– Sårbare barn utsatt for overgrep under pandemien

Da pandemien stengte ned Norge stupte anmeldelsene om vold og overgrep i nære relasjoner. Nå har det snudd igjen.

Stengte barnehager, skoler og idrettslag gjorde at de mest sårbare blant oss ikke lenger var synlige for voksenpersoner.

Det ble vanskelig å fange opp vold og overgrep innen husets fire vegger, og derfor fikk ikke politiet anmeldelsene som de vanligvis fikk. Nå som Norge har åpnet opp igjen, kommer henvendelsene til politiet. Historier om vold og overgrep mot barn og unge.

Benedicte Bjørnland har vært politidirektør i litt over ett år da TV 2 møter henne til et sommerintervju. Hun har mye på hjertet, men det hun vil snakke aller først om er de som ble usynlige for storsamfunnet som følge av pandemien.

– Kriminaliteten er tilbake

– Nå har vi vært gjennom første fase av en koronapandemi hvor samfunnet har vært stengt ned og der mange i politiet har hatt hjemmekontor. Nå normaliserer det seg, og vi ser at kriminaliteten også er i ferd med å komme tilbake til der den var før pandemien, sier Bjørnland til TV 2.

Hun forteller at politiet har begynt å få inn flere anmeldelser om grusomheter i nære relasjoner.

– Selv om anmeldelser angående vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn gikk ned i perioden samfunnet var stengt ned, så tror vi at det er store mørketall. Og at særlige sårbare familier og barn har vært utsatt for overgrep. Det håper vi at vi nå kan avdekke og at det meldes fra til politiet.

– Merker dere det, at de kommer til politiet nå?

– Ja, vi ser at flere anmelder nå. Og så er det dessverre sånn at det er særlig sårbare barn som aldri kommer til å melde fra. De som fanger opp overgrep mot barn er typisk voksne i barnehager og på skole som ser disse sårbare enkeltindividene.

Bjørnland oppfordrer de som har blitt utsatt for overgrep de siste månedene, og som ikke har sagt det til noen, om å snakke med en voksen de har tiltro til eller kontakte politiet.

Datakrim og ungdomsgjenger

Politidirektøren understreker at Norge er fortsatt et av verdens tryggeste land å bo i. Men det er to utviklingstrekk som uroer.

– Hvis vi skal se på trusselbildet innenfor kriminalitetsbildet, som det vanlige politiet håndterer, så er det kriminalitet i det digitale domenet. Hvor kanskje gjerningspersoner sitter langt utenfor Norges grenser og som er svært profesjonelle, sier Bjørnland.

– Da vil vi ha et begrenset sett av verktøy for å håndtere det. Det andre er kanskje utviklingen i ungdomsmiljøet i Oslo og på det sentrale Østlandet som også er krevende, og hvor vi må være på tett på hele tiden. Sammen med alle de andre offentlige og frivillige som har en aksje inn i det å jobbe med ungdom.

– Politivold har fått mye fokus i mange land den siste tiden. Har du noen tanker rundt det?

– Jeg er veldig glad for at vi har en spesialenhet for politisaker som er helt uavhengig av oss. Og som jeg opplever har en høy troverdighet. De etterforsker de sakene hvor ansatte i politiet anklages for politivold på en veldig ordentlig måte. Det er vi helt avhengig av. Og så er det slik i Norge at vi har en grunnutdannelse som er en bachelorgrad fra Politihøgskolen. Vi er sivilt og ubevæpnet og det tror jeg er noen sånne grunnleggende faktorer som gjør at jeg i hvert fall opplever at politivold ikke er noe utstrakt problem i Norge.

Vil ha evaluering

– Jensen-saken. Hva synes du om den?

– Det er en eksepsjonelt alvorlig sak som involverer en betrodd medarbeider i politiet. Så er ikke den dommen eller den saken rettskraftig ennå. Men det er klart at vi må tørre å se på oss selv, så den saken må evalueres og særlig kanskje fra et ledelsesperspektiv. Hvordan kunne Jensen få holde på i så mange år med så alvorlige straffbare forhold uten at vi evnet å fange det opp eller gripe fatt i det? Det kan være gode forklaringer. Det vet jeg ikke. Men vi må tørre å åpne den saken og se på og evaluere og lære, avslutter Benedicte Bjørnland