Fortsatt er påkjørsel bakfra en av de hyppigste ulykkesårsakene på norske veier. Det skjer et hundretall slike hver dag.
Fortsatt er påkjørsel bakfra en av de hyppigste ulykkesårsakene på norske veier. Det skjer et hundretall slike hver dag. Foto: Ill.foto iStock/Mark_KA

Nytt utstyr burde redusert dette kraftig – likevel smeller det ofte

Hundre påkjørsler bakfra hver eneste dag.

Selv om det kan bli veldig dyrt å ligge for nært bilen foran, er påkjørsel bakfra fortsatt en av de viktigste ulykkesårsakene på norske gater og veier. I fjor ble det meldt inn 36.400 slike skader til forsikringsselskapene – eller et hundretall per dag.

I tillegg kommer store mørketall, episoder der de involverte ikke har ansett skadene som store nok til å kreve forsikringsdekning.

Selv om UP har sterkest fokus på fart og rus, kniper de jevnt og trutt bilister som synder mot kravet om tilstrekkelig avstand til bilen foran, bekrefter UP-sjef Steven Hasseldal til Broom.

– Dyrt å holde for kort avstand til bilen foran, konstaterer UP-sjef Steven Hasseldal.
– Dyrt å holde for kort avstand til bilen foran, konstaterer UP-sjef Steven Hasseldal. Foto: UP

Kort vei til 8 prikker

– Hittil i år har vi tatt 183 bilister for å ha ligget for nær bilen foran. For 150 av disse ble reaksjonen et forenklet forelegg på 6.800 kroner og tre prikker i førerkortet. For de øvrige 33 ble forholdet vurdert såpass graverende at det endte med anmeldelse.

– Reaksjonen her svir ekstra hardt for de som har hatt førerkortet mindre enn to år. Da dobles som kjent antall prikker, og da har bilføreren svært lite å gå på før grensen på åtte prikker nås, og førerkortet blir borte for seks måneder, sier han.

Tre av ti kollisjoner ender i krangel og problemer

Mindre nedgang enn ventet

Statistikk fra Finans Norge viser at påkjørsel bakfra stadig er en av de viktigste skadeårsakene som meldes inn til forsikringsselskapene. Omlag én av seks kollisjoner skyldes nettopp dette.

Det har vært en nedgang de siste 15 – 20 årene, men denne har ikke vært så sterk som mange hadde ventet etter at det kom stadig flere biler med automatisk nødbrems og adaptiv cruisekontroll ut i trafikken.

Slik ser tallene ut antall tilfeller meldt til forsikringsselskapene (kilde: Finans Norge):

2000: 41.767

2005: 41.422

2010: 55.549 (!)

2011: 49.041

2012: 44.666

2013: 47.308

2014: 43.752

2015: 41.767

2016: 41.422

2017: 39.704

2018: 36.400

2019: 36.142

Uoppmerksomhet

Denne typen uhell skjer hovedsakelig av to grunner. Først og fremst fordi man holder for kort avstand til bilen foran, eller fordi bilføreren er uoppmerksom. Årsak til det siste kan være mye forskjellig, fra bruk av mobiltelefon til fekting etter en veps som har kommet inn i bilen.

I løpet av 2019 kostet slike uhell forsikringsselskapene totalt 939 millioner kroner. Av dette utgjorde personbilenes andel hele 892 millioner. Tilsvarende tall for 2018 var henholdsvis 892 millioner og 819 millioner, så økningen er sterk.

Disse tallene omfatter bare materielle skader.

I forsikringsselskapet Fremtind er Svein Skovly, leder innovasjonslab, skuffet over utviklingen. Han mener mange uhell kan knyttes til uoppmerksomhet.

Skuffet over utviklingen: Svein Skovly i forsikringsselskapet Fremtind.
Skuffet over utviklingen: Svein Skovly i forsikringsselskapet Fremtind. Foto: Fremtind

Skadefrekvens øker

– De senere årene har de fleste bilene fått nyttig sikkerhetsutstyr som adaptiv cruisekontroll, automatisk nødbrems og kollisjonsvarsling. På bakgrunn av dette, har ikke skadeantallet sunket så merkbart som vi nok hadde ventet, sier han til Broom.

– Slik vi opplever dette, skyldes en stor andel av skadeutbetalingene rett og slett uoppmerksomhet og manglende fokus på kjøringen hos bilførerne. Dette kan vi også avlese i dataene vi samler inn fra smart bilforsikring. Vi ser at mange uhell skjer til tross for at bilene har forskjellige sikkerhetssystemer som skal bidra til å hindre dem. Dessverre ser vi heller at skadefrekvensen øker, sier Skovly.

Hevdet kollisjonen var et uhell - telefonloggen viste noe annet

Tar større risiko

– Hva kan årsaken være til det?

– Det kan rett og slett virke som om mange bilførere har så stor tillit til sikkerhetssystemene at man velger å ta større risiko enn man ellers ville ha gjort, sier Svein Skovly.

Trafikkreglene er ikke konkrete når det gjelder avstand mellom biler. I paragraf 5.3 står det at «man skal plassere seg slik at man rekker å stoppe hvis bilen foran bremser ned eller stanser helt. I tillegg skal avstanden mellom to biler være stor nok til at en forbikjørende bil kan legge seg inn mellom dem.

Kjører 22 meter i sekunder i 80 km/t

Likevel er det ikke vanskelig å beregne hvor mye vei man bør ha mellom seg selv og bilen foran. Bruker man den såkalte «tresekunders-regelen» er man på den sikre siden. Når bilen foran passerer for eksempel en lyktestolpe, skal du kunne telle tusen-og-en, tusen-og-to, tusen-og-tre før du selv passerer den samme stolpen.

Reaksjonstiden for bilføreren er beregnet til cirka ettsekund, men dette varierer mye fra person til person.

I løpet av ett sekund kjører en bil i 80 km/t hele 22 meter, og på tørr asfalt har den en stopplengde på ca. 54 meter. Er veien våt øker stopplengden betydelig – til ca. 88 meter.

Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, mener tresekunders-regelen er en god tommelfingerregel som flere bør følge, men minner om at det aller viktigste er å tilpasse kjørestilen etter forholdene.

Guro Ranes, leder / avdelingsdirektør for trafikksikkerhet ved TMT-avdelingen i Vegdirektoratet
Guro Ranes, leder / avdelingsdirektør for trafikksikkerhet ved TMT-avdelingen i Vegdirektoratet Foto: Knut Opeide

Ferdes trygt

– Hvis det for eksempel er glatt eller dårlig sikt, kan en avstand tilsvarende tre sekunder rett og slett være for liten, sier hun, og legger til at jobben som bilfører ikke bare handler om å passe på seg selv:

– Det er menneskelig å feile. Det gjelder også dine medtrafikanter. Derfor dreier trafikksikkerhet seg i stor grad om å gi seg selv tid og rom til å håndtere situasjoner som oppstår på grunn av andres feil.

– Sammen med paragraf 3, som sier at alle har plikt til å vise hensyn og opptre aktsomt i trafikken, gir trafikkreglene trafikantene et rammeverk. Innenfor disse rammene må hver enkelt selv vurdere hvordan han eller hun kan ferdes i trafikken på en trygg måte, slutter Guro Ranes.

Kompiser arrangerer bilkrasj

Se video: Her braser Teslaen inn i varebilen