FÅR STØTTE: Anne Bleiklie får støtte fra flere politikere etter at hun fikk avslag på søknad om stebarnsadopsjon.
FÅR STØTTE: Anne Bleiklie får støtte fra flere politikere etter at hun fikk avslag på søknad om stebarnsadopsjon. Foto: Privat

Flere politikere ber om lovendring som gjør Anne til forelder for sin sønn

Anne får ikke bli juridisk forelder til sønnen sin Pål. Nå ber Ap, SV og Sp om at regjeringen finner en løsning for familier i Annes situasjon.

Etter TV 2 skrev om ekteparet Marthe Burgess og Anne Bleiklie, hvor Bleiklie ikke fikk bli juridisk forelder til sitt tredje barn Pål, reagerer flere stortingspolitikere på adposjonsreglene.

Flere politikere har sendt inn skriftlig spørsmål til Barne- og familieministeren hvor de stiller seg kritisk til dagens adopsjonsregler.

– Hull i lovverket

Tuva Moflag i Arbeiderpartiet spør:

«Hvordan kan man forsvare, ut i fra et likebehandlingsperspektiv, at ett av tre barn til et likekjønnet par får avslag om stebarnsadopsjon?»

Hun syns reglene bør endres.

REAGERER: Tuva Moflag (Ap) er en av politikerne som reagerte sterkt da hun leste om Bleiklie og sønnen.
REAGERER: Tuva Moflag (Ap) er en av politikerne som reagerte sterkt da hun leste om Bleiklie og sønnen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

– Dette er grunnleggende urettferdig for mor og barn. En så åpenbar forskjellsbehandling blant tre barn. Jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares, sier Moflag.

Ekteparet vil ikke oppgi hvem som er donor, i frykt for at han kan bli juridisk ansvarlig for barnet, og siden unnfangelsen ikke skjedde gjennom en klinikk, er det kun Marthe Øidvin Burgess som fødte sønnen registrert som mor.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant i familie- og kulturkomiteen, Anette Trettebergstuen sier de vil be regjeringen finne et forslag til løsning så fort Stortinget åpner.

– Her er det et hull i lovverket som må tettes, mener hun.

– Det er absurd at det ikke lar seg gjøre fordi de har gjort det «gratis». Hadde det vært en mann hadde han automatisk blitt oppført som far ved fødsel. Vi må finne en mekanisme som gjør at man godkjenner dette selv om det er gjort hjemme, sier Trettebergstuen.

- ABSURD: Anette Trettebergstuen (Ap).
- ABSURD: Anette Trettebergstuen (Ap). Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

– Må finne andre måter

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) påpeker at barnets rett til å vite sitt opphav er veldig viktig for Senterpartiet, men at det bør finnes en måte å sikre dette på uten at biologisk far skal risikere juridisk ansvar.

Anne og kona har valgt å løse dette ved at venner og familiemedlemmer har skrevet under på et dokument som sier de skal sørge for at sønnen får vite hvem donoren er senest innen han fyller 18 år.

– Regelverket har nå kun én måte å sikre at barnet får info om opphavet. Vi må finne andre måter som sikrer det. At man skal straffes ved å ikke få rettigheter fordi man har valgt en billigere, enklere løsning enn å gå til klinikk, blir helt feil, sier Sem-Jacobsen.

Hun tenker seg for eksempel en ordning der man kan tinglyse en avtale slik at barnets rett til kunnskap om eget opphav er sikret.

Anne Bleiklies forslag om et register der man kan oppgi donor uten at han risikerer juridisk ansvar, stiller hun seg også positiv til.

– Jeg ser at de som nå har gitt avslag har stort fokus på barnets beste og omsorgssituasjonen, men jeg klarer ikke se at den forskjellen mellom søsknene er til barnets beste. Det koker heller ned til unnfangelsesmåten slik reglene er nå.

Trenger fortsatt Pride

Når en mann får barn blir han automatisk ført opp som far i fødselsattesten om han er gift med barnemor gjennom en regel som heter Pater Est. Freddy André Øvstegård (SV) mener kvinner burde ha den samme rettigheten.

Han sitter i familie- og kulturkomiteen på stortinget, og sier dette er et trist eksempel på hvorfor Pride fortsatt er nødvendig.

– Det er utrolig trist og se at vi ikke har kommet lenger enn det i Norge i 2020. At vi fortsatt ikke har familiepolitikk som passer mangfoldet.

– Skal tilpasses dagens samfunn

Konstituert barne- og familieminister, Ida Lindtveit Røse (Krf).
Konstituert barne- og familieminister, Ida Lindtveit Røse (Krf). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Konstituert barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (Krf) sier at Barnelovutvalget skal gå gjennom barneloven og vil komme med forslag til en barnelov som er bedre tilpasset dagens samfunn.

– Utvalget skal blant annet se mer overordnet på forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og økt samhandling på tvers av landegrenser, sier ministeren.

Hun legger til at regjeringen vil komme tilbake til denne problemstillingen når de skal følge opp forslagene som kommer fra Barnelovutvalget 1. november i år.

Gir håp

Reaksjonene fra politikerne får Bleiklie til å juble.

– Det er overveldende at noe som var litt frustrasjon på Facebook kan føre til så mye støtte. Vi var forberedt på å få blanda tilbakemeldinger, men vi har faktisk ikke fått noe negativt, sier Bleiklie.

Hun håper det blir lettere for par i deres situasjon fremover.

– Nå som vi fikk endelig avslag er det viktigste at dette endres for alle andre, men vi har et håp om at vi kan få søke igjen om reglene endres, sier hun.