HYTTEKOS: Rekordmange nordmenn skal i sommer feriere innenlands, men ikke alt blir nødvendigvis rosenrødt av den grunn.
HYTTEKOS: Rekordmange nordmenn skal i sommer feriere innenlands, men ikke alt blir nødvendigvis rosenrødt av den grunn. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Slik holder du fred med hyttenaboen

Har hyttenaboen et tre som skygger for solen, eller spiller de musikk til langt på natt. Da kan det ofte oppstå konflikt, men det kan unngås med noen enkle grep.

Vi nærmer oss fellesferien med stormskritt og mange har planlagt å tilbringe dager på hytta i sommer. Men hvordan unngår man krangling med hyttenaboen?

Oddvar Skjæveland er psykolog og har doktorgrad i arkitekturpsykologi, med naborelasjoner som tema.

– Det er mye utleie, og generelt mange nye hytteeiere i sommer. Det betyr at det er mange nye, som er uerfarne. Det kan bli tett på hyttefeltet i sommer, sier Skjæveland.

Én hovedregel

Han minner om at det er én hovedregel som gjelder, skulle det oppstå konflikt i hytteidyllen.

– Grunnregelen er å snakke med naboen. Snakk sammen og bli enig, sier Skjæveland.

Hans opplevelse er at det skal veldig lite til før det oppstår gnisninger mellom hyttenaboer.

– Det skal så lite til når det er stille en sommerkveld før for eksempel lyden blir sjenerende. Hvis noen spiller høy musikk kan det by på problemer. Mange vil ha det stilt på hytta. Da blir det irritasjon og konflikt, sier han.

Han legger til at andre ting som kan føre til konflikt er hyppig båttrafikk og mye folk rundt hytta.

– Det er prisen å betale ved å kjøpe hytte i et populært område. Har man kjøpt hytte et sted det er mye bråk, så er det sånn det er, sier Skjæveland.

Jobb med deg selv

Psykologen sier det kan være lurt å se hva man selv kan gjøre for å få bukt med irritasjonen før man begynner å krangle.

– Aksepter situasjonen. Spør deg selv hva du kan gjøre for å få fokus over på det positive. Du kan høre på radio som overdøver støy, eller flytte deg litt unna det som er til irritasjon, sier han og fortsetter:

–Det viktigste er å se sakens lyse sider. Er det mye båttrafikk forbi hytta er det fordi du har hytte et sted som er populært, sier Skjæveland.

Han forteller om et tankeeksperiment som er passelig hvis man lar seg irritere over hyttenaboen.

– En teknikk er å ta en indre beslutning, et oppgjør med seg selv. La oss si det er mange vannscootere utenfor hytta som suser frem og tilbake. De er egentlig ganske morsomme, og ungdommene gleder seg og alt er egentlig ganske fint, sier han.

Særnorsk fenomen

Han forteller at det er dokumentert at nordmenn har et helt spesielt forhold til natur.

– Det er derfor vi skaffer oss hytte, for å komme oss nærmere naturen. Hvis hytteplassen begynner å ligne på en by med et høyt aktivitetsnivå og mye folk, er det mange som ikke trives, sier han.

Han oppfordrer folk til å forsøke å ta seg en pause og stikke av litt hvis det blir for mye styr.

– De fleste opplever sommeridyll, gode minner og god stemning. Man har gode grunner til å glede seg i ferien, men blir det for tett eller for mye, stikk av litt, sier Skjæveland.

Forventer rekordmange henvendelser

Skulle det likevel oppstå konflikt er du ikke alene. Direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg sier til TV 2 at de forventer mange saker i sommer.

– Klassikerne er trær som skygger for solen, støy fra uteområder, bruksrett for vei og brygge, sier hun.

De får inn hundrevis av saker hver sommer som har med hyttefolk å gjøre.

– Vi har ikke noen egen kategori for hyttekonflikter, men nabokonflikter har vi rundt 700 saker i året. Totalt har vi 7500 saker i året både straffesaker og sivile saker. Hyttekonfliktene og nabokonfliktene kommer under sivile saker, sier Wilberg.

Hva krangler familiemedlemmer om når det gjelder hyttebruk?

– Det er jo alt fra hvor mye man skal drive med vedlikehold på hytta, hvor mye penger skal man legge i det og hvordan man skal fordele tiden. Her er det ofte personlige relasjoner mellom søsken i bunn som er viktig å ivareta. Derfor er det også viktig at de får en god dialog så klarer å opprettholde et godt familieforhold også, sier hun.

SOMMER: Direktør i konfliktrådet, Christine Wilberg forventer mange henvendelser i sommer.
SOMMER: Direktør i konfliktrådet, Christine Wilberg forventer mange henvendelser i sommer. Foto: Ole Gunnar Onsien / NTB scanpix

Slik kontakter man konfliktrådet

De har 550 meklere fordelt på tolv ulike konfliktråd over hele landet.

– Den som vil ha saken til konfliktrådet kontakter oss. Så kontakter vi den andre parten for å høre om den er interessert i et møte hos konfliktrådet. Når man får fått klarsignal for det kobler vi på en av våre meklere. Så har man samtaler med partene hver for seg før man får dem inn til et felles møte, sier Wilberg.

Hun forklarer at hele poenget er å skape forståelse av situasjonen fra begge parters side.

– Hele poenget er å få dem til å snakke sammen, skape en forståelse av situasjonen for begge parter. Helst skal de finne en løsning på hvordan de skal forholde seg til hverandre fremover slik at man finner tilbake til hytteidyllen, sier hun.