politiet gjør i slike situasjoner, er å være tydelige og forklare hvorfor man stopper noen.

Sem sier videre at strategien er helt nødvendig for å sikre trygge nærmiljøer i Oslo.

Samtidig er hun enig i at norsk politi kan lære av Black Lives Matter-bevegelsen.

– Jeg tror det er viktig at politiet møter dette riktig og ser at vi har ting å lære. Selv om vi har ulikt lovverk og tilnærming i forholdt til politiet i USA, vil det alltid være ting vi kan ta til oss og bli bedre på.