Ny rapport: Politiet får kritikk for håndteringen av terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen

PST eller politiet kunne i beste fall avverget angrepet.

Utvalget som har gransket politiet og PSTs innsats etter at Philip Manshaus angrep Al-Noor-moskeen i august 2019, la frem sin rapport torsdag.

Utvalget har vært ledet av den danske terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen, og i den over 200 sider lange rapporten får både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiets operative innsats knallhard kritikk:

27. juni 2019, samme dag som politidistriktene fikk opplyst muntlig at PST hadde endret sin vurdering av sannsynligheten
for et høyreekstremt terrorangrep i Norge fra «lite
sannsynlig» til «mulig», ble denne plansjen vist under en videokonferanse.
27. juni 2019, samme dag som politidistriktene fikk opplyst muntlig at PST hadde endret sin vurdering av sannsynligheten for et høyreekstremt terrorangrep i Norge fra «lite sannsynlig» til «mulig», ble denne plansjen vist under en videokonferanse. Foto: Faksimile fra rapporten

PST eller politiet kunne gjennom en bekymrings- eller avklaringssamtale med Manshaus i beste fall avverget angrepet.

I verste fall kunne en slik samtale ført til en intensivert radikaliseringsprosess, at angrepsplanleggingen ble mer fordekt og grundig, samt at angrepet ble mer dødelig, er evalueringsutvalgets knusende dom.

Burde satt bekymringssamtale

– Myndighetene kunne, og de burde nok også, ha tatt en avklaringssamtale, en bekymringssamtale, med Manshaus, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da granskingsrapporten ble lagt frem onsdag.

– Men her er det viktig å få fram at en slik samtale kan sende utviklingen til en person i ulike retninger. Den kan medvirke til å avbryte et radikaliseringsforløp, men den kan også medføre at radikaliseringen intensiveres, angrepsintensjonen forsterkes og planleggingen blir mer skjult, sa hun videre.

Utvalget tror imidlertid ikke terrorangrepet i Bærum kunne ha vært avverget hvis PST hadde behandlet tipset om Philip Manshaus annerledes.

– Kunne angrepet ha vært avverget dersom tipset om Manshaus hadde vært behandlet annerledes? Vårt svar er nei, formodentlig ikke, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da evalueringsrapporten ble lagt frem.

– Vi finner at håndteringen av tipset hos myndighetene var proporsjonalt til den bekymringen, og den informasjonen, som forelå, sa hun.

10. august i fjor skjøt 21 år gamle Philip Manshaus seg inn i Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Han var bevæpnet og ville drepe flest mulig mennesker.

Fikk tips i 2018

Manshaus hadde uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han viste også innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om ham et år før angrepet på moskeen.

– Sommeren 2018 mottok PST et tips fra en bekymret borger som blant annet beskrev Manshaus’ ytterliggående holdninger. Likevel kunne Manshaus den 10. august uhindret sette seg i sin stemors bil, utstyrt med våpen og kamera og med en intensjon om å drepe så mange norske muslimer som mulig, heter det i rapporten.

På grunn av ferietid og en stor saksmengde startet behandlingen av tipset om lag to uker etter at tipset ble mottatt.

I september 2018 ble Manshaus, i tillegg til å være registrert i PSTs etterretningssystem også registrert i Oslo-politiets oversikt over personer det var knyttet en radikaliseringsbekymring til.

Terrorangrepet i Bærum

* Klokka 16.07 lørdag 10. august 2019 fikk politiet melding om skyting i Al-Noor islamic Centre i Bærum.

* Da politiet ankom moskeen, fikk de kontroll på én gjerningsmann, Philip Manshaus (22). Han ble pågrepet med hjelp fra personer tilknyttet til moskeen. Ingen ble truffet av skuddene.

* Senere samme dag ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) funnet drept i en bolig på Eiksmarka i Bærum. Hun var stesøsteren til Philip Manshaus.

* Manshus har sittet i varetekt siden han ble pågrepet. Rettssaken startet i Asker og Bærum tingrett 7. mai og ble avsluttet 20. mai.

* Manshaus har erkjent handlingene han har stått tiltalt for, men ikke straffskyld. Han har påberopt seg nødrett.

* Manshaus ble torsdag 11. juni 2020 dømt til 21 års forvaring.

* 2. juli la et evalueringsutvalg frem en rapport om politiets og PSTs innsats i forbindelse med hendelsen.

(Kilde:NTB)

Rapporten peker også på manglende informasjonsflyt mellom PST og Oslo politidistrikt. De skriver følgende:

«At operasjonssentralen tidlig ble kjent med at gjerningspersonen var registrert av PST med mistanke om høyreekstreme holdninger skyldtes mer tilfeldigheter enn den planmessige organiseringen».

Hevet trusselnivået

PST hadde i en skjerpet trusselvurdering hevet trusselnivået seks uker før terrorangrepet i august 2019, men norske moskeer og andre trusselutsatte grupper fikk aldri beskjed, sa Dalgaard-Nielsen under pressekonferansen.

– Om lag seks uker før angrepet i Bærum endret PST sin vurdering av sannsynligheten for et høyreekstremt terrorangrep i Norge fra «lite sannsynlig» til «mulig». I samme trusselvurdering beskrev PST «masseskadeangrep utført av én person rettet mot samlingssteder for muslimer eller ikkevestlige innvandrere» som ett av de to mest sannsynlige angrepsscenarioene, fastslår rapporten.

Utvalgslederen mener også at politiet kunne vært raskere fremme da de ble varslet om angrepet. Utvalget er kritisk til den lange responstiden og synes at den burde og formodentlig kunne ha vært kortere.

– Det tok nesten 20 minutter for politiet å komme til Al-Noor moskeen 10. august 2019, heter det i rapporten.

Politipatruljen som var nærmest moskeen, ble forsinket av at de ble ledet feil av Google Maps.

Patruljen befant seg ved Steinsskogen gravlund, rundt 12 kilometer unna.

Ingen av de to betjentene var lokalkjente, og de måtte bruke karttjenesten Google Maps for å finne fram. Veien Google Maps viste, var imidlertid ikke den raskeste veien, og patruljen brukte rundt 20 minutter på å komme til Al-Noor moskeen.

Ifølge rapporten kunne patruljen trolig ha vært 4–5 minutter raskere på stedet dersom de hadde kjørt korteste vei.

Kritikk

Utvalget er kritisk til situasjonsforståelsen som rådet på operasjonelt nivå de første timene.

I lys av terrorangrepene på de to moskeene i Christchurch i mars 2019, synes utvalget at de første opplysningene om at en mann med «lys hud» og skytevåpen hadde trengt seg inn i en moské alene, burde ha ført til en annen forståelse av situasjonen og en sterkere reaksjon.

Politiet får også kritikk for sin kommunikasjon av angrepet ut til offentligheten. Utvalget skriver at Oslo politidistrikt var sene med å omtale handlingen som terror og brukte da formuleringen «forsøk på terror».

Utvalget anbefaler derfor at politiet i fremtiden bør være mer åpne i sin kommunikasjon.

– Politiet bør i sin kommunikasjon til befolkningen være så åpne som mulig så tidlig som mulig om svakheter ved egen innsats.

Utvalget skriver også at «da politiet hadde kontroll på stedet ga de informasjon via Twitter som i tilstrekkelig grad signaliserte dette.

Samtidig kommuniserte ikke Twitter-meldingene alvoret i hendelsen».

Ble overmannet

Manshaus ble overmannet av to eldre menn før han klarte å forårsake alvorlig skade.

– Den heltemodige innsatsen fra moskeens medlemmer var sammen med timingen for angrepet avgjørende for at ikke flere liv gikk tapt denne ettermiddagen, sier rapporten.

Før angrepet på moskeen drepte Manshaus sin 17 år gamle stesøster. I juni i år ble Phlip Manshaus dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år.

Hadde inspirasjonskilde

Under rettssaken forklarte Manshaus at han var overrasket og skuffet over at det ikke var flere mennesker til stede i moskeen.

Han viste i retten til manifestet til Brenton Tarrant, som drepte 51 mennesker i en moské på New Zealand i mars i 2019. 22-åringen betegnet dette som en viktig inspirasjonskilde.

Manshaus søkte om medlemsskap i naziorganisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen», og sa også at han er holocaust-fornekter.

Tar selvkritikk

Oslos politimester, Beate Gangås, mener at responstiden skulle ha vært kortere da de fikk melding om moskeangrepet.

– Det er ingen tvil om at responstiden skulle ha vært kortere, sier politimester Gangås på en pressekonferanse etter at rapporten ble presentert torsdag.

– Det var flere uheldige omstendigheter som gjorde at utrykningen tok for lang tid, sier Gangås.

Hun nevnte også en rekke punkter der oslopolitiet i etterkant av angrepet har tatt initiativ til å forbedre seg, blant annet innen tipshåndtering, utveksling av etterretning og i samhandlingen med PST. (TV 2/NTB)