Vi bulker mer og mer - og reparasjonskostnadene øker.
Vi bulker mer og mer - og reparasjonskostnadene øker. Foto: iStock/RobertCrum

Derfor blir dette bare dyrere og dyrere

Mindre oppretting og mer utskiftning.

Mange nye biler er søkklastet med avansert teknologi. Dette gjelder ikke minst sikkerhetssystemer, de senere årene er det førerstøttesystemer som har utviklet seg aller raskest. Selv rimelige små biler har i dag slike systemer så og si fra A til Å.

Som alt annet, har også denne utviklingen en pris. Baksiden av medaljen heter dyrere skadereparasjoner. Offisielle tall fra Finans Norge viser at prisen på en snittskade for personbil har steget fra 11.692 kroner i 2000 – til 16.253 kroner i 2019. Finans Norge er finansnæringens hovedorganisasjon, og representerer om lag 240 finansbedrifter, deriblant forsikringsselskapene.

Samtidig med at snittprisen for skadereparasjon har steget kraftig, har antall meldte kaskoskader tilnærmet eksplodert – fra 197.285 i 2000 til skyhøye 333.427 meldte i 2019. En følge av dette, er at også erstatningsutbetalingene har økt kraftig, fra knappe 3 milliarder i 2000 til 7,8 milliarder i fjor.

Vil fortsette å øke

– Vi har sett økende snittpris for skadereparasjon over en årrekke, og trolig vil denne utviklingen fortsette, sier fagsjef Tor Simonsen i Norges Bilbransjeforbund, til Broom.

– Både snittpris og antall skader øker og øker. Hvis man ser nærmere på trendlinjene her, så ser det ut til at disse vil fortsette å peke oppover ennå noen år fremover.

Så mye koster bulken deg

Skaden trenger ikke å se stor ut, likevel kan regningen bli høy.
Skaden trenger ikke å se stor ut, likevel kan regningen bli høy.

Utsatt plassering

– Hvorfor blir skadereparasjonene så mye dyrere?

– Det er mange grunner til dette. Bildet er dessuten veldig sammensatt, med store forskjeller mellom enkeltsegmenter og merker og modeller. Uansett er den teknologiske utviklingen en veldig viktig faktor. Jaget etter stadig mer avanserte sikkerhets- og førerstøttesystemer har ført med seg en masse avansert teknologi med tilhørende avanserte komponenter, som både er dyrere å produsere og dyrere å skifte ut.

– En del av disse komponentene sitter dessuten ofte veldig utsatt til på yttersiden av bilen, og utgjør dermed ofte det første treffpunktet når uhellet er ute. Ved en kollisjon er det dermed nesten uunngåelig at slike deler ryker. Samtidig er ofte den fysiske skiftingen av slike komponenter ekstra tidkrevende, noe som øker timeforbruket, forteller Simonsen.

– Flere grunner til at skadereparasjoner blir dyrere, sier fagsjef Tor Simonsen i Norges Bilbransjeforbund.
– Flere grunner til at skadereparasjoner blir dyrere, sier fagsjef Tor Simonsen i Norges Bilbransjeforbund. Foto: Frank Williksen

Økte kompetanse-krav

– Det er slik at på mange modeller består en støtfanger av langt flere komponenter enn før, på grunn av alle de nye og avanserte systemene som skal være med.

Utover at selve støtfangeren koster mer, øker også den arbeidstiden som medgår, sier Tor Simonsen. Han understreker at mer avansert teknologi også øker skadeverkstedenes krav til kompetanse.

– Ja, det er ikke tvil om at skadeverksteder i dag må investere mer enn før, både i oppdatering av kompetanse og utstyr. Kostnadene med å drive et karosseriverksted er derfor blitt mye høyere enn tidligere. Dette er selvsagt en følge av den økende kompleksiteten i dagens biler.

De er bittesmå – og du må få dem bort før de skader bilen

Mer utskiftning - mindre overflateretting

– Dette slår inn på timeprisen og dermed reparasjonskostnaden, og er mye av forklaringen på økt pris for snittskaden. Samtidig har det blitt mye mindre rom for å velge egne enklere løsninger. Før kunne man til en viss grad bytte ut en mindre del av en karosseridel – nå må man på en helt annen måte følge bilfabrikkens reparasjonsveiledning. Bakgrunnen for dette, er at bilen skal være like sikker etter reparasjon, som den var da den kom ny fra fabrikken. Det vi ser i dag, er derfor en vesentlig større andel utskiftning av deler og tilsvarende mindre andel overflateretting.

– Har koronakrisen påvirket dette?

– Vi har hørt at andelen overflateretting har økt igjen de siste månedene. Dette kan skyldes frykt for dårligere tilgang på deler og derfor større behov for å rette og reparere deler. Når det gjelder deletilgangen, ser det ut til at den frykten mange hadde i utgangspunktet var lite begrunnet. Tilgangen på deler har absolutt vært bedre enn fryktet, sier Tor Simonsen i NBF til slutt.

Avslørte nettverk av ulovlige verksteder

Video: Her smeller Teslaen rett inn i lastebilen