Jorun Stiansen: – De kom på døra og skulle ta oss

GOD KVELD NORGE (TV 2): Under oppveksten fikk Jorun Stiansen (36) kjenne på vonde og ubehagelige situasjoner i sammenheng med rasisme.

I 1984 kom Jorun Stiansen til Norge etter å ha blitt adoptert fra Colombia. Oppveksten i den lille byen Vennesla skulle ikke bare bli rosenrød for 36-åringen.

– Det har preget meg, forteller Stiansen i et intervju med God kveld Norge.

Etter dødsfallet til amerikanske George Floyd, gikk en hel verden inn for å demonstrere mot politivold og rasisme. Også i Norge var reaksjonene mange og flere demonstrasjoner ble satt i gang rundt om i landet.

Skulle banke broren

– På 80-tallet var det ikke overflod av barn i Vennesla som var adopterte fra et annet land. Mamma har fortalt at det har vært ulike tilfeller der folk var både skeptiske og hadde en negativ holdning til at hun skulle til Colombia og hente sønnen sin, min bror. Så kom jeg også til Vennesla, forteller hun.

Stiansen forteller videre om en rekke ubehagelige hendelser.

– Jeg husker første gang jeg ble kalt noe veldig stygt på gata i Vennesla, da var jeg 6 år, forteller hun.

Den tidligere Idol-vinneren forteller også at broren opplevde å bli truet.

– Han hadde det nok tøffere enn meg. Jeg husker det kom folk fra Mosby i gjenger på 12-13 stykker og skulle banke han, forteller hun.

På et tidspunkt kom det flere hjem på døra til familien.

– Vi hadde folk hjemme hos oss som skulle ta både meg og min bror. Vi ble hatet og ble fortalt at vi ikke skulle være i Vennesla. Vi var svarte skitne brune og stygge, forteller hun.

Ble i hjembyen

God kveld Norge møter Stiansen i Grimstad, ikke langt fra hjembyen Vennesla. Her bor hun med samboeren Egil Furre i en lelighet midt i den lille byen.

Hjemme hos Jorun Stiansen: – Dette har jeg aldri vist noen før

Stiansen flyttet hjem etter at hun gikk på en psykisk smell da hun vant Idol tilbake i 2005. Siden har hun blitt værende.

Paret driver blant annet en egen wakeboard-park, ettersom Furre er tidligere norgesmester i vannsporten.

– Vi trives veldig godt her, smiler Stiansen.

Kom gråtende hjem

På tross av alle de rasistiske opplevelsene, er Stiansen glad for å ha fått god støtte fra familien.

– Mamma har alltid vært åpen hvis det var noe. Jeg kunne komme gråtende hjem noen ganger, forteller hun.

Stiansen har engasjert seg mye i temaet og jobber nå med en kampanje for «Voksne for Barn».

– Vi skal være klar over at hverdags-rasismen finnes. Det er barn på skolen ned i 6-7 årsalderen som sitter og gråter og har lyst å rive av huden sin fordi de blir kalt stygge ting. Da må voksne og lærere tørre å gå inn i det og adressere og forebygge, forteller hun og legger til;

– Familien min har vært flink til å alltid vise at man skal være stolt av hvordan man ser ut og hvor man kommer fra. Så jeg er glad jeg har klart å bevart det, selv om jeg fikk høre at jeg ikke var verdt noe, forteller hun.